Navmotor
En navmotor er en elektrisk motor montert i navet på et hjul, og kan ha direktedrift eller planetgir,[1] samt regenerativ bremsing og elektrisk motorstyring.[2] Sammenlignet med konvensjonelle motorer kan de erstatte drivverk med drivakslinger, girkasser og konvensjonelle bremser.
De brukes på mange elsykler og motorsykler,[3] og har også blitt brukt på enkelte busser.[4] Mindre navmotorer er veldig vanlige i industrien, for eksempel i drivhjul for samlebånd.
Navmotorer har også blitt utviklet for biler[5] og har blitt demonstrert på mange konseptbiler. Den første produksjonsbilen med navmotor er MW Motors Luka EV som kom i 2010-årene og har 50 kW effekt (4×12.5 kW) og firehjulsdrift.[6] Navmotorer har blitt foreslått som tiltak for å hybridisere biler med forbrenningsmotor for å øke effisiensen og senke drivstofforbruk for kjøretøy, siden fossile biler særlig er ineffisiente ved start og stans.[7]
Motortyper
[rediger | rediger kilde]Navmotorer kan utformes på flere måter, og det er tre vanlige konfigurasjoner:
- En børsteløs aksialfluksmotor (genererer fluks parallelt med rotasjonsaksen) har typisk statorviklingene klemt mellom to skiver med magneter, og anses som den minst praktiske typen
De to andre konfigurasjonene er begge radialfluksdesign (genererer fluks vinkelrett med rotasjonsaksen) med motormagneter festet til rotoren:
- Innerrotor, en børsteløs radialfluksmotor hvor rotoren er inni statoren (likt som i en konvensjonell elmotor)
- Ytterrotor, en børsteløs radialfluksmotor hvor rotoren er utenfor statoren, hvilket kan gi økt dreiemoment
Navmotorer i fortsatt i utvikling, og ingen konfigurasjon har blitt standard.[8]
Dreiemoment og behov for gir
[rediger | rediger kilde]Elektriske motorer har størst dreiemoment ved oppstart, hvilket gjør dem ideelle for kjøretøy ettersom de også trenger mest dreiemoment ved start fra stillestående. Siden elmotorer har maksimalt dreiemoment idet den begynner å rotere trengs heller ikke flere gir. Det kan imidlertd være nødvendig med et reduksjonsgir,[9] selv om noen motorer kan brukes med direktedrift.
Bruk på sykler
[rediger | rediger kilde]Navmotorer er stadig vanligere på elektriske sykler og elektriske scootere i enkelte deler av verden, særlig Asia.[10][11]
Bruk på biler
[rediger | rediger kilde]I likhet med konvensjonelle elbiler med en motor per hjul kan navmotorer i biler muliggjøre individuell hjuldrift, og derav datastyrt individuell justering av bremsebalanse, blokkeringsfrie bremser og antiskrens.
-
Citroën C-Métisse, en konseptbil med navmotor fra 2006
-
Konsept-elbilen PML Mini QED fra 2006 med en motor i hvert hjul.[14] PML laget også en elektrifisert Ford F-150 pickup i 2008.[15]
-
MAZ-7907, en sovjetisk prototyp mobil rakettrampe med én elmotor i hvert hjul
Ufjæret masse
[rediger | rediger kilde]På kjøretøy med hjuloppheng er den største ulempen med navmotorer økt ufjæret masse. Økt ufjæret masse kan gi dårligere kjøreegenskaper og går ut over demperne sin evne til å absorbere støt. For kjøretøy med demping er det derfor et viktig designmål å redusere hjulets vekt, for eksempel ved å redusere massen til elmotoren i navet. Nyvinninger i elektrisk motorteknologi for å redusere stålmengden har vært å bruke et kjerneløst design med Litz-spiralviklinger for å redusere virvelstrømtap.
En annen måte å redusere hjulets masse kan være å erstatte frittstående bremser med en navmotor av samme masse og bruke denne som regenerativ brems, hvilket gjør at den ufjærede massen i praksis ikke økes. Regenerativ bremsing kan gi en bil som kan bremse inntil 1 g[16] (som er bedre enn de fleste produksjonsbiler som kan bremse inntil 0.8 g[17]). Et eksempel er navmotoren Michelin ActiveWheel først ble brukt på konseptbilen Heuliez Will, og hadde en ufjæret masse på 35 kg på forakslingen. Dette kommer gunstug ut sammenlignet Renault Clio som har 38 kg ufjæret masse på forakslingen.[18]
Forskning fra Protean Electric og Lotus har funnet at de fleste negative effektene av økt ufjæret masse kunne elimineres ved å legge til mer demping, og at evnen til å utnytte dreiemomentvektorering faktisk forbedrer bilens kjøreegenskaper såpass mye at den samlede effekten var positiv.[19]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Geared Hub Motors Vs Gearless Hub Motors». www.ebikeschool.com. Besøkt 24. juni 2023.
- ^ James Holloway (20. februar 2012). «Hiriko - the fold-up electric two-seater set for 2013». Gizmag. Besøkt 26. juli 2012.
- ^ «electric motorcycle». Besøkt 31. august 2019.
- ^ «Wheel Motors to Drive Dutch Buses». Technology Review. Besøkt 23. november 2009.
- ^ «A new type of engine for electric cars». The Economist. 11. juli 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 31. august 2019.
- ^ «Luka EV». MW Motors. Besøkt 12. september 2016.
- ^ Phelan, Hayden; Alahakoon, Sanath (26. september 2021). «Hybridization of Conventional Cars Using Retrofitted Wheel Hub Motors». 2021 31st Australasian Universities Power Engineering Conference (AUPEC). IEEE. doi:10.1109/aupec52110.2021.9597711. Besøkt 24. juni 2023.
- ^ «Designing In-Hub Brushless Motors». machinedesign.com.
- ^ «the rad power electric bike is part moped and part cargo bike». Besøkt 31. august 2019.
- ^ «Information about Hub Motors». Arkivert fra originalen 9. februar 2008.
- ^ «Rear Hub Motors, Electric Vehicle Propulsion Systems, Phoenix, RoadRunner, Sparrow Hub Motors». Arkivert fra originalen 20. oktober 2006.
- ^ «History of Hybrid Vehicles». HybridCars.com. 27. mars 2006. Arkivert fra originalen 4. september 2009. Besøkt 21. mars 2010.
- ^ «1900 Lohner-Porsche Mixte Voiturette - Images, Specifications and Information». Ultimatecarpage.com. Besøkt 17. januar 2023.
- ^ «Mini QED». www.klikk.no (på norsk). 18. september 2006. Besøkt 24. juni 2023.
- ^ «Test drive of new in-wheel electric motored pickup truck». Besøkt 31. mai 2011.
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=i1uTR-8KarE. Besøkt 27. mai 2020.
- ^ «Vehicle Acceleration and Braking Parameters». copradar.com. Besøkt 24. juni 2023.
- ^ Lepisto, Christine. «Michelin Unveils Active Wheel in Affordable Electric Car».
- ^ Whitehead, Andrew; Hilton, Chris. «In-Wheel Motors Roll Again». IEEE Spectrum (July 2018): 27. «The Lotus engineers were able to eliminate much of the effect of the added unsprung mass by using slightly more suspension damping. What's more, they found that when that unsprung mass came from actual motors attached to the wheels, the ability to power each side of the car independently improved the car's handling substantially. We've now carried out similar studies on other vehicles. And in all cases, we've found that once the dampers are retuned and we add individual wheel control, the net effect on the vehicle's handling is for the better. So unsprung mass really isn't a showstopper after all.»