Hopp til innhold

Musikk for bryllup og begravelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Musikk for bryllup og begravelser
Lena Endre var Sara
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår2002
Prod.landNorsk
Svensk
Lengde1 t. 37 min.
Bak kamera
RegiUnni Straume
ProdusentEdward A. Dreyer
Tom Remlov
–––
Kerstin Bonnier
(co-produsent)
ManusforfatterUnni Straume
MusikkGoran Bregović
SjeffotografHarald Paalgard
KlippTrygve Hagen
Foran kamera
MedvirkendeLena Endre
Bjørn Floberg
Goran Bregović
Annen informasjon
FilmformatFarger
Prod.selskapChristiania Film A/S
–––
Samproduksjonsselskaper:
Norsk Film A/S
AB Svensk Filmindustri
Unni Straume Filmproduksjon A/S
–––
Distribusjon:
SF Norge
Premiere23. august 2002
(Norge)
14. februar 2003
(Sverige)
Eksterne lenker

Musikk for bryllup og begravelser er en norsk dramafilm fra 2003 i regi av Unni Straume, som også skrev manus.[1] Filmen ble skrevet for den svenske Lena Endre,[2] som til takk fikk Amandaprisen 2003 for beste kvinnelige hovedrolle.

Forarbeide

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble spilt inn forsommeren[3] 2001 på Jar ved Bærum i lokalene til Norsk Film som ble nedlagt samme året. hvilket igjen utløste ekstraordinær støtte fra Fritt Ord på 1 million kroner.[4]

- Jeg er kjempeglad; det var bare dette som manglet

Unni Straume til Aftenposten da hun fikk høre om pengestøtten.[4]

Ellers var 11 av de 17 millionene finansiert av Audiovisuelt Fond.[5] Filmen åpnet Filmfestivalen i Haugesund i 2002,[6] og ga også Straume en fjær i hatten til den 59. Filmfestivalen i Venezia, kategorien Upstream (nyskapende samtidsfilm).[7] Filmen var fullfinansiert, sa Straume da Christiania Film gikk konkurs i 2004.[8]

Filmens handling

Sara er en svensk forfatter med suksess, gift med den norske arkitekten Peter Strøm som har tegnet villaen ved havet de bor i. Etter at barnet deres dør, skilles de og hun overtar villaen fordi hun har solgt så mange bøker. Sara får langsomt tilbake lysten til å leve og møte andre mennesker som liker magedans. Hennes nyeste selvbiografiske bok har solgt godt, så hun trenger ikke leie ut kjellerleiligheten til en jugoslavisk (serbisk) flyktning, musikeren Bogdan. Men hun vil ha liv i huset.[1]

Eks-mannen Peter kommer på besøk og vil overnatte fordi da blir det nært sykehuset han skal undersøkes på neste dag. Peter blir ikke glad når han ser at Sara har hengt opp et bilde som ikke passer, og sier han har svulst på hjernen. Men så skyter han seg i kjellertrappen, og Sara kommer i kontakt med to av de mange (viser det seg) kvinnene i hans liv: Den nye hustruen Helen (en kjent engelsk fotomodell som er gravid med hans barn) og den svenske elskerinnen Kaja, som var én av hans studenter.[1] De tre prøver å vaske vekk blodet, men så kommer Bogdan med sigøynerorkesteret sitt og det blir full fest. Sara rømmer fra alt bråket (og blir glad i Kristoffer Joner), men så neste dag spiller de plutselig i begravelsen og det hele slutter med at Sara også blir glad i Bogdan som slår hull i kjellerveggen.

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Etter premieren ved Filmfestivalen i Haugesund 18. august 2002, uttalte Klassekampen at filmen var publikumsvennlig, mye mer utadvendt og lettforståelig enn Straumes tidligere filmer.[9] Dagsavisens Brita Møystad Engseth mente endog filmen var overtydelig, og ga den 2 av 6 stjerner, også fordi filmen var «uferdig og umoden».[10] Avisa Nordlys derimot, anså den for kaotisk og for komplisert til andre enn et voksent publikum.[11] Åpningsscenen med Fredrik Skavlan som gravende journalist var ifølge Dagens Næringsliv lite troverdig.[12] Bergens Tidende fant filmen filmteknisk lekker, men at regissørens perfeksjonisme gikk på bekostning av innholdet.[13] Også Dagbladet syntes filmen var lekker men tematisk banal og statisk (3 av 6).[14] VG skrev at filmen var totalt uinteressant.[15] Den tekniske utførelse ble av Per Haddal beskrevet som «musikalsk», idet han tror Straume kan bli en nordisk filmkunstner av format.[16]

Etter visningen ved Filmfestivalen i Venezia den 3. september 2002, fikk Straume stående applaus fra nesten alle fullsatte 1 300 seter i Sala Grande. Tilstede var også utenriksreporter Åsne Seierstad som uttalte at filmen var en «nydelig og stemningsfull film».[17] Dessverre ble Straume slått av kinesiske Tian Zhuangzhuang.[18]

Etter et besøk i Toronto ble det varslet noe interesse internasjonalt for å kjøpe filmen,[19] som i Norge solgte dårlig, bare 9 000 per 21. september.[20] Samtidig som filmen nomineres til Nordisk råds pris for beste nordiske film, uttaler Norsk Filmfonds filmkonsulenht Erlend Loe i filmbladet Rushprint at Straume «burde ha blitt oppfordret til å gå flere runder [ med manus ] før pengene ble bevilget».[21] Straume ble rasende.[22] Forfatteren Lars Saabye Christensen sa til debatten at filmen «gjorde uhyre sterkt inntrykk på meg og jeg er glad for at det kan lages slike filmer i Norge»,[23] filmskaper Margaret Olin mente Loe burde ringe til Straume,[24] og Liv Ullmann følte det var uhøflig av Loe å kritisere Straume mens filmen fortsatt gikk på kino.[25]

Det var før filmen av Robert Redford ble valgt ut til Filmfestivalen i Sundance,[26] og at filmen ble solgt til fire land (Italia, Tyskland, Polen og Tyrkia) under film- og TV-messen i Milano.[27] Filmen tok publikumsprisen ved den nordiske filmfestival 2003 i franske Rouen,[28] og ga Amandaprisen 2003 til Lena Endre for beste kvinnelige hovedrolle.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Musikk for bryllup og begravelser». Norsk filmografi. Nasjonalbiblioteket . Besøkt 13. juli 2016. 
  2. ^ At den er skrevet til Lena Endre er nevnt i Vidar Kvalshaug sin artikkel Lena Endre i ny norsk film Fra «Troløs» til hemningsløs i Aftenposten den 4. mai 2001, der det også fremgår at Andre og Straume har kjent hverandre lenge.
  3. ^ At det var vår/sommer 2001 er nevnt på anmeldelsen fra filmweb.no.
  4. ^ a b Lars Ditlev Hansen, Straume får én million fra Fritt Ord i Aftenposten den 26. februar 2001.
  5. ^ Ellen Margrethe Sand, 8 mill. til Diesen i VG den 23. mars 2001.
  6. ^ Straume åpner i Haugesund den 11. juni 2002.
  7. ^ Unni Straumes film til Venezia i NTB tekst den 30. juli 2002.
  8. ^ "Filmen var fullfinansiert" i Dagens Næringsliv den 10. juni 2004.
  9. ^ Guri Kulås, Morosam og melankolsk i Klassekampen den 19. august 2002.
  10. ^ Brita Møystad Engseth, Banal og overtydelig i Dagsavisen den 19. august 2002.
  11. ^ Marit Rein, Fra orden til kaos i Nordlys den 19. august 2002.
  12. ^ Øyvor Dalan Vik, Snakkespill ved sjø i Dagens Næringsliv den 19. august 2002.
  13. ^ Astrid kolbjørnsen, Lekkert-lekkert, men snodig-snodig i Bergens Tidende den 19. august 2002.
  14. ^ Liv Jørgensen, Utstudert i Dagbladet den 19. august 2002.
  15. ^ Jon Selås, Fjetrende tomhet i VG den 19. august 2002.
  16. ^ Per Haddal, Lysere Straume, lysende Endre i Aftenposten den 19. august 2002.
  17. ^ Bente Frøytlog, Goran Bregovic stjal showet i Dagbladet den 4. september 2002.
  18. ^ Antikatolsk film vant Gulløven i Venezia fra NTB teksttjeneste den 8. september 2002.
  19. ^ Lars Ditlev Hansen, Vil ha Straume-film i Aftenposten den 14. september 2002.
  20. ^ Straume-film flopper i Dagens Næringsliv den 21. september 2002.
  21. ^ Osman Kibar, Slakter Straume-film i Dagens Næringsliv den 16. oktober 2002.
  22. ^ Sigmund Sørensen, Unni Straume raser mot filmkonsulent Erlend Loe: - Finn deg ny jobb i Dagbladet den 18. oktober 2002.
  23. ^ Forsvarer Straumefilm i Dagens Næringsliv den 22. oktober 2002.
  24. ^ Olin ber Erlend Loe beklage i Dagens Næringsliv den 26. oktober 2002.
  25. ^ Direkte uhøflig av Loe i Dagbladet den 3. november 2002.
  26. ^ Julie S. Werenskiold, Straumes revansj i Dagsavisen den 23. januar 2003.
  27. ^ Osman Kibar, Straume-film til fire land i Dagens Næringsliv den 14. november 2002.
  28. ^ Internasjonal ros til Straume-film i NTBtekst den 24. mars 2003.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata