Hopp til innhold

Moses

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Moses» har flere betydninger.
Moses
Hebraisk: Moshé (משֶׁה mo:'še)
Gresk: Mōÿsēs (Mωϋσῆς)
Latin: Moyses
Arabisk: Mousa, Musa ( موسىٰ 'mūsā)
«Moses knuser lovtavlene», maleri av Rembrandt 1659
Født1393 f. Kr. [trenger referanse]
Gosen, Det gamle Egypt
Død1273 f. Kr. [trenger referanse]
Nebo berg, toppen av Pisga-fjellet
BeskjeftigelseReligiøs sagnskikkelse, jødisk profet, budbringer og lovgiver i jødedommen, kristendommen og islam
Embete
EktefelleSippora
Tharbis
FarAmram
MorJochebed
SøskenAron
Mirjam
BarnGersjom[1]
Elieser[2]
NasjonalitetIsraelitt
Moses på Commons

Moses (hebraisk: מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.

Moses skal ha ledet israelittene på flukten fra trelldommen i Egypt («utferden fra Egypt») og den strevsomme ferden gjennom Sinaiørkenen til «det lovede land». Moses skal underveis ha mottatt De ti bud og andre lover, og flokken han ledet, inngikk en pakt på Sinaifjellet med én guddom kalt Jahve. Jødene mener at dette skjedde på Sinaifjellet, mens samaritanerne viser til fjellet Gerisim. Toraen inneholder Moses' livsløp frem til hans død i Moabs land, 120 år gammel.[3]

Historisk forskning anser disse fortellingene som sagn og legender.[4] Særlig troende jøder, kristne og muslimer hevder likevel at Moses virkelig har levd omkring 1200 f.Kr. Hans liv og virke skildres i 2. til og med 5. Mosebok.

Moses regnes som en av de viktigste personene i de abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam. Han mottok påbudet om monoteisme, som var uvanlig på den tiden, og nedskrevet som det første bud. Men selv om 2. og 4. Mosebok stort sett handler om Moses, nevnes han knapt i resten av det gamle testamente (GT). Av profeter før fangenskapet i Babylon er det bare to som nevner ham; begge levde på 700-tallet f.Kr. Hosea i kap. 12,14: «Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet voktet han dem.»[5] Mika i kap. 6,4:«For jeg førte deg opp fra Egypt og fridde deg ut fra slavehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam i spissen for deg.»[6]

Moses' navn

[rediger | rediger kilde]

Stavemåten «Moses» stammer fra den greske formen Μωυσής, som igjen stammer fra det hebraiske navnet Moshe. Moshe kan oversettes «trukket opp av vannet»: «For jeg har trukket ham (meshitihu) opp av vannet.» Faraos datter fant Moses i sivet ved Nilen, dit hun var gått for å bade.[7] Bokstaven s ble tilføyet i det hebraiske navnet ettersom greske guttenavn normalt ikke ender på en vokal. Eksempler på andre navn som følger denne regelen, inkluderer hebraisk Tobia som blir til Tobias, Mathia som blir til Mathias, og Josva som blir til Jesus.

Moses' navn kan også stamme fra egyptisk moses, som betyr «sønn», basert på likheten med andre egyptiske navn som Tuthmoses og Ramses, som betyr henholdsvis «sønn av Tuth» og «sønn av Ra».[8]

Moses i Bibelen

[rediger | rediger kilde]

Oppvekst

[rediger | rediger kilde]
Freske av Moses som blir funnet i Nilen. Dura Europos.

2. Mosebok 2,1 forteller ikke annet om Moses' foreldre enn at de var levitter, av Levis stamme, og fikk en sønn. Senere fortelles at sønnen var Moses. 2. Mos 6,18-20 forteller at faren hans var sønn av Kehat,[9] en av levittenes tre klaner, og at Moses' far Amrar giftet seg med sin fars søster Jochebed. Slike nærskyldte ekteskap ble senere forbudt i Moseloven.[10] Moses' mor het Jochebed, et navn som betyr «Jahve er herlighet». Slik er hun den første i Bibelen med et navn som inneholder leddet Ja- (for Jahve). Hvis moren hans var oppkalt etter Jahve, må Moses ha kjent dette gudenavnet fra henne.[11]

Moses' tilknytning til Levis stamme er en sen tradisjon og trolig en sammenblanding av en stamme som ble kalt Levi, og det levittiske presteskapet. Retts- og kulttradisjoner knytter Moses til helligstedet i oasen Kadesj (Ain el-Qudeirat),[12] og kanskje har medlemmer av oasens presteskap slått seg sammen med en av de nomadiske stammene og blitt med dem på vandringene deres. Dermed har de vært bærere av en opprinnelig Jahve-kult. De nokså få gangene Moses nevnes i GT utover i ørkenberetningene, er oftest i Krønikebøkene som nettopp henter stoff fra prestenes og levittenes miljø.[13]

Moses ble født da farao angivelig hadde beordret at alle guttebarn født av israelitter i egyptisk fangenskap, skulle druknes i Nilen. Moses' mor la i stedet sønnen sin i en kurv flettet av papyrusrør,[14] som hun lot drive nedover Nilen. Da faraos datter badet der, fant hun kurven med spedbarnet, og tok ham til seg; «gutten ble en sønn for henne». Hun ga ham navnet Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet»[15] (hebraisk: moshe = «av vannet»).[16] Vel snakket ikke faraos datter hebraisk, men navnet hørtes også egyptisk.

Sagn om spedbarn som etterlates i en kurv og driver nedover en elv, fortelles også om Sargon den store, Romulus og Remus og hinduguden Karna i Mahabharata.

Voksenliv

[rediger | rediger kilde]

Moses vokste dermed opp ved faraos hoff. Som ung mann så han en dag hvordan en av faraos soldater mishandlet en israelittisk arbeider, ble arg og slo soldaten i hjel. Han fikk hjelp til å skjule liket, men måtte etter dette flykte ut i ørkenen og leve i skjul der. Moses traff midjanitten Jetro og giftet seg med hans datter Sippora. Med henne fikk han sønnene Gersjom og Elieser.

Gud viser seg for Moses i den brennende tornebusk. Maleri i Isak-katedralen i Sankt Petersburg.

Han var ute og gjette sin svigerfars småfe på Guds fjell, Horeb, da Herrens engel skal ha vist seg for ham i flammer fra en tornebusk. Fra denne kalte Gud angivelig på ham ved navn og bød ham ta av seg skoene: «For stedet du står på, er hellig grunn. Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud»[17] Ifølge Presteskriftet var dette første gang Moses hørte navnet Jahve; men «Jahvisten» forteller i 1. Mosebok at Adam og Evas tredje sønn, Set, i sin tur fikk en sønn som het Enosj, og «på den tiden» - dvs. på Adam og Evas sønnesønns tid - «begynte de å påkalle Herrens navn».[18] «Jahvisten» forteller da også at Moses' mor var oppkalt etter Jahve.[19] Fenomenet med busker som selvantenner, viste seg i Mali i 2003, i slikt omfang at myndighetene vurderte å evakuere områder ved Timbuktu. Den norske fysikeren Dag Kristian Dysthe[20] og tre norske geologer forventet å finne lava under den rykende jorden, men oppdaget i stedet en underjordisk torvbrann som med temperaturer på opptil 700°C satte fyr på buskene. Nature og Science omtalte funnet som en mulig forklaring på tornebusken på Horeb-fjellet.[21]

Man antar at Moses var godt over 80 år da han mottok denne åpenbaringen, og oppdraget med å føre israelsfolket ut av fangenskap i Egypt og tilbake til «det lovede landet». Bibelen forteller om hvordan han og broren Aron stod frem for den etterfølgende farao flere ganger og bad om at folket måtte få lov å dra, men at farao nektet. Derfor sendte Gud ti forskjellige plager over egypterne. «Denne natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.»[22] Da fikk jødene dra; men farao og hans soldater fulgte etter. Angivelig delte Rødehavet seg lenge nok til at israelittene rakk tørrskodde over. Da faraos hær fulgte etter, lukket vannet seg og druknet dem. Slik ble israelittene befridd.

Israelittene kom siden til Sinaifjellet, der Moses mottok åpenbaringer fra Gud som angikk lover og religiøs praksis. Imidlertid var det mange israelitter som begynte å tilbe et gudebilde mens Moses var på fjellet. Da han så det, knuste han de to første tavlene med de ti bud, og måtte lage to nye. Etter dette ga Moses ordre om å drepe 3 000 av israelittene som hadde vært med på å lage og danse rundt en statue av en kalv støpt i gull, gullkalven.

Aron ble den første ypperstepresten, og hans sønner ble prester. Tabernakelet ble satt opp, og forskjellige religiøse kunstgjenstander ble laget. Efraimitten Josva, sønn av Nun, var en viktig hjelper for Moses. Moses gjorde flere undere, blant annet ble folk helbredet av kobberslangen han fikk laget. En gang folket manglet vann, fikk Moses og Aron vann til å springe fra en klippe. Imidlertid handlet de troløst da de gav seg selv æren for underet og ikke Gud. Derfor ble det bestemt at de ikke skulle få være med inn i det lovede land.

Underveis giftet Moses seg med en kusjittisk (dvs. nubisk) kvinne. Mirjam og Aron kritiserte ham for dette. «Da steg Herren ned i en skysøyle og stilte seg i åpningen til teltet.» Gud var så harm over at Moses ble kritisert at han slo Mirjam med spedalskhet. I syv dager skulle hun leve med sykdommen, mens Aron ikke ble refset.[23]

Både Mirjam og Aron døde i løpet av ørkenvandringen. Moses levde helt til israelittene slo seg ned i Moab, der Moses besluttet at Josva skulle overta som folkets leder. Moses gikk opp på et høyt fjell hvor han kunne se mesteparten av hele det lovede land. Han døde der, og det sies at Gud mirakuløst gravla ham på et sted ingen visste om. Kort tid etter ledet Josva folket over Jordanelven og inn i det lovede land.

Bibelens forklaring på at den rettskafne førerskikkelsen Moses aldri får satt fot i det lovede land, var at Gud måtte straffe ham og hans bror Aron for deres ulydighet: «Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barns øyne, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.»[24]

Tradisjonen regner Moses som forfatteren til salme 90 og 106 i Salmenes bok. Han omtales flere steder i Det nye testamente. I forbindelse med Jesu forklaring på berget fikk noen av apostlene se Jesus sammen med Moses og Elia.

Jødedommens syn på Moses

[rediger | rediger kilde]
Det mosaiske trossamfunn, det jødiske samfunn i Norge, har navn etter Moses' troslære, tidligere kalt mosaisme. Jødenes synagoge i Oslo ble innviet i 1920. Før 1851 hadde jøder ikke adgang til Norge uten spesiell tillatelse.
Foto: Grzegorz Wysocki, 2007

I jødedommen æres Moses som lovgiver. Han spilte en særlig rolle som en som så og snakket direkte med Gud. I rabbinsk tradisjon mottok han også en rekke muntlige lover i tillegg til loven. Jødiske fortellertradisjoner gjør ham til en meget myteomspunnet mann. Moses' betydning i jødisk tradisjon og religion gjenspeiles i det offisielle norske navn på jødedommen: det mosaiske trossamfunn.

Kristendommens syn på Moses

[rediger | rediger kilde]

For kristne symboliserer Moses - som omtales oftere i Det nye testamente enn noen annen gammeltestamentlig profet - ofte Guds lov, den som fullbyrdes i Jesu lære.[25] De nytestamentlige forfatterne sammenligner ofte Jesu ord og handlinger med Moses for å forklare Jesu oppdrag.[25] I Apostlenes gjerninger 7:39-43 og 51:53 lignes avvisningen av Moses ved jødenes tilbedelse av gullkalven med jødenes avvisning av Jesus som Messias.[25] Moses nevnes i flere av Jesu budskap.[25]

Moses' betydning for den moderne kristendommen har ikke avtatt. Han betraktes og hedres som helgen i flere kirker og huskes også som profet.[25] Han er en viktig person i den jødisk-kristne troens historie og de ti bud er også viktige.

Islamsk syn på Moses

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Musa (profet)

Moses betraktes i islam som hebraisk profet, budbringer og leder, og den som oftest nevnes i Koranen. Bildet viser den arabiske navneformen Musa ( ٰمُوسَى) skrevet med dekorativ arabisk kalligrafi.

Moses (arabisk: Musa) nevnes flere ganger i Koranen enn noen annen person, og hans liv gjenfortelles i større grad enn noen annen profets.[25] Navnet hans dukker opp hele 502 ganger. Moses beskrives i Koranen både som «profet» (nabi) og «budbringer» (rasul), noe som betyr at han var en av de profetene som førte med seg et skrift og en lov til sitt folk. Blant profetene beskrives Moses vanligvis som den som lignet Muhammed mest i oppdrag og gjerninger.

De fleste av de viktigste hendelsene i Moses liv som også står å lese i Bibelen, finnes spredt i ulike suraer i Koranen. Bibelen og Koranens fortellinger har likevel ulike perspektiver; Bibelen fokuserer på Moses og israelittenes redning, mens Koranen betoner forholdet mellom Moses og Gud.[25]

Moses' historisitet

[rediger | rediger kilde]

Forskere har delte syn på Moses' historisitet.[26][27] William G. Dever skriver at den moderne vitenskapelige konsensusen er at den bibelske skikkelsen Moses hovedsakelig er en mytisk figur, men at en «Moseslignende skikkelse kan ha eksistert et sted i det sørlige Transjordan» i midten til slutten av det 13. århundre f.Kr., og at arkeologien ikke kan bidra til å bekrefte eller avkrefte dette.[27] Konrad Schmid og Jens Schröter oppfatter Moses som en historisk skikkelse.[28]

Bildegalleri: Moses i europeisk kunst

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Musa (profet), profet i islam.
  • Mosebøkene (Pentateuken, «den femfoldige boken»), de fem første bøkene i Det gamle testamentet.
  • Torá («Læren»), det hebraiske navnet på de fem Mosebøkene som forteller om perioden fra verdens skapelse til Moses' død på Nebofjellet.
  • Moseloven, den religiøse loven som ble gitt fra Gud til Moses på Sinaifjellet etter at israelittene hadde forlatt Egypt.
  • De ti bud, en liste over korte religiøse og moralske leveregler i jødisk og kristen tradisjon.
  • Mosaisk rett, «Guds lov» innenfor jødisk lov og som prinsipp i europeisk strafferett fra 1500- til 1700-tallet.[30][31]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Andre Mosebok, avsnitt, vers eller paragraf 22, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Andre Mosebok, avsnitt, vers eller paragraf 4, kapittel 18[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ 5. Mos 34,6-7, nettbibelen.no
  4. ^ Barstad, Hans M. (2008): History and the Hebrew Bible: Studies in Ancient Israelite and Ancient Near Eastern Historiography, FAT, 61; Tübingen: Mohr Siebeck, ISBN 978-3-16-149809-1, s. 1-2
  5. ^ Hos 12,14, nettbibelen.no
  6. ^ {https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/MIC/MIC.6 Mika 6,4, nettbibelen.no]
  7. ^ 2. Mos 2,5-10, nettbibelen.no
  8. ^ Groth, Bente: «Moses» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. november 2023 fra [1]
  9. ^ 2. Mos 6,18
  10. ^ Moses' far
  11. ^ «Jochebed», Jewish Women's archive
  12. ^ Groth, Bente: «Kadesh - bibelsk sted» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. august 2024 fra [2]
  13. ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 85), Gads forlag, København 1969
  14. ^ 2. Mos 2,3, nettbibelen.no
  15. ^ 2. Mos, 2,10, nettbibelen.no
  16. ^ Ken Marlin: The Hebrew Codec
  17. ^ 3. Mos, nettbibelen.no
  18. ^ 1. Mos 4,26
  19. ^ «Jochebed», Jewish Women's archive
  20. ^ Dag Kristian Dysthe, UiO
  21. ^ May Linn Gjerding: «Milde Moses for et funn!», Verdens Gang 17. juli 2003
  22. ^ 2. Mos 12,12, nettbibelen.no
  23. ^ 4. Mos 12, nettbibelen.no
  24. ^ 4. Mos 20,12, Nettbibelen.no
  25. ^ a b c d e f g Religious views of Moses Arkivert 4. august 2008 hos Wayback Machine.
  26. ^ Nigosian, S. A. (1993). «Moses as They Saw Him». Vetus Testamentum. 43 (3): 339–350. doi:10.1163/156853393X00160. 
  27. ^ a b Dever, William G. (1993). «What Remains of the House That Albright Built?». The Biblical Archaeologist. University of Chicago Press. 56 (1): 25–35. JSTOR 3210358. doi:10.2307/3210358. 
  28. ^ Schmid, Konrad; Schröter, Jens (2021). The Making of the Bible: From the First Fragments to Sacred Scripture. Harvard University Press. s. 44. ISBN 978-0-674-24838-0. 
  29. ^ Oversetteren Tom Lotherington om Moses med horn
  30. ^ «Lover og straffer i gamle Norge». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. april 2018. 
  31. ^ Lexner, Bent; Tamm, Ditlev: «mosaisk rett» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 1. august 2024 fra [3]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moses&oldid=24855677»