Michael de la Pole, 1. jarl av Suffolk

Michael de la Pole, 1. jarl av Suffolk
Født	1330; Kongeriket England
Død	5. sep. 1389 ; Kongeriket Frankrike
Beskjeftigelse	Jurist, dommer
Embete	Medlem av Overhuset (–ukjent) ;
Ektefelle	Katherine Wingfield
Far	William de la Pole (Chief Baron of the Exchequer)
Mor	Katherine Norwich
Søsken	Edmund de la Pole
Barn	Michael av la Pole, 2. greve av Suffolk; William de la Pole; Richard de la Pole; Sir Thomas de la Pole; Anne Pole
Nasjonalitet	Kongeriket England
	Våpenskjold

Michael de la Pole (født ca. 1330, død 1389) var jarl av Suffolk og rikskansler i Storbritannia fra 1383 til 1386. Han var eldste sønn av William de la Pole og Catherine Norwich, datter av sir Walter Norwich.

Liv og virke

Bakgrunn

Faren var en ullhandler fra Hull, som under Edvard III ble en sentral person; etter at Bardi- og Peruzzi-familiene kollapset ble han kongens fremste finansmann. Michael ble enda mer populær ved hoffet enn faren, og ble en av Rikard IIs mest betrodde og nære venner. I 1383 ble han utnevnt til rikskansler, og i 1385 ble han jarl av Suffolk. Han var den første i slekten som hadde hatt en høyadelig tittel.

Tiltale

Mot slutten av 1380-årene snudde livet seg for ham, i takt med endringene kongen gikk gjennom. Under Wonderful Parliament i 1386 ble han tiltalt for underslag og uaktsomhet. Det er tvilsomt om anklagene var berettigede; han var heller et offer for spenningene mellom konge og parlament.^[7]

I anklagen mot Michael i 1386 forekommer ordene «high crimes and misdemeanors» for første gang, og siden brukt i riksrettssaker i England. De ble siden inntatt i USAs grunnlov som det rettslige grunnlaget for å reise riksrettstiltale.^[8]

Etter sitt fall var Michael fortsatt i kongens nåde, men han fikk snart problemer med Lords Appellant. I november 1387 ble han anklaget av lordene for høyforræderi sammen med andre av Rikards menn. Lordene seiret i slaget ved Radcot Bridge i desember 1387, og før Merciless Parliament ble samlet i februar 1388 flyktet de la Pole til Paris og unngikk den skjebne som ble andre, som Nicholas Brembre og Robert Trefilian, til del. Han forble i Frankrike resten av sitt liv. I England falt dommen mot ham i hans fravær, og han mistet tittelen.

Jean Froissart nevner i sine krøniker (II.173) de la Pole, og fremstiller ham som en slu men ineffektiv rådgiver, som overtalte Rikard fra å fortsette mot en sikker seiere mot franske og skotske styrker i Cumberland, og som rettet uberettigede mistanker mot John av Gaunt.^[9]

Etterkommere

Hans etterkommere var sentrale i det politiske liv i de neste to århundrer:

Sønnen Michael de la Pole, 2. jarl av Suffolk støttet Henrik VI. Han fikk tilbake tittelen da Henrik tiltrådte i 1399, og døde under beleiringen av Harfleur.
Den eldste sønnesønnen Michael de la Pole, 3. jarl av Suffolk falt under slaget ved Agincourt.
En yngre sønnesønn, William de la Pole, 1. hertug av Suffolk, ble Lord Chamberlain under Henrik VI. Han ble senere myrdet i eksil.
Tipp-oldebarnet Edmund de la Pole, 3. hertug av Suffolk ledet et mislykket opprør mot Henrik VII i 1501.

Referanser

^ minnetavle, «Sir Michael de la Pole», Open Plaques-identifikator (emne) 5324^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, oppført som Michael de La Pole Suffolk, BNF-ID 14564489g^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Social Networks and Archival Context, oppført som Michael de la Pole, 1st Earl of Suffolk, SNAC Ark-ID w6jq2fgf, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p2405.htm#i24047, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ J.S. Roskell, The Impeachment of Michael de la Pole, Earl of Suffolk in 1386 in the Context of the Reign of Richard II (Manchester: Manchester University Press, 1984) ISBN 0-7190-0963-4
^ House Judiciary Committee (1974). Constitutional Grounds for Presidential Impeachment. s. 5.
^ Jean Froissart, Memoirs of the Life of Froissart: with an essay on his works ; and a criticism on his history Arkivert 10. desember 2006 hos Wayback Machine., Nichols and Son, London 1801

Forgjenger Robert de Braybrooke	Rikskansler i Storbritannia 1383–1386	Etterfølger Thomas Arundel
Forgjenger Ny opprettelse	Jarl av Suffolk 1385–1388	Etterfølger Michael de la Pole

[hash-fc443b96890c38c90ebe8ad7180d038673496434-1] tavle, «Sir Michael de la Pole», Open Plaques-identifikator (emne) 5324^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ef3509a39dc435e36759b1af60392bdf45e516f9-2] Autorités BnF, oppført som Michael de La Pole Suffolk, BNF-ID 14564489g^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5a1e221b15dc5a08456ad671dfb084a4947a0a15-3] Social Networks and Archival Context, oppført som Michael de la Pole, 1st Earl of Suffolk, SNAC Ark-ID w6jq2fgf, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f43b79744e0aa6b2a691753a93dde0274e874804-4] The Peerage person ID p2405.htm#i24047, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-5] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-6] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] J.S. Roskell, The Impeachment of Michael de la Pole, Earl of Suffolk in 1386 in the Context of the Reign of Richard II (Manchester: Manchester University Press, 1984) ISBN 0-7190-0963-4

[8] House Judiciary Committee (1974). Constitutional Grounds for Presidential Impeachment. s. 5.

[9] Jean Froissart, Memoirs of the Life of Froissart: with an essay on his works ; and a criticism on his history Arkivert 10. desember 2006 hos Wayback Machine., Nichols and Son, London 1801

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]