Hopp til innhold

Massakren i Katyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katyn
orig. Katyń
Generell informasjon
GenreKrigsfilm,[1] dramafilm,[2] periodefilm, filmatisert litteratur
Utgivelsesår2007
NasjonalitetPolen
Lengde118 min.
SpråkPolsk, tysk, russisk
Bak kamera
RegiAndrzej Wajda[3][1][4][5] Rediger dette på Wikidata
ManusAndrzej Wajda, Władysław Pasikowski Rediger dette på Wikidata
TemaAndre verdenskrig, Katyn-massakren
Produsent(er)Michał Kwieciński
MusikkKrzysztof Penderecki Rediger dette på Wikidata
FotoPaweł Edelman Rediger dette på Wikidata
KlippMilenia Fiedler Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeMaja Ostaszewska,[3] Danuta Stenka,[6] Artur Żmijewski,[3] Paweł Małaszyński, Andrzej Chyra,[6] Wiktoria Gąsiewska, Władysław Kowalski, Maja Komorowska, Jan Englert, Sergej Leonidovitsj Garmasj, Stanisława Celińska, Magdalena Cielecka, Krzysztof Globisz, Jacek Braciak Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
Distributør(er)Vue Movie Distribution
Premiere(r)2007
17. september 2007
17. september 2009 (utgivelsessted: Tyskland)[7]
UtmerkelserEuropean Film Academy Prix d'Excellence (2008) (vinner: Magdalena Biedrzycka, tema for: 21st European Film Awards)[8]
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted

Massakren i Katyn[9] (polsk: Katyń) er en polsk historisk dramafilm fra 2007 regissert av Andrzej Wajda. Filmen omhandler massakeren i Katyn som fant sted nær den russiske byen Smolensk våren 1940. Den er i stor grad basert på Post mortem. Opowieść katyńska («Post Mortem: Historien om Katyn») av Andrzej Mularczyk.

Den ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film og vant en rekke andre priser, inkludert to Golden Globes.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Katyn-massakren, i Polen også kjent som zbrodnia katyńska («Katyńforbrytelsen»), var en massehenrettelse av polske krigsfanger og borgere etter ordre fra ledelsen av det Sovjetiske kommunistpartiet i 1940. Det mest alment anerkjente overslag over antallet myrdede er på om lag 22 000. Ofrene ble myrdet i Katynskogen, i fengslene i Kalinin (i dag: Tver) og Kharkov, og andre steder. Om lag 8 000 var offiserer som ble tatt til fange under den sovjetiske invasjon i Polen i 1939, og resten var polakker som var blitt arrestert angivelig fordi de ifølge sovjetisk sikkerhetspoliti var «etterretningsagenter, gendarmer, spioner, sabotører, fabrikkeiere, advokater, prester og embedsmenn».

Under den tyske invasjon av Sovjetunionen oppdaget tyske styrker massegravene i Katynskogen. De fant det hensiktsmessig å gjøre informasjonen kjent i det tyskokkuperte Polen som ledd i krigspropagandaen rettet mot den pågående krigen mot Sovjet-unionen. Men etter annen verdenskrigs avslutning, da Polen var kommet inn i den sovjetiske innflytelsessfære, ble sannheten om massakrene hemmeligholdt og undertrykt av de kommunistiske regimene i Polen og Sovjet. De hevdet i sin propaganda i østblokklandene at det hadde vært tyske styrker som hadde utført massakrene i Katyn.

Etter kommunismens fall i Polen i 1989 erklærte landets første ikke-kommunistiske regjering umiddelbart at det var Sovjetunionen som hadde begått udåden. I 1990 medgav den sovjetiske leder Mikhail Gorbatsjov at massakrene var sovjeternes ansvar.[10] I 1991 offentliggjorde Boris Jeltsin de dokuimenter som autoriserte massakeren.[10]

De er nå noen gravlunder for polske offiserer i nærheten av massakerstedet i Katynskogen. Mange forhold rundt drapene er fremdeles (i henhold til 2010) uklare eller er ikke blitt lagt på bordet, og mange graver med drepte øst for elven Bug er umerket eller i en forfallen forfatning.

Sammendrag av handlingen

[rediger | rediger kilde]

Hendelsene i Katyn fortelles gjennom kvinners øyne; mødrene, hustruene og døtrene til ofrene som ble henrettet på Stalins ordre i 1940.

Andrzej (Artur Żmijewski) er en ung polsk kaptein i et regiment av det lette kavaleri Uhlan, og han skriver en detaljert dagbok. I 1939 blir han tatt til fange av Sovjetarmeen, og den skiller offiserene fra utskrevne vanlige soldater – de sistnevnte får lov til å reise hjem, mens offiserene holdes tilbake. Hans hustru Anna (Maja Ostaszewska) og datter Weronika, med tilnavnet «Nika» (Wiktoria Gąsiewska) finner ham kort før han deporteres til Sovjetunionen. Han har da en mulighet til å flykte, men nekter å utnytte den på grunn av sin troskapsed til det polske militære.

Filmen viser nå også den tyske operasjon med kodenavnet Sonderaktion Krakau, som blant annet innebar stengningen av det jagiellonske universitet i Kraków (tysk: Krakau) og deportasjonen av dens professorer til konsentrasjonsleirer. Faren til Andrzej er en av de deporterte, hans hustru får beskjed om at han døde i leiren i 1941.

I krigsfangeleiren fortsetter Andrzej å skrive i sin dagbok. Han nedtegner navnene på de offiserer som sovjeterne forflytter fra leiren, og noterer datoene. Om vinteren lider Andrzej åpenbart under kulden, og hans kollega Jerzy (Andrzej Chyra) låner ham en ekstra genser. Denne genseren er merket med Jerzys navn. Til slutt er det Andrzejs tur til å bli tatt ut av leiren, men Jerzy blir igjen.

Filmen hopper frem til etterkrigsårene i Polen, hvor Andrzejs kone og barn fremdeles mangler opplysningen om hans skjebne. Det offentliggjøres meldinger om Katynmassakren, med ofrenes navn, men Andrzejs navn er ikke på listen. Hustru og datter lever i håpet om at han ikke var blant ofrene. Jerzy, som har overlevd krigen har tatt tjeneste i Ludowe Wojsko Polskie (LWP) – den polske hær som er under den kommunistiske polske regjering. Men han bærer på en personlig lojalitet til sine venner, og likesom alle polakker elsker han sitt land og har medfølelse med den som har lidd. Han besøker Anna og hennes datter og forteller at Andrzej er død. For da listene over ofrene ble sammenstilt må Andrzej ha blitt feilidentifisert på grunn av genseren med Jerzys navn; det var Andrzej som ble drept, og åpenbart ikke Jerzy. Tynget og knust over tanken om at han nå tjener dem som drepte hans kamerater i Katyn, begår Jerzy selvmord.

Bevisene for det sovjetiske ansvar for Katynmassakeren skjules omhyggelig av myndighetene, men noen få modige mennesker som undersøker kleseffekter funnet i gravene overleverer til slutt Andrzejs dagbok til hans enke Anna. Dagboken viser tydelig den dagen i 1940 da han må ha blitt drept, både ved skildringen av deportasjonsreisen østover like før, og av at den etterpå er tom. Datoen er av stor betydning: Hvis drapene foregikk i 1940, var området med massegravene under sovjetisk militær kontroll. Det var først i annen del av 1941 at tyskerne hadde kontrollen der.

Filmen avslutter med en gjenskaping av hvordan det antas at massakrene skal ha funnet sted. I disse scenene viseres drapene av flere av hovedpersonene i filmen.

Filmen tar også med klipp fra tyske filmaviser fra krigstiden som fremstiller massakren som en sovjetisk forbrytelse, og utdrag fra sovjetiske filmaviser som presenterer massakren som en tysk forbrytelse. Noe dokumentarisk filmmateriale fra stedet for massakren vises også.

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Filmingen begynte den 3. oktober 2006, og ble avsluttet 9. januar 2007. Filmen hadde premiere den 17. september 2007, årsdagen for den sovjetiske invasjon øst i Polen i 1939.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
Tale før fremvisning i Riga

Kontrovers

[rediger | rediger kilde]

Det har vært strid om politiske sider rundt filmen. Ifølge regissør Wajdas produksjonsnotater ble filmen til under honorær beskyttelse fra den polske president Lech Kaczyński, en konservativ politiker. Det var noe strid i Polen om hvordan de daværende polske myndigheter angivelig forsøkte å dra nytte av filmen under en valgkamp.[11]

Fremstillingen av sovjetiske skikkelser er av noen blitt hevdet å være for endimensjonal.[12] Andre påpeker at filmen forsøker å skjelne nyansert mellom «sovjetere» (som politisk kategori) og russere (som etnisk gruppe), og at den sovjetiske skikkelsen kaptein Popov presenteres på et positivt vis. Nazistiske tyske skikkelser fremstilles også overveiende negativt, fremholdes det.

Den 8. september 2007 offentliggjorde Rossijskaja gazeta,den russiske regjerings offisielle avis, en kort kommentar av Aleksander Sabov[13] der han mente at bevisene for sovjetisk ansvar var upålitelige og bare hvilte på en eneste og tvilsom kopi av et dokument knyttet til massakren. Dette utløste en middelbare svar fra polske medier. Rett etter fremholdt den polske avis Gazeta Wyborcza den formelle sovjetiske innrømmelse av NKVDs ansvar, og reproduserte i fac simile en rekke dokumenter for å underbygge dette.[14]

I april 2009 forbød myndighetene i Folkerepublikken Kina filmen i Kina, fordi «dens ideologi ikke er på linje med den kinesiske stats offisielle syn». Men på det sorte marked i Kina er det ikke vanskelig å få kjøpt piratkopier av filmen.[15]

Den 2. april 2010 ble filmen vist på den russiske fjernsynskanalen Rossija K (Kultura). Det var filmens premiere i Russland, og den skjedde under opptakten til en planlagt russisk-polsk minnestund i Katyn under nærvær av polske og sovjetiske samfunnstopper. Filmen fikk uventet mange seere.[16] Uken etter krasjet flyet med den polske hoveddelegasjonen nær Katyn, og alle om bord ble drept. Som en av flere spontane reaksjoner i Russland endret den viktigste russiske fjernsynskanal, Rossija 1, sitt sendeskjema og sendte filmen i beste sendetid kvelden etter, den 10. april. Forut for dette presenterte ankermannen for det statlige nyhetskanalen Vesti, og sa at massakrene var foretatt av «et totalitært regime». Tidligere samme søndagen hadde en annen russisk fjernsynskanal vist på skjermen henrettelsesordrene med Josef Stalins underskrift på.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0879843/; besøksdato: 28. april 2016.
  2. ^ (på en) Directory of World Cinema: East Europe, Directory of World Cinema, 2011, Wikidata Q97119633 
  3. ^ a b c http://stopklatka.pl/film/katyn; besøksdato: 28. april 2016.
  4. ^ http://www.commeaucinema.com/critiques/katyn,100659; besøksdato: 28. april 2016.
  5. ^ http://www.filmaffinity.com/es/film120942.html; besøksdato: 28. april 2016.
  6. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0879843/fullcredits; besøksdato: 28. april 2016.
  7. ^ www.zweitausendeins.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 1. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Filmen på filmweb.no» (på norsk). Besøkt 6. januar 2016. 
  10. ^ a b Applebaum, Anne (14. februar 2008). «Katyn, A Movie That Matters». The New York Review of Books. Besøkt 27. juni 2009. 
  11. ^ Spiegel:Did Poland's President Exploit Katyn Tragedy?
  12. ^ Katyn—The political agenda of Polish filmmaker Andrzej Wajda
  13. ^ Александр Сабов. Земля для Катыни. Комментарий. Rossijskaja gazeta 206 (#4469), 18. september 2007.
  14. ^ Wojciechowski, Marcin. Niebieski ołówek Stalina. Gazeta Wyborcza, 24. september 2007.
  15. ^ «Katyń» Wajdy na indeksie w Chinach. Władze: Nie zgadza się z naszą ideologią gazeta.pl, 2009-04-28 (på polsk)
  16. ^ The Moscow Times: 'Katyn' Film Premieres on State TV

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Massakren_i_Katyn&oldid=24661735»