Hopp til innhold

Liste over konger av pikterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Listen over konger av pikterne er basert på lister i Den piktiske krønike. Disse er av senere dato enn hendelsene de beskriver, og nevner ikke årstall for kongenes regjeringstid. Det er også forskjell mellom de forskjellige listene i krønikene i forhold til kongens navn og hvor lenge de regjerte. En betydelig del av listene må anses for å tilhøre den britiske eller irske mytologi, og er ikke tatt med her. De senere delene stort sett ser ut til å stemme overens med andre kilder.

Piktiske konger

[rediger | rediger kilde]

Piktiske konger hersket i det nordlige og østlige Skottland. Ifølge tradisjonen ble pikternes rike i 843 erstattet av kongeriket Alba, men annalene bruker betegnelsene piktere og Fortriu i ytterligere et halvt århundre.

Listen begynner med Drest, sønn av Erp, en konge som ifølge legendene hersket i hundre år og kjempet i hundre slag. Det er i hans regjeringstid at man finner det første faste holdepunktet for en datering, ettersom det sies at sankt Patrick kom til Irland i hans nittende regjeringsår. Den eldste delen av listene ser ut til å ha blitt samlet i begynnelsen av det 8. århundre, antagelig innen 724

Irske annaler (Ulster-annalene og Inisfallen-annalene) refererer til noen konger som konger av Fortriu eller konger av Alba. Det antas at de som omtales slik var piktiske overkonger, i det minste fra Bridei, sønn av Maelchon og fremover. Det fantes en rekke småkonger, men få av disse er kjent.

Mytiske konger av pikterne er nevnt i Lebor Bretnach, som forteller om folkeslaget Cruithne. Listen begynner med Cruitne og hans sønner.

Datoer i listen er hentet fra tidlige kilder, såfremt ikke annet er angitt. Innholdet i listen er basert på tolkninger, og det er ikke mulig å få frem en helt sikker oversikt over kongene.

Ortografien for piktiske navn er problematisk. For eksempel er Cinioch, Ciniod og Cináed former av samme navn, tilsvarende det moderne Kenneth. Piktisk uu, noen ganger gjengitt som ww, tilsvarer gælisk f, slik at Uuredach tilsvarer Feredach, og Uurguist tilsvarer Fergus. Denne transkriberingen ble ikke alltid konsekvent gjennomført, noe man blant annet kan se på Dupplin–korset. Således er det dermed usikkerhet omkring en del navn.

Konger av pikterne

[rediger | rediger kilde]

Farger indikerer grupper av konger som antas å ha vært i slekt.

Tidlige konger

[rediger | rediger kilde]

Konger før Drest, sønn av Erp, regnes for å være mytiske og er derfor utelatt.

Tid Konge Andre navn[1] Slekt Merknader
ukjent Drest Drest, sønn av Erp Første konge i De piktiske krøniker med referanse til en historiske hendelse (St. Patricks ankomst til Irland); men sies å ha «hersket i hundre år og kjempet i hundre slag».
ukjent Talorc Talorc, sønn av Aniel eller Tholarg, sønn av Anile Nevnt en gang i kongelistene, hersket i 2 eller 4 år
ukjent Nechtan Nechtan, sønn av Uuirp (or Erip), Nechtan den store, Nechtan Celcamoth Muligens bror av Drest, sønn av Erp Sies å ha grunnlagt klosteret ved Abernethy, en tvilsom påstand.
ukjent Drest Drest Gurthinmoch (eller Gocinecht) Nevnt en gang i kongelistene; hersket i 30 år
ukjent Galan Galan Erilich eller Galany Nevnt en gang i kongelistene
ukjent Drest Drest, sønn av Uudrost (or Hudrossig) Nevnt en gang i kongelistene
ukjent Drest Drest, sønn av Girom (or Gurum) Nevnt en gang i kongelistene
ukjent Gartnait Garthnac, sønn av Girom, Ganat, sønn av Gigurum Nevnt en gang i kongelistene
ukjent Cailtram Cailtram, sønn av Girom, Kelturan, sønn av Gigurum Bror av forgjengeren Gartnait Nevnt en gang i kongelistene
ukjent Talorc Talorc, sønn av Murtolic, Tolorg, sønn av Mordeleg Nevnt en gang i kongelistene
ukjent Drest Drest, sønn av Manath; Drest, sønn av Munait Nevnt en gang i kongelistene

Tidlige historiske konger

[rediger | rediger kilde]

Den første kongen som dukker opp i flere tidlige kilder er Bridei, sønn av Maelchon. Konger fra slutten av det 6. århundre og senere regnes for å være historiske, ettersom deres dødsfall i det fleste tilfeller nevnes i irske kilder.

Tid Konge Andre navn Slekt Merknader
Død ca. 580 Galam Galam Cennalath Dødsfallet til «Cennalaph, pikternes konge» er opptegnet, kan ha styrt sammen med Bridei, sønn av Maelchon
Død ca. 584 Bridei Bridei, sønn av Maelchon
Brude, sønn av Melcho
Hans død og noen handlinger er omtalt. Han er nevnt i Adomnáns biografi over Columba av Iona.
Død ca. 601 Gartnait Gartnait, sønn av Domelch,[2] Gernard, sønn av Dompneth
Død ca. 621 Nechtan Nechtan barnebarn av Uerb[3]
Nechtan, sønn av Cano[4]
Regjeringstiden er plassert i Bonifatius IVs tid.
Død ca. 631x633 Cinioch Cinioch, sønn av Lutrin
Kinet, sønn av Luthren
Gartnait Gartnait, sønn av Uuid[5] Bror av de to etterfølgende konger.
Bridei Bridei, sønn av Uuid or, sønn av Fochle Bror og foregående og neste konge.
Død ca. 653 Talorc Talorc, sønn av Uuid or, sønn av Foth Bror av de forrige to konger.
Død ca. 657 Talorgan Talorgan, sønn av Eanfrith Sønn av Eanfrith av Bernicia
Død ca. 663 Gartnait Gartnait, sønn av Donnel eller sønn av Dúngal
Avsatt ca. 672 Drest Drest, sønn av Donnel eller sønn av Dúngal

Senere historiske konger

[rediger | rediger kilde]
Tid Konge Andre navn Slekt Merknader
Død 693 Bridei Bridei, sønn av Bili Sønn av Beli I av Alt Cluteller barnebarn av Nechtan II Slo Ecgfrith av Northumbria i slaget ved Dunnichen
c. 692–696 Taran Taran, sønn av Ainftech Muligens halvbror på morssiden av Bridei og Nechtan mac Der-Ilei.
Død 706 Bridei Bridei, sønn av Der-Ilei Bror av Nechtan Sønn av Der-Ilei, en piktisk prinsesse, og Dargart mac Finnguine, medlem av Cenél Comgaill i Dál Riata; nevnt som garantist for Cáin Adomnáin
Abdiserte 724, Død 732 Nechtan Nechtan, sønn av Der-Ilei Bror av Bridei Tok opp den romerske dateringen av påsken ca. 712, grunnla flere klostre og kirker.
Drept 729 Drest Muligens sønn av en halvbror av Nechtan og Bridei Etterfulgte Nechtan, fengslet ham i 726, kan ha blitt avsatt allerede samme år av Alpín
Avsatt 728 Alpín Alpin, sønn av Crup ? Muligens medkonge eller småkonge under Drest
729–761 Onuist Óengus, sønn av Fergus Regnet som slektning av Eóganachta
Druknet 739 Talorgan Talorgan, sønn av Drostan Småkonge av Atholl; henrettet ved drukning.
Drept 750 Talorgan Talorgan, sønn av Fergus Bror av Óengus Muligens konge av Atholl; falt i slag mot britene fra Alt Clut
Død 763 Bridei Bridei, sønn av Fergus Bror av Onuist Konge av Fortriu
Død 775 Ciniod Ciniod, sønn av Uuredach Antas å ha vært barnebarn av Selbach mac Ferchair
Død 780 Alpín Alpin, sønn av Uuroid Nevnt som Eilpín, konge av sakserne da han døde, men dette regnes for å være en feil.
Død 782 Talorgan Talorgan, sønn av Onuist, also Dub Tholarg Sønn av Óengus
Død 787 Drest Drest, sønn av Talorgan Sønn av den foregående Talorgan eller av Talorgan, bror av Óengus
Muligens avsatt 789, Død 807 Conall Conall, sønn av Tarla (eller av Tadg) Var muligens konge i Dalriada
Død 820 Caustantín Caustantín, sønn av Fergus[6] Barnebarn eller grandnevø av Onuist, eller muligens sønn av Fergus mac Echdach[7] Hans sønn Domnall kan ha vært konge av Dalriada.
Død 834 Óengus Óengus, sønn av Fergus Bror av Caustantín
Død 834 Drest Drest, sønn av Caustantín Sønn av Caustantín
Død 839 Eogán mac Óengusa Eógan, sønn av Óengus Sønn av Óengus Drept i 839 sammen med broren Bran i et slag mot vikinger; dette førte til et tiår med konflikter.

Konger av pikterne 839–848 (usikker rekkefølge)

[rediger | rediger kilde]

Etter at Eógan og Bran falt ser det ut til å ha vært stor kamp om den piktiske tronen, og det er ikke mulig å vite rekkefølgen på kongene, og flere av dem må ha hersket samtidig.

Tid Konge Andre navn Slekt Merknader
ukjent Uurad Uurad, sønn av Bargoit ukjent Skal ha hersket i tre år, muligens nevnt på Drosten-stenen.
ukjent Bridei Bridei, sønn av Uurad Muligens sønn av foregående konge Skal ha hersket i ett år.
ukjent Ciniod Ciniod, sønn av Uurad Muligens bror av forrige konge. Sies i noen lister å ha hersket i ett år.
ukjent Bridei Bridei, sønn av Uuthoil ukjent Sies i noen lister å ha hersket i to år.
ukjent Drust Drust, sønn av Uurad Sies i noen lister å ha hersket i tre år. I myten om MacAlpins forræderi blir den piktiske kongen omtalt som Drest.
Død 13. februar 858 Cináed Cináed mac Ailpín
Kenneth MacAlpine
Ukjent, men hans etterkommere mente han tilhørte Cenél nGabráin fra Dál Riata

Konger av pikterne tradisjonelt regnet som konger av Skottland

[rediger | rediger kilde]

Cináed mav Ailpín beseiret sine rivaler mellom 845 og 848. Han regnes tradisjonelt som den første konge av skottene, eller av piktere og skotter.

Tid Konge Andre navn Slekt Merknader
Død 13. februar, 858 Cináed Cináed mac Ailpín
Kenneth MacAlpine
Ukjent, men hans etterkommere plasserte ham i Cenél nGabráin fra Dál Riata
Død 862 Domnall Domnall mac Ailpín Bror av Cináed
Død 877 Causantín Causantín mac Cináeda Sønn av Cináed
Død 878 Áed Áed mac Cináeda Sønn av Cináed
Avsatt 889 ? Giric Giric mac Dúngail Cináeds dattersønn ? Forbundet med Eochaid, noe som antagelig ikke er korrekt
Død 900 Domnall Domnall mac Causantín Sønn av Causantín mac Cináeda Den siste som ble kalt konge av pikterne
For full liste, se Liste over britiske monarker.
Tid Konge Andre navn Slekt Merknader
Abdiserte i 943, Død 952 Causantín Causantín mac Áeda Sønn av Áed mac Cináeda

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Andre navn oppgis bare der disse skiller seg såpass fra hovedformen at de er av betydning å ha med.
  2. ^ Bannerman, s. 92–94, identifiserer han med Gartnait, sønn av Áedán mac Gabráin, grunnleggeren av genus GartnaitSkye.
  3. ^ Woolf, Pictish matriliny reconsidered, ss. 160–161, antyder at barnebarn av Uerb skal leses sønn av Uerb. Alternativt er Uerb en mytisk ane, noe som opptrer i andre genealogier i området. Uuids sønner antas å være i slekt.
  4. ^ Se Bannerman, ss. 92–93.
  5. ^ En annen liste nevner Necthan, sønn av Fochle.
  6. ^ Navnet var tidligere regnet som en gælifisering, men Dupplin-korset bekrefter skrivemåten.
  7. ^ Broun mener han var etterkommer av Onuist, eldre verker sier Fergus.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Adomnán (1995): Life of St Columba, overs. og red. av Richard Sharpe. Penguin, London, ISBN 0-14-044462-9
  • Anderson, Alan Orr (1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser. Paul Watkins, Stamford, ISBN 1-871615-03-8
  • Bannerman, John (1974): Studies in the History of Dalriada. Scottish Academic Press, Edinburgh, ISBN 0-7011-2040-1
  • Bannerman, John (1999): «The Scottish Takeover of Pictland and the relics of Columba» i: Broun, Dauvit & Clancy, Thomas Owen, red.: Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland. Edinburgh: T. & T. Clark, ISBN 0-567-08682-8
  • Broun, Dauvit (1999): «Dunkeld and the origin of Scottish identity» i: Broun, Dauvit & Clancy, Thomas Owen, red.: Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland. Edinburgh: T. & T. Clark, ISBN 0-567-08682-8
  • Broun, Dauvit (1998): «Pictish Kings 761–839: Integration with Dál Riata eller Separate Development» i: Foster, Sally M., red.: The St Andrews Sarcophagus: A Pictish masterpiece and its international connections. Four Courts, Dublin, ISBN 1-85182-414-6
  • Clancy, Thomas Owen (2002): «Caustantín, sønn av Fergus (Uurgust)» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford & New York: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
  • Herbert, Máire (2000): «Ri Éirenn, Ri Alban: kingship and identity in the ninth and tenth centuries» i: Taylor, Simon, red.: Kings, clerics and chronicles in Scotland 500–1297. Fourt Courts, Dublin, ISBN 1-85182-516-9
  • Smyth, Alfred P. Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000. Reprinted, Edinburgh: Edinburgh UP, 1998. ISBN 0-7486-0100-7
  • Woolf, Alex (høsten 1998): «Pictish matriliny reconsidered» i: The Innes Review, XLIV (2), ISSN 0020-157X
  • Woolf, Alex (2002): «Ungus (Onuist), son of Uurgust» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford & New York: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]