Kristian Djurhuus
| Kristian Djurhuus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1895 Tórshavn | ||
| Død | 20. nov. 1984 (89 år) Trongisvágur | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sysselmann | ||
| Barn | Johan Djurhuus Hans Andreas Djurhuus | ||
| Parti | Sambandsflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1969) Kommandør av Ordenen den italienske solidaritets stjerne Kommandør av Æreslegionen King's Medal for Courage in the Cause of Freedom | ||
| Færøyenes lagmann | |||
| 19. november 1968–12. desember 1970 | |||
| Regjering | Djurhuus III | ||
| Forgjenger | Peter Mohr Dam | ||
| Etterfølger | Atli Dam | ||
| 15. desember 1950–9. januar 1959 | |||
| Regjering | Djurhuus I og II | ||
| Forgjenger | Andrass Samuelsen | ||
| Etterfølger | Peter Mohr Dam | ||
Kristian Djurhuus (1895–1984) var en færøysk politiker for Sambandsflokkurin. Han var sysselmann på Tvøroyri i 45 år. Han var innvalgt i det færøyske Lagtinget fra Suðuroy i 34 år og Færøyenes lagmann (regjeringssjef) fra 1950 til 1959 og fra 1968 til 1970. Djurhuus ønsket å skape større forståelse mellom Færøyene og Danmark, og hans innsats betød mye for at Hjemmestyreordningen av 1948 skulle fungere.
Familie og yrke
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i Tórshavn som sønn av Elin (født Larsen) fra Porkeri og byggmester Hans Andreas Djurhuus (kalt Dia í Ólastovu) fra Tórshavn.[1][2] Han var tippoldebarn av dikteren Jens Christian Djurhuus. Han var tremenning av Hákun Djurhuus, som også var regjeringssjef på Færøyene, og i slekt med dikterne Hans A. Djurhuus og Janus Djurhuus.
Kristian Djurhuus gikk middel- og realskolen i Tórshavn, og ble deretter ansatt ved byens postkontor. I 1914 ble han ansatt ved sorenskriverkontoret. Han gikk politikurs i København, og flyttet med familien til Tvøroyri for å tiltre som sysselmann der i 1920. Djurhuus satt i stillingen som sysselmann frem til 1965. Han var også kommisjonær for Færø Amts Sparekasse og flere forsikringsselskaper. Han var styreformann i Tryggingarsambandið Føroyar fra 1940 til 1949.[2][3]
Kristian Djurhuus giftet seg i 1917 med Margrethe Nielsen (1893–1978) fra Saltangará. De fikk fire sønner, deriblant Johan Djurhuus og Hans Andreas Djurhuus, som begge ble embedsmenn.[1][2]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Djurhuus var formann i sognestyret (kommunestyret) på Tvøroyri 1926–1930 og innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy fra 1932 til 1962 og fra 1966 til 1970. Han var formann i Færøyenes landbruksråd fra 1938 til 1948, Lagtingets nestformann fra 1940 til 1945 og Lagtingets formann fra august til november 1945. Da Færøyene lot seg besette av Storbritannia i 1940, etter at Danmark hadde blitt okkupert av Tyskland, ble Djurhuus leder for Lagtingets forhandlingsdelegasjon overfor britiske myndigheter i London. Han kom til å spille en viktig politisk rolle for Færøyenes forhold til Storbritannia og for vareforsyningen til Færøyene under krigen.[1][2][3]
Da Færøyene fikk indre selvstyre med Hjemmestyreordningen av 1948, ble Djurhuus medlem av Færøyenes første regjering. I 1950 overtok han selv som regjeringssjef. Djurhuus samarbeidet med selvstyrekreftene i Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin i sine regjeringsdannelser. Forholdet til Danmark var fortsatt spent på Færøyene. Den 15. november 1955 falt de første dommene for oppvigleri i Klaksvíkstriden. Dette kan ha vært foranledningen til at en ukjent gjerningsmann skjøt med maskinpistol mot Djurhuus' hjem på Tvøroyri den 18. november. Ingen ble skadet i attentatet.
Djurhuus-regjeringen mistet flertallet ved lagtingsvalget i 1958. Han ble viseregjeringssjef med saksansvar for finans-, fiskeri- og justispolitikken i Peter Mohr Dams første regjering, hvor Sambandsflokkurin samarbeidet med Sjálvstýrisflokkurin og sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin. Regjeringen gikk av etter lagtingsvalget i 1962. Regjeringssamarbeidet ble gjenopptatt etter lagtingsvalget i 1966. Kristian Djurhuus overtok som regjeringssjef da Peter Mohr Dam døde i 1968. Djurhuus trakk seg fra politikken ved lagtingsvalget i 1970, og Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam, etterfulgte ham som regjeringssjef.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen i 1969.[1][2] Han var også kommandør av Ordenen den italienske solidaritets stjerne, kommandør av den franske Æreslegionen og innehaver av King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Kristian Djurhuus' første regjering
- Kristian Djurhuus' andre regjering
- Kristian Djurhuus' tredje regjering
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Johannesen, Marius. «Christian Djurhuus». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 8. november 2020.
- ^ a b c d e f «Djurhuus, Christian». Kraks Blå Bog 1974. 7545 nulevende danske mænd og kvinders biografier (PDF) (på dansk). København: Kraks Forlag. 1974.
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 273. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jacobsen, Óli (2021). Kristian Djurhuus: havnarmaður, sýslumaður, tingmaður (på færøysk). Tórshavn: Forlagið Tjørnustova. ISBN 978-99918-3-665-2.
- Jacobsen, Óli (2023). Kristian Djurhuus: landsstýrismaður og løgmaður (på færøysk). Tórshavn: Forlagið Tjørnustova. ISBN 978-99918-8-377-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kristian Djurhuus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|  | |
Kristian Djurhuus (1959–63) · Erlendur Patursson (1963–67) · Kristian Djurhuus (1967–70) · Peter F. Christiansen (1970–75) · Demmus Hentze (1975–81) · Tórbjørn Poulsen (1981–85) · Jóngerð Purkhús (1985–89) · Finnbogi Ísakson (1989) · Ivan Johannesen (1989–91) · Jógvan Sundstein (1991–93) · Finnbogi Ísakson (1993–94) · Jóannes Eidesgaard (1994–96) · Anfinn Kallsberg (1996–98) · Karsten Hansen (1998–2003) · Bárður Nielsen (2004–07) · Magni Laksáfoss (2007–08) · Karsten Hansen (2008) · Jóannes Eidesgaard (2008–11) · Aksel V. Johannesen (2011) · Jørgen Niclasen (2011–15) · Kristina Háfoss (2015–19) · Jørgen Niclasen (2019–22) · Uni Rasmussen (2022) · Ruth Vang (2022–) |  | |
Kristian Djurhuus (1959–63) · Erlendur Patursson (1963–67) · Kristian Djurhuus (1967–68) · Villi Sørensen (1968–70) · Atli Dam (1970) · Eli Nolsøe (1970–75) · Petur Reinert (1975–79) · Heðin M. Klein (1979–81) · Olaf Olsen (1981–83) · Anfinn Kallsberg (1983–85) · Anfinn Kallsberg (1989) · Jógvan I. Olsen (1989–91) · John Petersen (1991–93) · Thomas Arabo (1993–94) · Ivan Johannesen (1994–96) · John Petersen (1996–98) · Jørgen Niclasen (1998–2003) · Jacob Vestergaard (2003–04) · Johan Dahl (2004) · Bjørn Kalsø (2004–08) · Tórbjørn Jacobsen (2008) · Jacob Vestergaard (2008–11) · Johan Dahl (2011) · Jákup Mikkelsen (2011–12) · Jacob Vestergaard (2012–15) · Høgni Hoydal (2015–19) · Jacob Vestergaard (2019–21) · Árni Skaale (2022) · Dennis Holm (2022–) | | |
