Kemisamisk
| Kemisamisk | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Finland | ||
| Region |  Lappland (Finland) | ||
| Antall brukere | 0 | ||
| Utdødd | rundt 1850 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Østsamisk Kemisamisk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | smi | ||
| ISO 639-3 | sjk | ||
| Glottolog | kemi1239 | ||
Kemisamisk var et østsamisk språk i de sørligste delene av finsk Lappland, deriblant i samelandsbyene omkring Kuusamo. Språket døde ut omkring 1850.[1][2] De vestlige dialektene av kemisamisk var påvirket av skoltesamisk, mens de østlige kemiske dialektene var påvirket av enaresamisk.
Noen få skrevne eksempler på Kemisamisk har overlevd. I Laponia (1673) nedtegnet Johannes Schefferus to kemisamiske joiker av Olaus (Mattsson) Sirma: «Guldnasas» og «Moarsi favrrot».
Et kort vokabular ble nedtegnet av Jacob Fellmann i 1829 etter å ha besøkt de kemisamiske bygdene Kuolajärvi og Sompio.
En kemisamisk versjon av Fadervår fra landsbyen Sompio (Kemi) er bevart:
- Äätj miin, ki lak täivest.
- Paisse läos tu nammat.
- Alda pootos tu väldegodde.
- Läos tu taattot nou täivest, ku ädnamest.
- Adde miji täb päiv miin juokpäiv laip.
- Ja adde miji miin suddoit addagas, nou ku miieg addep miin velvolidäme.
- Ja ale sääte miin kjäusaussi.
- Mutto tjouta miin pahast.
- Tälle tu li väldegodde, vuöjme ja kudne ijankaikisest.
- Amen.
Sirmas første dikt, «Guldnasas», er en kjærlighets-historie som han sang for å få sitt reinsdyr til å løpe raskere:
| Kemisamisk | Oversettelse |
|---|---|
| «Guldnasas» | |
| Kulnasatz, niråsam, ängås Joå oudas Jordee skådhe |
Kulnasatj, min lilla hunnrein! Det er tid for oss å reise, |
| Ällå momiaiat kuckan, kaigawarre, patså buårest källueiaure tuun, |
Hold meg ikke igjen, du Kajgavare! Farvel nå, du Kälvejaure! Mange tanker kommer opp som minner mens jeg reiser på Kajgas viken |
| Ågå niråma buårebåst, nute åtzån sargabåst. |
Løp nå raskere, min hunnrein, slik at vi snarest må finne |
| josz iuå sarga åinasim kiurasam katzesim. |
Akk, måtte jeg snart se henne, kunne se på min elskede! |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Det internasjonale året for urfolksspråk – IYIL 2019». Sametinget. Arkivert fra originalen 26. oktober 2019. Besøkt 26. oktober 2019.
- ^ Ruud, Ingunn Marie (26. august 2019). «Vil samle nordsamisk språk i Norden». Norge IDAG.
Litteraturhenvisninger
[rediger | rediger kilde]- Äima, F, Itkonen, T.I.: Jacob Fellmanin muistiinpanot Sompion ja Kuolajärven lapin murteista., Suomalais-Ugrilaisen Seuran Aikakauskirja 30 p. 1-91., 1918