Johannes Gramann
| Johannes Gramann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. juli 1487[1] Neustadt an der Aisch[2] | ||
| Død | 29. apr. 1541[1] (53 år) Königsberg | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, teolog, salmedikter, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Johannes Gramann (også: Poliander), (født 5. juli 1487 i Neustadt an der Aisch, død 29. april 1541 i Königsberg) var en tysk reformator, rektor på Thomasschule zu Leipzig og salmedikter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Gramann begynte å studere i Leipzig i 1503. I 1516 fikk han rang som Magister der, før han i 1520 begynte som rektor på Thomasskolen i Leipzig.
Ved disputasen i Leipzigmellom Johannes Eck og Martin Luther fra 27. juni til 16. juli 1519 var han sekretær for Eck, men ble overbevist av Luthers argumenter og ble en del av reformasjonen. Han virket så fra 1522 til 1524 som dompredikant i Würzburg.
Etter et mellomopphold i Wittenberg ble han i 1526, på Luthers anbefaling, sendt til Königsberg av Albrecht av Preussen. Der jobbet han som prest og tok seg av organiseringen av skolevesenet i byen. Selv grunnla han skolen som Königsberg universitet sprang ut fra i 1544. Sammen med Paul Speratus tilhørte han de viktigsate reformatorene i Preußen.
Som salmedikter er Gramann særlig kjent for salmen Nun lob, mein Seel, den Herren. Salmen finnes i flere tyske salmebøker og står også på både bokmål og nynorsk i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 101016603, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Gramann (Poliander), Johann» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 285.
- Carl Alfred von Hase: Poliander, Johann. i: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bd. 9, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, S. 576 f.