Hopp til innhold

Jennifer Doudna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jennifer Doudna
FødtJennifer Anne Doudna
19. feb. 1964[1][2]Rediger på Wikidata (60 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseForsker
Embete
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedHarvard University (–1989) (akademisk grad: ph.d., studieretning: biokjemi)[3]
Pomona College (–1985) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: kjemi)[3]
Hilo High School
Doktorgrads-
veileder
Jack Szostak
EktefelleJamie H. D. Cate[4]
NasjonalitetUSA
Medlem avNational Academy of Sciences (2002–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)[5]
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Medicine
Royal Society (2016–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[6]
Det pavelige vitenskapsakademi (2021–)
Utmerkelser
Arbeidssted
FagfeltBiokjemi,[7] molekylærbiologi,[8] transkripsjon,[8] Hepatitt C-virus,[8] RNA-interferens,[8] ribosom,[8] røntgenkrystallografi[8]
Doktorgrads-
studenter
Akshay Tambe[9]

Nobelprisen i kjemi
2020

Jennifer Anne Doudna (født 1964)[10] er en amerikansk biokjemiker. Doudnas forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon.

For dette arbeidet ble hun i 2018 tildelt Kavliprisen i nanovitenskap, sammen med Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys.[11] To år etter mottok hun og Charpentier Nobelprisen i kjemi. Tidsskriftet Time utnevnte i 2015 dem som to av verdens mest innflytelserike personer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Jennifer Doudna er datter av Dorothy Jane (født Williams) og Martin Kirk Doudna.[10][12] Faren hadde doktorgrad i engelsk litteratur fra University of Michigan, og den hjemmeværende moren en mastergrad i pedagogikk.[13][14] Da Doudna var syv år flyttet familien til Hawaii slik at faren kunne tiltre i undervisningsstilling i amerikansk litteratur ved University of Hawaii at Hilo.[13][14] Doudnas mor tok nok en mastergrad, nå i asiatisk historie, og underviste i historie ved et college.[13][14] Doudna fikk en stor del av sin oppvekst i HiloHawaii.

Doudna tok i 1985 eksamen i kjemi ved Pomona College i Claremont i California og disputerte i biokjemi på Harvard University.

Hun ble professor i molekylærbiologi og biokjemi ved Yale University i 2000 og ble i 2002 professor for de samme felter ved University of California, Berkeley, der hun forsker fremfor alt på tre områder: CRISPR-systemet, RNA-interferens og MikroRNA.[15]

Doudna har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå.[13] Denne teknologien har blitt kalt for genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.[16] Hun har vært professor i biokjemi og molekylærbiologi ved University of California, Berkeley siden 2002.[17]

I 2020 ble hun sammen med Emmanuelle Charpentier tildelt Nobelprisen i kjemi.[18] De to hadde i noen år samarbeidet om det de ble hedret for med prisen. Charpentier var i sin tid gruppeleder ved Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS) i Umeå, og samarbeidet med Doudna som arbeidet ved UC Berkeley. De oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet[19], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»[14][20] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jennifer-Doudna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 32225, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Biography of Jennifer A. Doudna[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ breakthroughprize.org, besøkt 6. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nasonline.org, National Academy of Sciences member ID 20002149, besøkt 25. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Melissa Marino (1. desember 2004). «Biography of Jennifer A. Doudna». Proceedings of the National Academy of Sciences. 101 (49): 16987-16989. Bibcode:2004PNAS..10116987M. PMC 535403Åpent tilgjengelig. PMID 15574498. doi:10.1073/PNAS.0408147101. Wikidata Q34553023. 
  8. ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2014851550, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «Jennifer Doudna – American biochemist». Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 13. november 2015. 
  11. ^ Bratlie, Sigrid (31. mai 2018). «CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap». Bioteknologirådet. 
  12. ^ [1]
  13. ^ a b c d Jennifer A. Doudna and Samuel H. Sternberg. A Crack in Creation: Gene Editing and the Unthinkable Power to Control Evolution. Houghton Mifflin Harcourt, 2017.
  14. ^ a b c d Russell, Sabin (8. desember 2014). «Cracking the Code: Jennifer Doudna and Her Amazing Molecular Scissors». Cal Alumni Association. Besøkt 10. november 2017. 
  15. ^ «The Doudna Lab». Besøkt 21. august 2012. 
  16. ^ Tarjem, Ida (7. august 2018). «GEN-redigering krever LOV-redigering». Apollon (på norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 19. november 2018. 
  17. ^ «Laureates: Jennifer A. Doudna». breakthroughprize.org (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2017. 
  18. ^ «Nobelprisen i kjemi 2020» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2020. 
  19. ^ CRISPR Therapeutics, About us Arkivert 6. august 2015 hos Wayback Machine. Läst 2015-04-09
  20. ^ Östman, Annika (5. februar 2015). «Knivskarp teknik förändrar gener». Sveriges Radio – Vetandets värld. Besøkt 14. august 2015.