Hopp til innhold

Jean Simmons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Simmons
Studiobilde fra 1954
FødtJean Merilyn Simmons
31. jan. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]
Død22. jan. 2010[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Santa Monica (USA)[6]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, barneskuespiller, danser, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedAida Foster Theatre School
EktefelleStewart Granger (19501960) (bryllupssted: Tucson, avslutningsårsak: skilsmisse)[5]
Richard Brooks (19601977) (avslutningsårsak: skilsmisse)[5]
FarCharles Simmons
BarnTracy Granger
NasjonalitetStorbritannia
USA
GravlagtHighgate gravlund
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen (2003)
National Board of Review Award for Best Actress (1953) (for verk: The Robe, Young Bess, The Actress)
Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy (1955) (for verk: Guys and Dolls)
Targa d'Oro (1956) (vinner: Stewart Granger, for verk: Skritt i tåken)
Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actress in a Miniseries or a Movie (1983) (for verk: The Thorn Birds, tema for: 35th Primetime Emmy Awards)
Aktive år19442009
Kjente rollerDésirée, baronesse Silfverschiöld
IMDbIMDb

Jean Simmons (født 31. januar 1929 i London i England, død 22. januar 2010) var en britisk skuespiller, kjent fra Hollywood og to Oscar-nominasjoner.[7]

Hun var oppvokst i London og gikk på Aida Fosters danseskole fra 14 års alder til 18,[8] da hun ble oppdaget av den nyadlete Laurence Olivier til rollen som Ophelia i storfilmen Hamlet, der hun forøvrig overanstrengte seg og måtte på sykehus,[9] som ble den første ikke-amerikanske film til å vinne Oscar for beste mannlige hovedrolle og hun selv ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle. I julefilmen Svart narsiss ble hun i 17 års alder, av VG beskrevet som «et dævelsk forførende østerlandsk kvinnefrø».[10] Mot Dirk Bogarde var hun ifølge VG, deiligere enn noensinne.[11] Mot Gregory Peck i westernklisjéen «The big country» hadde hennes tolking av skolelæreren Julie «aldri vært bedre», meldte Arne Skouen i 1959.[12] Så var hun slavekvinnen i Spartacus (film) året efter, vist på NRK2 i 1978.[13] Utover nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for Happy ending i 1969 sikret hun seg Emmy-prisen i 1983 for TV-serien Thorn birds der hun var moren Fee,[14] vist som Tornefuglene på norske TV3 i 1992.[15]

Jean Simmons var datter av Winifred Loveland og OL-roeren Charles Simmons (1885–1945), gift med Stewart Granger 1950–60 (som hun opptrådte i flere filmer sammen med) og med regissør Richard Brooks 1960–80. Simmons ble tildelt utmerkelsen Order of the British Empire, men døde ifølge Haugesunds avis av lungekreft i sitt hjem i Santa Monica.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Simmons, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56028[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean;n=simmons[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Aljean Harmetz, Jean Simmons Dies at 80; Actress Whose Talent Exceeded the Parts She Played, nekrolog i New York Times den 23. januar 2010.
  8. ^ At hun gikk på akkurat denne danseskolen er nevnt av VG i artikkelen Jean Simmons på gamle tomter den 22. juli 1960.
  9. ^ Ophelia måtte på sykehus i VG den 14. august 1947.
  10. ^ B. F. Magisk dans og vind i VG den 27. desember 1947.
  11. ^ Av det tynne slaget i VG den 2. mai 1951.
  12. ^ Arne Skouen, Skuddrik western i VG den 31. mars 1959.
  13. ^ Spartacus fra NRK2s arkiver den 24. oktober 2008.
  14. ^ Steinar Wiik, Banal filmatisering forflatet "Tornefuglene" i Aftenposten den 14. mai 1984.
  15. ^ Kjærlighetens tornefulle vei i Aftenposten den 6. juni 1992.
  16. ^ Jean Simmons er død i Haugesunds avis den 15. januar 2010.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]