Jar City
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: subjektivt og resonnerende |
| Jar City | |||
|---|---|---|---|
| orig. Mýrin | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Krim/Thriller | ||
| Prod.land | Islandsk | ||
| Lengde | 1 t. 31 min. | ||
| Språk | Islandsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Baltasar Kormákur | ||
| Produsent | Agnes Johansen Lilja Palmadottir Baltasar Kormákur | ||
| Manusforfatter | Baltasar Kormákur | ||
| Sjeffotograf | Bergsteinn Bjørgulfsson | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Jar City (Mýrin) er en islandsk krim-thriller regissert av Baltasar Kormákur og er den fjerde spillefilmen i hans regissørkarriere. Filmen er basert på Arnaldur Indriðasons bestselgerroman med samme navn og ble utgitt i 2006 på Island. Kormákur har også skrevet manus og produsert filmen. Baltasar Kormákur er utdannet ved Islands Teaterskole og oppnådde allerede med sin første film, 101 Reykjavik, internasjonal anerkjennelse gjennom filmfestivaler verden rundt.[1]
Hva gjelder mottagelsen av Jar City har filmen blant annet høstet priser som «Beste film» og «Beste regissør» under den Islandske Edda-prisutdelingen.[2] Filmen har også mottatt internasjonale priser som «Crystal Globe» på Karlovy Vary internasjonale filmfestival og «Don Quixote-prisen» fra Filmselskapenes Internasjonale Forbund.[3] Filmen ble tatt meget godt imot av publikum på Island og solgte 81 850 billetter[4] i et land som har noe over 300 000 innbyggere.[5] Filmen har fått gode kritikker her til lands og er blant annet blitt referert til som: «en uhyre kraftfull filmopplevelse» av VG.[6][7]
Handling
[rediger | rediger kilde]Handlingen finner sted på Island hvor kriminaletterforsker Erlendur (Ingvar Eggert Sigurðsson) etterforsker et mystisk drap på en eldre mann i en kjeller. Med bilde av en liten jentes grav som eneste spor å gå etter tråler han Island, sammen med sin kollega Sigurður Óli (Björn Hlynur Haraldsson), på jakt etter flere ledetråder samtidig som han har sin rusmiddelavhengige datter å forholde seg til. Det viser seg at drapet og motivasjonen bak det er mer komplekst enn først antatt og at det ligger mer til grunn en at det er ett helt «vanlig islandsk mord», som den ene etterforskeren bemerker seg. Erlendur og Sigurður oppdager at offeret har hatt en broket fortid og noen forferdelige forbrytelser på samvittigheten han har kommet unna med da den lokale politibetjenten var korrupt. Disse forbrytelsene strekkerer seg over 30 år tilbake i tid og har satt fysiske spor opp til nå i form av den sjeldne arvelige sykdommen nevrofibromatose. En sykdom som skulle vært utdødd med dens siste bærer, men som har fortsatt å prege liv opp til nå. Det viser seg å være ett intrikat nettverk av slekt, hemmeligheter og uventet motivasjon bak drapet.
Stil
[rediger | rediger kilde]Stilen i filmen er preget av kalde toner og farger, og gjennom handlingen blir man dratt med på en ferd over deler av Islands mindre bebodde områder. Filmen skildrer et forblåst og værbitt landskap som i kombinasjon med stil og handling tilfører en slags «film-noir-ness». Filmen er mørk og dyster og stiller seg som en motsetning Kormákurs debut, 101 Reykjavik (2000), en sort komedie hvor Island i større grad blir fremstilt som en by hvor festen aldri tar slutt. Stilen i filmen kan sies å ha likheter med bla. den Islandske filmen Nói albínó (2003) av Dagur Kári. Også her er stilen tildels kald og dunkel, dog her med ekstra innslag av kvalmende lyse gul/grønne toner. I likhet med vår egen Budbringeren (1997) av Pål Sletaune kan denne filmen også sies å være stilistisk ukomfortabel gjennom måten den portretterer virkeligheten karakterene befinner seg i.
Sjanger
[rediger | rediger kilde]Filmen svarer godt til konvensjonene som krim/thriller. Vi som tilskuere følger jakten på morderen og vet, i likhet med etterforsker Erlendur, verken mer eller mindre om saken enn han gjør. I så måte kan en si filmen minner til dels om en detektiv fortelling. Sammen er vi med på å nøste opp i saken, og vi overraskes i like stor grad som ham. Erlendur med sitt monotone sinn og sin fremtreden som en «ensom ulv» passer sjangeren godt, da vi er vant med dette fra tidligere filmer som er preget av sjangeren. Dette, i kombinasjon med filmens bruk av motiv, hvor kameraet hviler unødvendig lenge ved tilsynelatende ubetydelige objekter, er elementer som også bidrar til dens eksport vennlighet da de svarer til sjangerens konvensjoner. I ett intervju med Nordisk råd forklarer Baltasar Kormákur også hvorfor han har valgt nettopp denne sjangeren: «Islandske krimier er ikke så vanlige her i landet, så det var viktig for meg å takle denne sjangeren slik at publikum ble begeistret for den».[8] Kormákur retter seg med det heller ikke mot et spesielt nisje-publikum, men heller mot den vanlige krim glade islender, da dette på mange måter er en tradisjonell thriller med islandsk vri.
Filmhistorisk sammenheng
[rediger | rediger kilde]Islandsk filmhistorie er relativt kort og landets filmproduksjon kan sies ikke å ha kommet virkelig i gang før i 1979 med etableringen Icelandic Film Fund (IFF). Filmer som kom i denne perioden på begynnelsen av 1980-tallet bar preg av å være nasjonalt patriotiske, romantiske og hyllet på mange måter Island. På 1990-tallet ble Islandsk filmproduksjon en del av den internasjonale scene, dominert av samproduksjon og samfinansierte filmer.[9] Dette førte til at man mot 2000-tallet beveget seg mer bort fra de eldre nasjonale «Viking» filmene, som i større grad var myntet på det nasjonale publikum, og mot universelle temaer de fleste kunne relatere til og som kunne være mer eksportvennlige. Tema som går igjen i Islandsk film i er bla. kontrastforhold mellom by og land, forholdet mellom det lokale og globale og forholdet mellom modernitet og tradisjon.[10] Dette kontrastforholdet som preger mye Islandsk film kan også spores i filmer som Jar City, Nói albínói (Dagur Kári) og 101 Reykjavik (Baltasar Kormákur).
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Ingvar Eggert Sigurðsson | Erlendur |
| Ágústa Eva Erlendsdóttir | Eva Lind |
| Björn Hlynur Haraldsson | Sigurður Óli |
| Ólafía Hrönn Jónsdóttir | Elínborg |
| Atli Rafn Sigurðsson | Örn |
| Kristbjörg Kjeld | Katrín |
| Þorsteinn Gunnarsson | Holberg |
| Theódór Júlíusson | Elliði |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.imdb.com/title/tt0237993/awards
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0805576/awards
- ^ http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/filmprisen/tidligere-prisvinnere-og-nominerte/nominerte-2007/jar-city-myrin/[død lenke]
- ^ http://www.blueeyes.is/Films/Jar-City/
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 17. november 2009.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2010. Besøkt 17. november 2009.
- ^ http://www.filmweb.no/kino/article146128.ece
- ^ http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/filmprisen/tidligere-prisvinnere-og-nominerte/nominerte-2007/jar-city-myrin/[død lenke]
- ^ Nestingen & Elkington (2005). Transnational Cinema In A Global North-Nordic Cinema In Transition, Wayne State University Press, p.308-9
- ^ http://www.icelandicfilmcenter.is/Icelandic-Films/articles/nr/1078[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jar City på Internet Movie Database
- (no) Jar City hos Filmweb
- (no) Jar City hos Filmfront
- (no) Jar City på NRK TV
- (sv) Jar City i Svensk Filmdatabas
- (da) Jar City i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Jar City på AllMovie
- (fr) Jar City på Allociné
- (nl) Jar City på MovieMeter
- (de) Jar City på filmportal.de
