Hopp til innhold

Hydrokarbon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem. Alle hydrokarbon er brennbare.[1]

Karbon mangler 4 elektroner for å oppnå edelgasstruktur, og dermed har karbon 4 «ledige plasser» til å binde seg med andre stoffer. Hydrogen mangler ett elektron for å oppnå edelgasstruktur, og har derfor bare én ledig plass. Karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. Det finnes tre grunnleggende typer:

  • Aromatiske, som har en karbonring – eks. benzen.
  • Mettede hydrokarboner, som også kalles alkaner eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom karbonatomene.
  • Umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel- eller trippelbindinger mellom karbonatomene og deles inn i alkener og alkyner.

Typer av hydrokarboner

[rediger | rediger kilde]

Hydrokarboner er organiske forbindelser som er sammensatt av bare hydrogen og karbon.[2] Klassifikasjonene for hydrokarboner definert av IUPAC nomenclature of organic chemistry:

  1. Mettede hydrokarboner (alkaner) er de enkleste av hydrokarbonene og har bare enkeltbindinger og er mettet med hydrogen; de er basis for petroleum og er enten funnet som lineære eller forgrenete typer av ubegrenset antall. Den generelle formelen for mettede hydrokarboner er (ikke-sykliske strukturer).
  2. Umettet hydrokarbon har en eller flere doble eller triple bindinger mellom karbonatomer. Hydrokarbonene med en dobbeltbinding kalles alken, med formelen CnH2n (ikke-syklisk struktur). De med trippelbindinger kalles alkyn, med formelen CnH2n-2.
  3. Sykloalkan er hydrokarboner med en eller fler karbonringer som hydrogenatomene er bundet til. Den generelle formelen for en mettet hydrokarbon med en ring er
  4. Aromatisk hydrokarbon, også kjent som aren som har minst en aromatisk ring.

Hydrokarboner kan være gass (f. eks. metan og propan), væske (f. eks. heksan og benzen), voks eller low melting fast stoff (f. eks. parafin og naftalen) eller polymer (f. eks. polyetylen, polypropylen og polystyren).

Antall
karbonatomer
Alkan Alken Alkyn Sykloalkan
1 Metan
2 Etan Eten Etyn
3 Propan Propen Propyn Syklopropan
4 Butan Buten Butyn Syklobutan
5 Pentan Penten Pentyn Syklopentan
6 Heksan Heksen Heksyn Sykloheksan
7 Heptan Hepten Heptyn Sykloheptan
8 Oktan Okten Oktyn Syklooktan
9 Nonan Nonen Nonyn Syklononan
10 Dekan Deken Dekyn Syklodekan

Molekylbindinger

[rediger | rediger kilde]

Alkaner er hydrokarboner som er alifatiske, det vil si at de ikke er ordnet i en ringstruktur (sykliske). Strukturen kan være med eller uten grener.[3] De er mettede forbindelser, noe som betyr at de bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.[4] De enkleste alkanene er metan, som har ett karbonatom og fire hydrogenatomer (C H 4) og etan, som har to karbonatomer og seks hydrogenatomer (C 2 H 6)

Alle molekylene kan beskrives med den generelle formelen C n H 2 n + 2.[3] De fire første har egennavn, videre oppover brukes greske tall som forstavelse og -an som ending, for eksempel: penta, «fem», blir pentan, med en kjede som inneholder fem karbonatomer (C 5 H 12 )

Molekylkjeder med dobbeltbindinger mellom karbonatomene kalles alkener. Dobbeltbindingen mellom karbonene gjør at alkenene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkanene.
Dobbeltbindingen er mer energirik enn enkeltbindingen, men også mer ustabil. Alkenene har sammen navn som Alkanene, men endelsen er -en ikke -an. Den generelle kjemiske formelen er CnH2n.

Molekylkjeder med trippelbindinger mellom karbonatomene kalles alkyner. Trippelbindingen mellom karbonene gjør at alkynene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkenene.

Navnsettingen er som for alkener, men med -yn ending. Trippelbindingen er enda mer energirik og ustabil enn dobbeltbindingen. Den generelle kjemiske formelen er CnH2n-2.

Eksempler på alkyner er etyn (C2H2):

Etyn
H-C≡C-H

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Analysis of fuel gases. Methods for non-manufactured gases. Hydrocarbons and inert gases». BSI British Standards. Besøkt 11. november 2021. 
  2. ^ IUPAC. Compendium of Chemical Terminology, 2nd ed. (the "Gold Book"). Samlet av A. D. McNaught and A. Wilkinson. Blackwell Scientific Publications, Oxford (1997). Nettversjonen (2019-) opprettet av S. J. Chalk. ISBN 0-9678550-9-8. doi:10.1351/goldbook.h02889
  3. ^ a b IUPAC. Compendium of Chemical Terminology, 2nd ed. (the "Gold Book"). Samlet av A. D. McNaught and A. Wilkinson. Blackwell Scientific Publications, Oxford (1997). Nettversjon (2019-) opprettet av S. J. Chalk. ISBN 0-9678550-9-8. Doi: 10.1351/goldbook.a00222
  4. ^ mettede forbindelser i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 26. oktober 2021