Hopp til innhold

Hestehov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
se også hestehov (hest)
Hestehov
Hestehov (Koehler's Medicinal-Plants, 1887)
Nomenklatur
Tussilago farfara
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenKurvplanteordenen
FamilieKurvplantefamilien
SlektHestehovslekta
Økologi
Habitat: næringsrik jord
Utbredelse: hele landet

Hestehov (Tussilago farfara) er en flerårig plante i kurvplantefamilien med gule vårblomster som dukker opp som de tidligste på våren. Senere kommer bladene som er formet som en hestehov. Selv om blomstene er et elsket vårtegn, er bladene et brysomt ugress.

[rediger | rediger kilde]

Formen på bladene er bakgrunnen for navnet hestehov.[1][2] Det danske navnet følfod, det svenske navnet hästhov, det engelske coltsfoot og det samiske heastagazzarássi sikter også til bladenes form.[3] Det er gitt den mange dialektnavn også. Blomsten har fått navn som leirfivel, leirskjit, melakoll, kveillsøv, gollbåst, pinselilje og teleblom. De sistnevnte er for øvrig brukt om løvetann også.[3]

Slektsnavnet Tussilago kommer av tussis som betyr «hoste» og ago som betyr «driver ut».[4]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Plantens nåværende vitenskapelige beskrivelse ble publisert av Carl von Linné i hans Species Plantarum i 1753.[5]

Den kan bli mellom 5 og 20 cm høy og vokser på næringsrik jord. Blomstene skyter ofte fram mens det enda ligger snø omkring mars og utover våren til mai.

Jordstenglene vokser horisontalt under jorden og er rikt forgrenet.[1] De er hvite med hvite skjellblad, og kjennes sprø og saftige.[1]

Blomstene sitter på stengler med brunrøde skjellblad. De modne frøene spres med vinden ved hjelp av dunaktige fnokker på samme måte som hos arter i løvetannslekta. Etter blomstringen dør stenglene.

Frukten er en nøtt, og spres med vinden ved hjelp av en fnokk.[1]

Bladene er grunnstilte, mellom 10–30 cm i bredden og formet som en hestesko. Selv om de er mindre enn bladene hos legepestrot, kan de minne om dem i formen. Bladformen er grunt lappet, og kanten er småtannet.[1] Som unge er de hvitfiltret på over- og undersiden, men med tiden blir oversiden glatt.[1]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.

I Norge er den utbredet over det meste av landet, men noe sjeldnere i ytre kystsstrøk på Vestlandet, nord for Rogaland.[1] Den vokser så høyt som 1 400 meter over havnivå i Ullensvang i Hordaland.[1]

Formering og spredning skjer med frø og krypende jordstengler.[1]

Bruk

[rediger | rediger kilde]

I tradisjonell urtemedisin

[rediger | rediger kilde]

Hestehov er en gammel medisinplante som har vært brukt mot hoste både i vesten og i Kina. Noe det vitenskapelig slektsnavnet Tussilago også vitner om. Blomster og blader har blitt røkt eller blitt brukt som urtete. Den sto i den norske farmakope på 1800-tallet.[6] Inneholdet av kreftfremkallende stoffer kalt pyrrolizidinalkaloider har ført til at man har sluttet å bruke den mange steder.[2][7] I Den ble tatt ut av salg ved Norsk Medisinaldepot i januar 1982.[8]

Dioskorides, en gresk lege i det første århundre, anbefalte urten mot tørrhoste og andre som hadde vanskelig for å puste.[9] Også Plinius og Hippokrates omtalte plantens medisinske virkning.[3] Stoffer i planten som har vært tillagt medisinsk virkning er slim av polysakkarider, tanniner, vitamin C, salpeter og sink.[9][3] Droger av planten kalles farfarae folium og farfarae flores.[10]

Panelet NDA (Nutrition, Novel foods and Food Allergens) hos Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) kom i 2009 fram til at det ikke er grunnlag for påstander om at inntak av preparater framstilt av hestehov har noen gunstig virkning på de øvre luftveiene eller på immunsystemet.[11] Det frarådes bruk av blomstene siden de inneholder størst mengde av giftstoffer, og det frarådes bruk av blader over lengre perioder. Gravide, ammende og barn under 6 år bør ikke innta noen deler av planten. I noen land er det forbudt å lage urtemedisinske preparater som inneholder hestehov. Det er publisert informasjon om planten hos giftinformasjonen, det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. De anser planten som lite giftig.[9][12] Allerede i 1981 ble det i det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar advart om å drikke te av blomstene siden det kunne være kreftfremkallende.[3]

I symbolikk

[rediger | rediger kilde]

Hestehoven inngår i kommunevåpenet til Nannestad kommune i Akershus fylke (Norge).

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Bladene som kommer om sommeren
    Bladene som kommer om sommeren
  • Stengler med blad og blomster
    Stengler med blad og blomster
  • Uåpnet knopp
    Uåpnet knopp
  • Modnet blomst
    Modnet blomst
  • Frø med fnokker
    Frø med fnokker
  • Tidlig framme om våren, gjerne i veikanter
    Tidlig framme om våren, gjerne i veikanter

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i Sjursen, Helge (6. mars 2012). «Hestehov — Tussilago farfara». Plantevernleksikonet. Besøkt 30. desember 2024. 
  2. ^ a b «hestehov». Store norske leksikon. 2. april 2020. Besøkt 7. januar 2022. 
  3. ^ a b c d e Legeplanter på Nordkalotten. Tromsø: Universitetet i Tromsø. 1981. s. 34,35. 
  4. ^ Høeg, Ove Arbo (1984). Våre medisinske planter. Det Beste. s. 55. ISBN 8270101567. 
  5. ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum (på latin). s. 865. doi:10.5962/bhl.title.37656. 
  6. ^ Pharmacopoea Norvegica. A.W. Brøggers bogtrykkeri. 1895. s. 117. 
  7. ^ Foster, Steven; Duke, James A. (2000). A field guide to medicinal plants and herbs of eastern and central North America (på engelsk) (3 utg.). Boston: Houghton Mifflin Co. s. 146, 147. ISBN 0-395-98815-2. 
  8. ^ Våre medisinske planter. Det Beste. 1984. s. 152. ISBN 8270101567. 
  9. ^ a b c Chevallier, Andrew (1996). The encyclopedia of medicinal plants. s. 277. ISBN 0789410672. 
  10. ^ Rolv Hjelmstad. «Hestehov». Urtekildens planteleksikon. 
  11. ^ «Scientific opinion on the substantiation of health claims related to Tussilago farfara L. and function of the upper respiratory tract and immune health (ID 2497) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006». EFSA Journal. 7 (10): 1301. 2009. doi:10.2903/j.efsa.2009.1301. 
  12. ^ «Er hestehov giftig?». helsenorge.no. Besøkt 10. januar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hestehov&oldid=24880539»