Hopp til innhold

Henri Victor Regnault

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri Victor Regnault
Født21. juli 1810[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Aachen[5][4][6]
Død19. jan. 1878[1][2][7][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Paris[5][4][6]
BeskjeftigelseFysiker, kjemiker, ingeniør, fotograf, professor, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • President (Société française de photographie, 1854–)
  • direktør (Sèvresporselen, 1854–1871) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole polytechnique[8]
École des mines de Paris
BarnHenri Regnault[9]
NasjonalitetFrankrike[10]
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem av
13 oppføringer
Royal Society (1852–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Société philomathique de Paris
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet (1840–)
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1848–) (korresponderende medlem)
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Academy of Sciences (1865–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1853–)[4]
Utmerkelser
6 oppføringer
Copleymedaljen (1869)[11]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Rumfordmedaljen (1848)[12]
Matteucci-medaljen (1875)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1852)[13]
Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[14]
ArbeidsstedCollège de France (18411871) (verv eller stilling: professor)[15]
FagfeltKjemi,[16] organisk kjemi,[16] fysikk,[16] termiske egenskaper,[16] gass,[16] fotografi[16]

Henri Victor Regnault (21. juli 1810 – 19. januar 1878) var en fransk kjemiker og fysiker som er mest kjent for sine nøyaktige målinger av de termiske egenskapene til gasser. Han var en tidlig termodynamiker og var mentor for William Thomson på slutten av 1840-tallet. Han brukte aldri sitt første fornavn, og var gjennom hele livet kjent som Victor Regnault.

Han ble født i Aix-la-Chapelle i 1810 (moderne Aachen, Tyskland og på den tiden under fransk styre), og flyttet til Paris i en alder av åtte år, etter foreldrenes død. Der jobbet han i et møbelmøbelfirma til han var atten. I 1830 ble han tatt opp på École Polytechnique, og i 1832 ble han uteksaminert fra École des mines.

Regnault jobbet under Justus von Liebig ved Gießen og utmerket seg i det begynnende feltet av organisk kjemi ved å syntetisere flere klorerte hydrokarboner (f.eks. vinylklorid, polyvinylidenklorid, diklormetan)[17], og han ble utnevnt til professor i kjemi ved Universitetet i Lyon. I 1840 ble han utnevnt til styreleder for kjemi ved École Polytechnique, og i 1841 ble han professor i fysikk ved Collège de France.

Fra 1843 begynte han å kompilere omfattende talltabeller over egenskapene til damp. Disse ble utgitt i 1847. I 1854 ble han utnevnt til direktør for porselensverkene ved Sèvres, Manufacture nationale de Sèvres. Hos Sèvres fortsatte han arbeidet med materiens termiske egenskaper. Han designet følsomme termometre, hygrometre, hypsometre og kalorimetre, og målte den spesifikke varmen til mange stoffer og koeffisienten for termisk utvidelse av gasser. I løpet av dette arbeidet oppdaget han at ikke alle gasser utvider seg likt når de varmes opp, og at Boyles lov bare er en tilnærming, spesielt ved temperaturer nær et stoffs kokepunkt.

Regnault var også en ivrig amatørfotograf. Han introduserte bruken av pyrogallsyre som fremkallingsmiddel, og var en av de første fotografene som brukte papirnegativer. I 1854 ble han grunnleggeren av Société française de photographie.

I 1871 ble laboratoriet hans i Sèvres ødelagt og sønnen Alex-Georges-Henri Regnault drept, begge som et resultat av den fransk-tyske krigen. Han trakk seg fra vitenskapen det neste året, og kom seg aldri etter disse tapene.

Månekrateret Regnault er oppkalt etter Regnault, og navnet hans er et av de 72 navnene som er skrevet inn på Eiffeltårnet. Noen har antydet at symbolet R for den ideelle gasskonstanten også er oppkalt etter ham[18].

Den franske ubåt Regnault i Lagrange-klassen ferdigstilt i 1924 ble oppkalt etter ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Henri-Victor Regnault, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henri-Victor-Regnault, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150897, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID henri-victor-regnault, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b San Francisco Museum of Modern Art online collection, www.sfmoma.org, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Реньо Анри Виктор, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 3473[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500002390, utgitt 11. mai 2018, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 7904, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 298[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.toureiffel.paris[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ liste over professorer ved Collège de France[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006894, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ Regnault, Henri Victor (1835). Annales de Chimie et de Physique. Gay-Lussac & Arago. «https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k6569005x/f307.item.texteImage» 
  18. ^ Jensen, William B (1931). «The Universal Gas Constant R». The Chemist. 8: 731.