Heaven Shall Burn
Heaven Shall Burn | |||
---|---|---|---|
Opphav | Saalfeld, Tyskland | ||
Periode | 1996 – i dag | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Deathcore Metalcore | ||
Aktive år | 1996– | ||
Plateselskap | Century Media Lifeforce | ||
Nettsted | www.heavenshallburn.com | ||
Medlemmer | |||
Christian Bass Maik Weichert Alexander Dietz Eric Bischoff Marcus Bischoff | |||
Tidligere medlemmer | |||
Patrick Schleitzer Matthias Voigt | |||
Heaven Shall Burn er et metalcore band fra Saalfeld i Tyskland. De kombinerer aggressiv metal med tekster som viser en militant støtte til anti-rasisme og bekjempelse av sosial urettferdighet. Alle medlemmene er vegetarianere.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Heaven Shall Burn ble dannet høsten 1996, under navnet Consense. Med innspillingen av bandets andre demo tidlig i 1997 endret de navn til Heaven Shall Burn. Navnet er tatt fra et Marduk album som het Heaven Shall Burn... When We Are Gathered. I et intervju på decoymusic.com, sa bandet:
Det er ikke bare at vi er stor Marduk fans, men vi likte navnet. Det høres litt lovstridig ut og folk spør oss gang på gang om hva meningen bak navnet er. Slik har det vært siden starten. Vi bruker begrepet heaven (himmel) som et metafor for noen slag av et falskt paradis at folk oppretter i hodene sine. Noen folk lukker øynene sine og ser ikke sannheten omgir dem. Så denne typen falsk himmel skal brenne. Noen folk tror navnet er et anti-religiøst utsagn, men det er det ikke.
I 1998 ga bandet ut en MCD kalt In Battle There Is No Law etterfulgt av en split-LP med Fall of Serenity i 1999. Etter disse utgivelsene signerte bandet med Lifeforce Records for deres debutalbum Asunder. Det ble etterfulgt av en split-CD med deres gode venner Caliban i 2000 også albumet fra 2002, Whatever It May Take. I 2002 ble In Battle There Is No Law utgitt på nytt gjennom Circulation Records.
Ved utgivelsen av Whatever it May Take var Heaven Shall Burn på turne i England og Sør-Amerika, og tilslutt Island. Der traff de Olàfur Arnalds, som skrev tre klassiske mellomspill deler av deres kommende album Antigone. Disse låtene er «Echoes», «Risandi Von» og «Deyjandi Von». Låtene er for det meste spilt med fiolin og piano, selv om i «Echoes» og «Risandi Von» kan du høre svak støy av krig i bakgrunnen.
I 2004 ga bandet ut Antigone gjennom Century Media Records, mer melodisk på grunn av mer harmonisk og skandinavisk stil dobbelgitar. Albumet ble produsert av Patrick W. Engel og utviklet av Ralf Müller i Rape Of Harmony Studios, Tyskland. Den siste finpussen ble gjort av Tue Madsen ved Antfarm Studio, Danmark.
I desember 2005 sluttet gitaristen Patrick Schleitzer. Han ble erstattet av Alexander Dietz, som allerede hadde vært gjestevokal i noen av bandets sanger.
I 2006 ga bandet ut Deaf to Our Prayers gjennom Century Media Records. Det ble spilt inn og mikset av produsenten Jacob Hansen og etter det ble utgitt har Deaf To Our Prayers kommet på de offisielle LP listene i Tyskland på en 65.-plass og i Hellas på en 50.-plass. Etter dette dro bandet på en turne gjennom Europa med As I Lay Dying og Evergreen Terrace. Heaven Shall Burn turnerte med Caliban i desember 2006 og spilte på festivaler som Rock Hard Festival og Wacken Open Air i 2007.
Det kritikerroste albumet Whatever it May Take ble utgitt på nytt i 2007. Hele albumet inneholdt de originale opptakene, og ingen spor eller ekstramateriale, med unntak av sporet «io» som var et akustisk stykke spilt av Patrick Schleitzer. Albumet var markert med et nytt omslag og en annen rekkefølge på låtene.
I februar 2008 ble Iconoclast (Part One: The Final Resistance) utgitt med positive vurderinger fra kritikere og fans.
Coverlåter
[rediger | rediger kilde]Heaven Shall Burn har i mesteparten av albumene sine minst en coverlåt. Til nå har bandet disse sangene; «The Eternal Jihad» (Day of Suffering), «The IVth Crusade» (Bolt Thrower), «Battlecries» (Liar), «One More Lie» (Caliban), «Casa de Caboclo» (Point of No Return), «Dislocation» (Disembodied), «Not My God» (Hate Squad), «Straßenkampf» (Die Skeptiker), «Downfall of Christ» (Merauder), «Destroy Fascism» (Endstand) og «Black Tears» (Edge of Sanity).
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]Dagens medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Christian Bass – Slagverk
- Maik Weichert – Gitar
- Alexander Dietz – Gitar
- Eric Bischoff – Bassgitar
- Marcus Bischoff – Vokal
Tidligere medlemmer
[rediger | rediger kilde]Diskografi
[rediger | rediger kilde]Studioalbum
[rediger | rediger kilde]- 1998: In Battle There Is No Law (EP)
- 2000: Asunder
- 2002: Whatever It May Take (utgitt på nytt i 2007)
- 2004: Antigone
- 2006: Deaf to Our Prayers
- 2008: Iconoclast (Part 1: The Final Resistance)
- 2010: Invictus (Iconoclast III)
- 2016: Wanderer
- 2020: Of Truth and Sacrifice
Andre
[rediger | rediger kilde]- 1999: Heaven Shall Burn / Fall of Serenity – Delt med Fall of Serenity
- 2001: The Split Program – Delt med Caliban
- 2002: In Battle... (There Is No Law) – Best of / samlealbum
- 2005: Tsunami Benefit CD-Single – Delt
- 2005: The Split Program II – Delt med Caliban
- 2007: Voces Del Underground – Samlealbum
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Heaven Shall Burn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Heaven Shall Burn på Apple Music
- (en) Heaven Shall Burn på Discogs
- (en) Heaven Shall Burn på MusicBrainz
- (en) Heaven Shall Burn på Encyclopaedia Metallum
- (en) Heaven Shall Burn på Spotify
- (en) Heaven Shall Burn på Songkick
- (en) Heaven Shall Burn på Last.fm
- (en) Heaven Shall Burn på AllMusic
- (en) Heaven Shall Burn på MySpace
- (en) Heaven Shall Burn på Purevolume
- (en) Heaven Shall Burn på Century Media