Hopp til innhold

Haji Bektasj Veli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kunstnerisk tolkning av Haji Bektasj Veli
Skulptur i Nevşehir.
Fremstilling av Haji Bektasj Veli fra et tytkisk manuskript fra 1600-tallet,

Haji Bektasj Veli eller Hajji Bektash Wali (persisk: حاجی بکتاش ولی‎ Ḥājī Baktāš Walī; tyrkisk: Hacı Bektaş Veli; født i 1209 i Nishapur i Khorasan i Persia, død 1271 i Anatolis) var en muslimsk mystiker og humanist[1][2][3] som levde og virket i Anatolia.[4] Han er navnegivende til bektasjiordenen, og anses av alevittene som en av de første spredere af alevismen.

Han er begravet i den tyrkiske by Hacıbektaş i provinsen Nevşehir. Hacıbektaş er et pilgrimssted for alevitter og bektasjitter.

Han ihukommes også generelt på grunn av den innflytelse han hadde på de tyrkiske nomadene i Lilleasia.[5]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Det mest uttømmende historiske verk omkring Haji Bektasjs liv er Vilâyetnâme, som menes at være skrevet på 1400-tallet. Dette verk anses generelt å være korrekt og troverdig blant bektasjitter, og dets innhold stemmer overens med bektasjittenes versjon av Haji Bektasjs livsberetning.

Ifølge Vilâyetnâme nedstammet Haji Bektasjs slekt fra den syvende imām, Mūsā al-Kāzim (død 799). På grunn av forfølgelse og undertrykkelse flyktey noen av Mūsā al-Kāzims barn til Khorasanområdet, hvor de ble varmt mottatt av lokalbefolkningen. En av disse sønner, Ibrahim el-Mucap, ble hersker over et område i Khorasan.

I de eksisterende versjoner af Vilâyetnâme er der imidlertid ikke ytterligere opplysninger om slektslinjen, som fortsetter herfra og ned til Musa-i Sani, som var Haji Bektasjs farfar. Men de manglende ledd er opplyst i en annen kilde[6], hvor det ses at Haji Bektasj nedstammet fra Imām ʿAlī i 17. generasjon:

Haji Bektasjs mor var Hatem Hatun, som var datteren av en av Nishapurs kjente lærde.

Haji Bektashs liv

[rediger | rediger kilde]

I noen gamle stamtrær angis Haji Bektasjs riktige navn som Muhammed[7][8], noe det imidlertid hersker tvil om.[9] Haji Bektajh ble ifølge Vilâyetnâme født på mirakuløst vis, og allerede som spebarn utviste han overraskende ferdigheter.

Som fireårig ble han tatt til opplæring av Loqman Perende, som menes å være en av Ahmed Yasawis apostler (halife). Haji Bektasj gjennomgikk fra da av en lang åndelig utdannelse.

På grunn av adskillige mirakuløse begivenheter ble han først tildelt tilnavnet «Hünkâr» (herre) og derefter «Hacı» (pilgrim). Senere ble han sendt til Anatolia av sine spirituelle ledere. Ifølge beretningen kaster Haji Bektasj en stor brennende trepinne opp i luften for å bestemme sitt neste oppholdssted. Pinnen viste seg å lande i landsbyen Suluca Karahöyük, hvor Haji Bektasjs tekke i dag befinner seg. Utenfor tekke'en er det et stort morbærtre som av alevitter og bektasjitter menes å være vokst ut av den brennende trepinnen.

Etter en tid møter Haji Bektasj en kvinne, senere kjent som Kadıncık Ana. Kadıncık Ana oppnådde med tiden en høy status ved siden av Haji Bektasj. Hennes hus finnes fortsatt i Hacıbektaş, men later ikke tilå være åpnet for turisme (2009).[10]

Haji Bektasj er også kjent for å ha sendt en mengde apostler (halife) til forskjellige deler av Anatolia og Balkan som misjonærer. I alt 36.000 apostler dro avsted, mens kun 360 forble tilbake sammen med Haji Bektasj.[11] Spor av noen av disse helgener kan fortsatt finnes i de pågjeldende lokalområder. For eksempel finnes Hacım Sultans mausoleum i Uşak-området, som også bekrefter informadjonene fra Vilâyetnâme.[12]

Haji Bektasjs lære

[rediger | rediger kilde]

Haji Bektajhs lære kan finnes i hans eget verk kalt Makâlât. Den opprinnelige utgave av verket var først skrevet på arabisk, men ble i 1409 oversatt til tyrkisk av dikteren Hatipoğlu. Det er kun den tyrkiske versjon som er blitt bevart for ettertiden.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopaedia of Islam. New Edition. ed. Gibb, Kramers, Schacht. Vol. I, A-B. Brill, Leiden, 1986. s. 1162, "Bektāshiyya"
  2. ^ Algar, Hamid. «BEKTĀŠ, ḤĀJĪ». Encyclopedia Iranica. Besøkt 24. oktober 2011. 
  3. ^ Sayyed Hossein Nasr, Sufi Essays, SUNY Press, 1972, p. 117: "[...] the Baktashi order, founded by a Khurasani, Hajji Baktash, who after fleeing from the Tatars found numerous disciples among the Persians and Anatolian Turks [...]"
  4. ^ C. Olsen: Celibacy and Religious Traditions. Oxford University Press. 1st Ed. 2007. s. 143-144
  5. ^ Alexēs G. K. Savvidēs, Byzantium in the Near East: Its Relations with the Seljuk Sultanate of Rum in Asia Minor, The Armenians of Cilicia and The Mongols, A.D. c. 1192-1237, Kentron Vyzantinōn Ereunōn, 1981, p. 116.
  6. ^ Abdülbâki Gölpınarlı: Manâkıb-ı Hünkâr Hacı Bektâş-ı Veli – Vilâyet-Nâme (1995), İnkılâp, s. 99
  7. ^ Güzel, Abdurrahman (1994). «Hacı Bektaş Veli'nin Hayatı ve Eserleri» (PDF). Hacı Bektaş Veli Dergisi. 1: 1. 
  8. ^ Uslu, Mustafa (2000). «Hacı Bektaş Veli Gerçeği» (PDF). Hacı Bektaş Veli Dergisi. 13: 2. 
  9. ^ Demir, Alpaslan (2003). «Kureyşan Ocağı'na Ait İki Şecere Üzerine Birkaç Söz» (PDF). Hacı Bektaş Veli Dergisi. 25: 5. 
  10. ^ Müge Gencay (22. mars 2009). «Hacıbektaş'ta Bulunan "Kadıncık Ana Evi" Neden Kapalı"?». Haber 50. 
  11. ^ J. K. Birge: The Bektashi Order of Dervishes, Luzac Oriental, 1994, s. 40
  12. ^ J. K. Birge: The Bektashi Order of Dervishes, Luzac Oriental, 1994, s. 42
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Haji_Bektasj_Veli&oldid=24718060»