Gyldendals legat
| Gyldendals legat | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Gyldendal Norsk Forlag | ||
| Innstiftet | 1934 | ||
| Land | Norge | ||
| Utdelinger | 1995 | ||
Gyldendals legat for norsk litteratur var en litteraturpris eller et stipend som ble utdelt årlig fra 1934 til 1995 av Gyldendal Norsk Forlag. Prisen ble regnet som en av de sentrale og prestisjetunge norske litteraturprisene.[1]
Statuttene for legatet sa at avkastningen fra legatets fond skulle gå til stipendier for norske forfattere. Legatet ble etablert i på forlagets generalsamling i 1932,[2] og ble første gang delt ut i 1934.[3] Prisen ble delt ut på Gyldendals stiftelsesdato 2. januar.[3][4] I de første årene var hvert stipend på 5000 kr.[3][5] Det ble økt til 10.000 kr i 1969.[6][7]
I det første legatstyret satt Francis Bull, Harald Grieg, Jens Thiis, Johan Bojer og Ola Thommessen.[3] Fra 1996 videreføres Gyldendals legat som Gyldendalprisen for «særlig betydelig forfatterskap» og (siden 1998) Sult-prisen for «eminent yngre forfatterskap».
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]Legatet ble delt ut årlig, og hadde 1–5 mottakere hvert år.[3][8]
- 1934 – Olav Duun
- 1935 – Peter Egge, Herman Wildenvey, Arnulf Øverland[9]
- 1936 – Gabriel Scott
- 1937 – Cora Sandel
- 1938 – Arthur Omre
- 1939 – Johan Falkberget
- 1940 – Sigurd Christiansen, Ronald Fangen, Sigurd Hoel
- 1941 – Gunnar Reiss-Andersen, Kristian Elster
- 1942 – Inge Krokann
- 1943 – Tarjei Vesaas
- 1944 – Inger Hagerup
- 1945 – Johan Borgen
- 1946 – Emil Boyson, Ernst Orvil, Tore Ørjasæter
- 1947 – Nils Johan Rud
- 1948 – Ingeborg Møller, Aksel Sandemose
- 1949 – Gunnar Larsen, Magnhild Haalke
- 1950 – Egil Rasmussen, Hans Henrik Holm
- 1951 – Gunvor Hofmo
- 1952 – Jakob Sande, Mikkjel Fønhus
- 1953 – Engvald Bakkan
- 1954 – Agnar Mykle[10], Terje Stigen
- 1955 – Bjørn Rongen, Alfred Hauge
- 1956 – Sigbjørn Hølmebakk
- 1957 – Eivind Tverbak, Halldis Moren Vesaas
- 1958 – Astrid Tollefsen
- 1959 – Alf Larsen, Åge Rønning
- 1960 – Finn Bjørnseth
- 1961 – Johannes Heggland, Per Bronken
- 1962 – Bergljot Hobæk Haff
- 1963 – Åsta Holth, Arnold Eidslott, Ola Viker
- 1964 – Aslaug Låstad Lygre, Odd Hølaas
- 1965 – Marie Takvam, Gisken Wildenvey
- 1966 – Georg Johannesen, Odd Winger
- 1967 – Kåre Holt, Per Hansson
- 1968 – Jan Erik Vold
- 1969 – Knut Faldbakken[11]
- 1970 – Espen Haavardsholm, Sigmund Skard, Merete Wiger
- 1971 – Tor Obrestad
- 1972 – Jens Bjørneboe
- 1973 – Tor Edvin Dahl
- 1974 – Emil Boyson, Nils Johan Rud, Gunvor Hofmo, Bergljot Hobæk Haff, Tor Åge Bringsværd
- 1975 – Pål Sundvor
- 1976 – Finn Carling, Sigurd Evensmo
- 1977 – Jan Jakob Tønseth
- 1978 – Olav Nordrå, Arne Ruste
- 1979 – Cecilie Løveid, Wera Sæther
- 1980 – Marta Schumann, Tormod Haugen
- 1981 – Gidske Anderson, Stein Mehren
- 1982 – Ola Bauer, Ketil Gjessing
- 1983 – Karin Bang, Terje Johanssen
- 1984 – Mari Osmundsen, Simen Skjønsberg
- 1985 – Paal-Helge Haugen, Geir Kjetsaa
- 1986 – Inger Elisabeth Hansen, Erland Kiøsterud
- 1987 – Hans Herbjørnsrud, Tor Ulven
- 1988 – Liv Køltzow, Øystein Lønn
- 1989 – Edvard Hoem, Gunnar Staalesen[12]
- 1990 – Sigmund Mjelve, Atle Næss
- 1991 – Kjartan Fløgstad og Herbjørg Wassmo
- 1992 – Sissel Lie, Steinar Løding og Tor Fretheim
- 1993 – Britt Karin Larsen, Thorvald Steen
- 1994 – Kjersti Scheen, Bjørn Aamodt
- 1995 – Torgrim Eggen, Terje Holtet Larsen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andreassen, Trond (2000). Bok-Norge : en litteratursosiologisk oversikt. Universitetsforl. s. 80. ISBN 8200453626.
- ^ «Norges Kvinder 1932.06.24». 1932. s. 3.
- ^ a b c d e Gyldendal norsk forlag : 25 år : 1925-1950. Gyldendal. 1950. s. [226–227].
- ^ «Morgenavisen 1933.12.28». 1933. s. 7.
- ^ Festskrift til Harald Grieg : ved 25-års jubileet for Gyldendal norsk forlag 2. januar 1950. Gyldendal. 1950. s. 141.
- ^ Jacobsen, Nils Kåre (1974). Bak kobberdøren : Gyldendal 1925-1975. Gyldendal. s. 28. ISBN 8205068623.
- ^ «Arbeiderbladet 1969.01.02». 1969. s. 13.
- ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 16. Nøkkelbind. Kunnskapsforlaget. 1998. s. 185. ISBN 8257310808.
- ^ «Norges Handels og Sjøfartstidende 1935.01.03». 1935. s. 2.
- ^ Jacobsen, Nils Kåre (1994). Mine bøker er musikk : møter med Agnar Mykle. Gyldendal. s. 47. ISBN 8205226113.
- ^ Knu Faldbakken (1994). «Skjebnen skriver med grønn fyllepenn». Erindringer om en forlegger : forfattere om Harald Grieg. Gyldendal. s. 118-120. ISBN 8205225710.
- ^ Hjorthol, Geir (1995). Populærlitteratur : ideologi og forteljing. Samlaget. s. 145-147. ISBN 8252144322.