Gurkhaer
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
|
Wiktionary: gurkha – ordbokoppføring |
Gurkhaer er navnet på soldater som er blitt rekruttert fra Nepal for å tjenestegjøre i den britiske hæren. Etter at India ble selvstendig, har gurkha-soldater også tjenestegjort i den indiske hæren, der den mer korrekte stavemåten gorkha blir brukt. Stavemåten Gorkha, med latinske bokstaver, er også den korrekte i Nepal selv.
Gurkha-navnets opprinnelse
[rediger | rediger kilde]
Opprinnelig er Ghorka avledet av navnet til en hinduisk krigerhelgen, Gorakshanath. Da Shah-dynastiet på 1500-tallet erobret det som ble den lille fjellstaten Gorkha, hevdet de at de hadde bakgrunn i disipler av denne krigerhelgenen. De innførte en særegen variant av hinduismen, og ga staten navnet Gorkha.
På midten av 1700-tallet begynte staten Gorkha et erobringstokt blant andre småstater i nærheten, og grunnla den moderne staten Nepal. Denne staten hadde helt opp til 1930-tallet det offisielle navnet Gorkha, og nasjonalspråket, som nå er kjent som nepali, var kjent som gorkhali.
I den anglo-nepalske krig mellom 1814 og 1816 kjempet Nepal – den gangen under navnet Gorkha – mot Det britiske ostindiske kompani. Nepal tapte og mistet en stor del av territoriet sitt. Men under krigen ble britene svært imponert over de nepalske soldatenes dyktighet. De brukte også desertører fra den andre siden i sine hærstyrker, som de syntes sloss svært bra.
Etter krigen begynte britene derfor systematisk å verve nepalere, som britene kalte gurkhaer, til Det ostindiske kompanis armé. I tillegg til effektivitet i krig, spilte det en viktig rolle at disse soldatene var svært billige.
En rekke misforståelser er altså knyttet til Gurkha-navnet. Som betegnelse på nepalske soldater i utlandet er det verken knyttet til hinduismen, til fjellstaten Gorkha eller til noe spesielt folkeslag i Nepal. Stavemåten skyldes dessuten en foreldet engelsk transkripsjon av det tidligere landsnavnet på Nepal, som nå skrives Gorkha. Denne stavemåten må derfor nå regnes som særskilt engelsk.
I Storbritannias hær blir nepalske leiesoldater fortsatt kalt gurkha. I India, som etter frigjøringen også har fortsatt å bruke soldater fra Nepal, blir de derimot kalt gorkha, i samsvar med den riktige skrivemåten på det gamle landsnavnet.
Gurkhaenes rolle i den britiske hær
[rediger | rediger kilde]
Gurkhaene var altså fra begynnelsen leiesoldater for den engelske kolonihæren i India.
Nepals – den gangen Gorkhas – regjering, fryktet England og ønsket å isolere landet sitt mot utenlandsk påvirkning. Européere var dessuten urene sett fra et ortodokst hinduisk synspunkt. Nepals regjering tillot derfor ikke verving. Rekruttene måtte komme seg over til India på egen hånd.
«Gurkhaenes» ry i England ble enda bedre etter det store opprøret i India i 1859. Mens indiske soldater ledet opprøret, var gurkha-avdelingene lojale mot kolonimakten, og deltok med stor effektivitet i mange harde og brutale slag. De var blant annet viktige i kampene om Delhi. Der gjorde kolonistyrkene seg skyldige i omfattende massakrer på sivile, noe det ville vært vanskeligere å fått lokale indiske styrker med på. Det verdsatte datidens kolonimakt høyt.
I Bengal, der opprøret for en tid så ut til å true Storbritannias herredømme, fikk det avgjørende betydning at Nepals hersker Jang Bahadur Rana intervenerte med 15 000 mann. Han ble nå en høyt verdsatt alliert for engelskmennene i India. Til takk fikk han igjen et område i det vestlige Tarai, som Nepal hadde mistet etter tapet i krigen i 1816.
England får verve gurkhaer i Nepal
[rediger | rediger kilde]Rekkruttering av soldater i Nepal ble likevel ikke offisielt tillatt før i 1885, da Bir Shamsher hadde gjennomført et kupp, og drept sin onkel Randdip Singh Rana og Jang Bahadur Ranas sønn Jaga Jang for å ta makten.
Bir trengte sårt av støtte fra kolonimakten, blant annet for å få deres hjelp mot opprørske slektninger som var flyktninger i India. Han gjorde derfor en avtale om organisert rekruttering av soldater til engelskmennene.
Dette åpnet dørene for verving i mye større målestokk.
Før 1. verdenskrig ble 1 500 vervet i året. Men fra 1914 til 1918 var over 100 000 nepalere i Storbritannias hær. I den 2. verdenskrig var antallet enda større. Med atskillig rett sier derfor nepalere at de deltok i verdenskrigen mer enn mange formelt krigførende parter.
Fra da av og fram til avviklingen av koloniveldet, ble gurkha-soldater en viktig del av den militære ryggraden i Englands imperium på mange kontinenter.
Gurkhaene ble også oppgradert fra å først og fremst være billige og skremmende soldater. Etter dagens folkerett er de britiske gurkhaene ikke leiesoldater, men derimot fullt integrert i den britiske hærens Gurkhabrigade.
Tilsvarende gjelder for gurkhaer som tjenestegjør i den indiske hæren.
Soldater vervet blant Gorkhas allierte
[rediger | rediger kilde]I virkeligheten var de som ble kjent som gurkha-soldater ofte ikke det som nå kalles nepalere i etnisk forstand. Kanskje et flertall av dem tilhørte ikke herskerfolket i Gorkha, som hadde nepali som morsmål. Mange var heller ikke hinduer. For hinduer av høy kaste fra Gorkha (som krigerkasten chhetri) betydde det å tjenestegjøre i utlandet og for ikke-hinduer et brudd på forbud i Ghorka-varianten av hinduismen. Lenge kunne en som tilhørte de herskende kastene i Gorkha derfor ikke gå i slik tjeneste uten å miste sin plass i samfunnet.
Gurkha-soldatene ble isteden vervet blant Gorkha-statens allierte nasjonaliteter, som hadde deltatt sammen med Gorkha både i erobringen av Nepal og krigen mot britene.
Dette var etniske grupper som magar, gurung og limbu, som snakket sino-tibetanske språk og ofte dyrket buddhisme eller andre religioner. Gurkha-soldatenes spesielle kniv, kukri, er en del av nasjonaldrakten til magar-bønder. Ettersom disse folkeslagene ikke var hinduer, hadde de ikke kastevesen og ikke de strenge forbudene som hindret høykaste-hinduer fra å dra utenlands.
Men ettersom staten Nepal ble reorganisert på grunnlag av Ghorkas hinduisme, ble disse minoritetsgruppene ifølge statens lover plassert i en slags mellomgruppe, under høykaste-hinduer, men over de «kasteløse» på bunnen av kastesamfunnet. Gorkha-hinduismens kasteregler førte likevel til at hjemvendte gurkha-soldater fikk problemer i Nepal så sent som etter første verdenskrig.
Gurkha-soldatene i det nepalske samfunnet
[rediger | rediger kilde]
I Nepal ble gurkha-soldatenes rolle tvetydig.
Rana-dynastiet, som hersket diktatorisk fram til 1951, var helt avhengig av et godt forhold til England, men ønsket samtidig å unngå modernisering og demokratiske impulser i den svært gammeldagse føydalstaten Nepal. Å sende store mengder gurkha-soldater i engelsk tjeneste ble et middel til å sikre engelsk godvilje, og sikre engelsk støtte til at de holdt landet nærmest hermetisk lukket.
Å bli gurkha-soldat ble en svært viktig levevei på den lutfattige landsbygda. Samtidig fikk disse soldatene se en verden der folk hadde helt andre muligheter enn de som fantes i deres hjembygder. Gurkha-soldater ble viktige sjokktropper for Nepals Kongressparti under den første demokratiske revolusjonen i 1950 til 1951, som styrtet Rana-diktaturet.
I de senere år har både Storbritannia og India rekruttert stadig færre gurkha-soldater. Dette har også bidratt til å skjerpe de økonomiske vanskene i områdene der gurkhaene tradisjonelt har blitt vervet fra.
