George Pollock
- For filmdirektøren med samme navn, se George Pollock (direktør).
George Pollock | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juni 1786 Piccadilly | ||
Død | 6. oktober 1872 Walmer, Kent, England | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Royal Military Academy Woolwich | ||
Ektefelle | Frances Webb Barclay (1810–)[1] Henrietta Wollaston (1852–)[1] | ||
Far | David Pollock[2] | ||
Mor | Sarah Homeria Parsons[2] | ||
Søsken | David Pollock | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Utmerkelser | Order of the Bath Indias stjerneorden | ||
Troskap | Storbritannia | ||
Våpenart | British Indian Army | ||
Tjenestetid | 1801 - 1870 | ||
Militær grad | Feltmarskalk | ||
Enhet | British Army | ||
Deltok i | Andre anglo-maratha krig, Gurkha-krigen, Første anglo-burmesiske krig, Første anglo-afghanske krig | ||
George Pollock, 1. baronett (født 4. juni 1786, død 6. oktober 1872) var en britisk feltmarskalk som ledet det andre angrepet på Kabul i den første anglo-afghanske krigen.
Liv
[rediger | rediger kilde]George Pollock ble tatt opp på Royal Military Academy i Woolwich den 21. januar 1801. Etter å ha tatt og bestått eksamen ble han med i Bengal Artillery tilhørende British Indian Army i 1803.[3] I årene 1814-1816 deltok han i Gurkha-krigen i Nepal. I 1838 ble Pollock forfremmet til generalmajor i Agra.[3]
Som reaksjon på nederlaget til general Elphinstone under tilbaketrekningen fra Kabul i første anglo-afghanske krig, ble Pollock utnevnt til kommandant for troppene i Peshawar. Der organiserte han en straffeekspedisjon etter å vært vitne til tapet til demoraliserte troppene til Elphinstone. Han rykket, som den første general i militærhistorien,[4] over Khyber-passet til Afghanistan. Den 13. april 1842 reddet han garnisonen i Jalalabad, hvor general Robert Henry Sale med sine 2 000 menn hadde stått imot 6 000 afghanere under den samme beleiringen fra 12. november 1841 til 7. april 1842. Etter å ha frigjort Jalalabad marsjerte Pollock mot Kabul. Festningsverkene i Ghazni ble ødelagt, det samme skjedde med tallrike bosetninger langs veien. Den 15. september samme år nådde han Kabul. Etter å ha straffet opprørerne beordret Pollock ødeleggelsen citadeller og basarer. I løpet av disse to dagene ble Kabul plyndret av soldater.
I 1870 ble Pollock forfremmet til graden feltmarskalk i British Army. I 1871-1872 var han konstabel av Tower. Han var storkorsridder av Order of the Bath og storkommandørridder av Indias stjerneorden. I 1872 ble han løftet til baronett. Pollock døde samme år i Walmer i Kent og ble gravlagt i Westminster Abbey.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Videre lesing
[rediger | rediger kilde]- Saul David: Die größten Fehlschläge der Militärgeschichte, 2003, ISBN 3453861272 (tar for seg blant annet tilbaketrekningen fra Kabul i 1842)
- Haythornthwaite, Philip J.: The Colonial Wars Source Book. ISBN 9781854094360
- Duncan, John: Heroes for Victoria, 1837-1901: Queen Victoria's Fighting Forces. ISBN 978-0946771387
- Heathcote, T. A.: The British Field Marshals 1736 – 1997, Leo Cooper, 1999, ISBN 0 850526965
- Low, Charles: The Afghan War 1838-1842 (London, 1879)
- Low, Charles: Life and Correspondence of Sir George Pollock (London, 1873)
- William Kaye, John: History of the War in Afghanistan (2 vols., London, 1851)
- Greenwood, Joseph: Narrative of the Late Victorious Campaign in Afghanistan under General Pollock, (London, 1844)