Hopp til innhold

Frihandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frihandel er et økonomisk system hvor handelen mellom borgere fra ulike stater foregår uten noen form for tollrestriksjoner eller andre hindringer. Frihandel som økonomisk system slo igjennom på 1800-tallet og avløste merkantilismen, hvor handel ble sett som et «nullsumspill».

Etter henrettelsen av Struensee i 1772 fulgte den viktigste reformperioden i enevoldstiden. Myndighetene i København baserte seg på Adam Smiths teorier, fremlagt i Wealth of Nations fra 1776, i håp om at dette ville føre til økte statsinntekter. Smith hevdet prinsippet om fri konkurranse i motsetning til merkantilisme, og nye toll-lover brøt helt med denne. Ikke noe land i Europa hadde den gang toll-lover som gikk like langt i retning frihandel som Danmark-Norge, og korn- og jernmonopolet ble opphevet. For Norge var det av særskilt betydning at sageierne fikk skjære ubegrenset, og handelspatrisiatet i Norge slo seg opp på dette.[1]

Begrepet «frihandel» kan også brukes som motsetning til økonomiske system med kjøpstadsrettigheter eller handelsprivilegier, og som motsetning til proteksjonisme, der import begrenses for å beskytte innenlandsk produksjon.

Per 2021 har Norge inngått 30 bilaterale frihandelsavtaler med 41 land.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 155), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
  2. ^ handelsdepartementet, Nærings-og (13. oktober 2021). «Norges frihandelsavtaler». Regjeringen.no. Besøkt 12. september 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]