Hopp til innhold

Fiskerkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiskerkatt
Foto: Bernard Gagnon, 2013
Nomenklatur
Prionailurus viverrinus[1][2][3]
(Bennett, 1833)
Synonymi
Felis viverrina,
Felis viverrinus
Populærnavn
fiskerkatt
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattefamilien
SlektPrionailurus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[4]

Økologi
Habitat: terrestrisk, våtmarksområder
Utbredelse: Sør- og Sørøst-Asia, inkludert på Java

Fiskerkatt (Prionailurus viverrinus) er et lite rovpattedyr i kattefamilien. Arten inngår i slekten Prionailurus, som er en av to slekter i gruppen asiatiske flekkede småkatter, også kalt leopardkattlinjen. Den er endemisk til Sør- og Sørøst-Asia, inkludert vest på Java. Fiskerkatten har 19 kromosompar, i likhet med de fleste katter.[5] To underarter anerkjennes.[6]

Fiskerkatt er oppført som sårbar på IUCNs rødliste,[4] men den isolerte populasjonen lengst vest på Java regnes som kritisk truet.[6] Rødlistestatusen ble sist vurdert 21. juni i 2016.[4] Arten er oppført på CITES Appendix II.[6]

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Fiskerkatt (Cincinnati Zoo).
Fiskerkatt (Pessac Zoo).

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Fiskerkatt er en mellomstor og massiv, heller kortlemmet katt, men den største blant de asiatiske flekkede småkattene. Hannene blir betydelig tyngre enn hunnene. Kroppslengden utgjør typisk 65–115 cm; hertil kommer halen med cirka 24–40 cm.[6] Hanner veier typisk 8,5–16 kg, mens hunner gjerne veier 5,1–7 kg.[6] Lite skiller de to underartene, annet enn at rasen rhizophoreus på Java har mindre skalle.[6] Denne underarten har imidlertid ikke blitt observert på lang tid. Mer forskning anses dessuten som nødvendig for å klargjøre den geografiske variasjonen til arten.[6]

De største eksemplarene er kjent fra India. Hodet er stort og snutpartiet kraftig og relativt langt, øyne ganske tettsittende, ørene relativt små, avrunda og bredt ansatt, og labbene er ganske store. Arten er en ypperlig svømmer og har delvis svømmehud mellom tærne, som er utrustet med delvis inntrekkbare klør. Pelsen er brungrå til olivengrå med svarte prikk-lignende markeringer, og halen er relativ kort og har halvmåne-lignende sorte markeringer, og ansiktet og skalletaket har typiske «tabby-markeringer». Nesebrusken er lys. Ørene har sort bakside med en sentral hvit flekk.[6]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i skogkledde tropiske og subtropiske regioner i Sør- og Sørøstasia. Utbredelsesområdet, som er sterkt fragmentert og dessuten innsnevret de siste tiår, utgjør omkring en million kvadratkilometer og strekker seg fra sørlige og østre deler av India og over det sørøstasiatiske fastlandet til Sri Lanka, Sumatra og Java. Den fantes langs Indus, men er trolig utryddet her.[4]

Fiskerkatten trives i jungel med vannrike våtmarksområder, mangrovesumper, innsjøer og sakteflytende elver osv., men den unngår hurtigflytende floder og bekker, samt jordbruksområder med kunstig vanning. Arten er mest vanlig i høyder under 150 moh, men på Sri Lanka og i Himalaya kan den opptre opp til cirka 1 800 moh.[6]

Atferd

[rediger | rediger kilde]

Fiskerkattens ernæring og jaktmetoder er omdiskutert, både blant forskerne og blant lokalbefolkningen der den er vanlig. Dette skyldes dels individuelle variasjoner, dels en viss tendens hos enkelte til å overdrive rovdyrenes skadevirkninger (også kjent fra norsk rovdyrdebatt).

Primærføden er fisk, men den jakter og eter også frosker, slanger, vanninsekter, krabber, kreps og mollusker. Den tar også vannfugler og landlevende små pattedyr, som mus. Den kan også ta mellomstore pattedyr, som hunder, geiter og mindre snikekatter, samt kalver og unger av større pattedyr, som villsvin og hjortedyr.[6]

Ved et ettårig studium av ekskrementer i Keoladeo nasjonalpark i India ble 144 ekskrementer undersøkt. Rester av fisk ble funnet i 109, 39 inneholdt fugl, 31 gress, 18 insekter, 13 gnagere – og 11 inneholdt rester av slanger, øgler, mollusker, kaniner og/eller storfe.[7] Storfekjøttet stammet trolig fra et kadaver. Fiskerkatter er flere ganger observert mens de har spist på slike.[8]

Fiskerkatten kan fange fisk ved å sitte på en stein og snappe dem med poten – men svømmer gjerne og kan også stupe uti etter fisken og gripe byttet i kjeften. Den kan svømme under vann og er blitt observert mens den på den måten angrep vannfugler ved å gripe dem i bena. De kan pirke forsiktig i vannet med frampoten. Dette ser ut til å lokke til seg fisk, kanskje fordi fisken oppfatter krusningene i vannet som et havarert insekt eller noe annet spiselig.[9]

Fiskerkatter lever solitært det meste av tiden. Hannen forlater hunnen når paringstiden er over. Hunnen går drektig i 63–70 dager og må ta seg av ungene alene. Et kull består vanligvis av 2–3 unger, som avvennes omkring seks måneder gamle. Etter cirka ti måneder er ungene uavhengige av moren, og unge hunner blir forplantningsdyktige omkring 15 måneder gamle. I fangenskap har fiskerkatter blitt opptil 17 år gamle.[6]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group (2017).[10]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E. and O'Brien, S. J. 2006. The late miocene radiation of modern felidae: A genetic assesstment. Science 311: 73-77. https://doi.org/10.1126/science.1122277
  2. ^ O'Brien, S. J. and Johnson, W. E. 2007. The evolution of cats. Scientific American July: 68-75.
  3. ^ Eizirik, E., Johnson, W. E. and O'Brien, S. J. Submitted. Molecular systematics and revised classification of the family Felidae (Mammalia, Carnivora). Journal of Mammalogy.
  4. ^ a b c d Mukherjee, S., Appel, A., Duckworth, J.W., Sanderson, J., Dahal, S., Willcox, D.H.A., Herranz Muñoz, V., Malla, G., Ratnayaka, A., Kantimahanti, M., Thudugala, A., Thaung, R. & Rahman, H. 2016. Prionailurus viverrinus (errata version published in 2022). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T18150A221434864. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T18150A221434864.en. Accessed on 28 July 2023.
  5. ^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  6. ^ a b c d e f g h i j k Castelló, José (2020). «Felinae: Leopardkattlinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 142–143. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  7. ^ M. Haque og V. Vijayan. 1993: Food habits of the fishing cat Felis viverrina in Keoladeo National park Bharatpur, Rajasthan. Journal of Bombay Natural Historical Society, 90: 498-500.
  8. ^ Kristin Nowell & Peter Jackson, 1996: Fishing Cat Prionailurus viverrinus, i Wild Cats: Status Survey and Conservation Action Plan. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Sveits.
  9. ^ Alex Reshanov (2014-10-01) Lifeform of the week: Fishing cats. EarthSky. Besøkt 2023-07-28
  10. ^ Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fiskerkatt&oldid=24776644»