Falsk krupp

Falsk krupp
Område(r)		Pulmonologi, pediatri
Symptom(er)		Hoste, heshet, stridor
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		J05.0
ICD-9-kode		464.4
ICPC-2		R77
DiseasesDB		13233
MedlinePlus		000959
eMedicine		ped/510
MeSH		D003440

Falsk krupp, pseudokrupp, akutt subglottisk laryngitt eller akutt pediatrisk laryngitt, også noen ganger kalt laryngotrakeobronkitt, er en øvre luftveisinfeksjon med oppsvelling av strupehodet. Sykdommen er hyppigst hos barn i alderen 1/2 – 3 år, og det er en vanlig årsak til legekontakt. Falsk krupp blir oftest utløst av virusinfeksjoner (ofte influensa), men bakterielle infeksjoner kan også utløse falsk krupp. Den genetiske faktoren spiller trolig en rolle, ettersom falsk krupp er vanligere i noen familier enn andre.

Symptomer

Karakteristiske symptomer inkluderer hes stemme, en karakteristisk «bjeffende» hoste, varierende grad av pustevansker i form av inspiratorisk stridor (anstrengt innpust). Allmenntilstanden til barnet er oftest god, en eventuell feber er lav (oftest under 38 °C), og pasienten vil normalt ikke sikle eller ha svelgeproblem — sammenlign epiglottitt. Ved falsk krupp med spredning til bronkiene, etterhvert nedsatt allmenntilstand og markant ekspiratorisk stridor (anstrengt utpust) i tillegg til inspiratorisk stridor er diagnosen gjerne akutt malign laryngotrakeobronkitt. Ved både epiglottitt og akutt malign laryngotrakeobronkitt er sykehusinnlegging nødvendig.

Behandling

Behandling av falsk krupp innebærer normalt lindring av symptomene. Fuktig luft har gunstig virkning. Oftest vil kald, fuktig luft virke best, men noen pasienter responderer bedre på varm, fuktig luft. Noen steder er det vanlig å behandle falsk krupp med små doser av inhalerte eller perorale glukokortikoider. I særlig alvorlige fall kan det være aktuelt med oksygenterapi eller adrenalin.

Ved legevaktbesøk kan det benyttes en adrenalinlignende oppløsning (Vaponefrin) som gis med et forstøverapparat som drives av en enkel ballong. Det krever god teknikk for å legge en sky med slik oppløsning foran nese og munn til pasienten like før innpust, slik at medisinen trekkes ned i luftveiene. Siden pasienten gjerne sitter på fanget til en av foreldrene kan vedkommende forelder få i seg noe av medisinen, som kan gi hjerteklapp. Det er en fordel å kunne skifte mellom foreldrene til å ha ungen på fanget.

Siden falsk krupp innebærer en betennelse i strupehodet med hevelse og væskeansamling, kan det gi bedring at pasienten sitter oppreist slik at væske i kroppen går nedover. Siden frisk luft også kan gi bedring, vil kjøretur til legevakt eller legekontor kunne bedre tilstanden. Det kan virke brutalt å si at et dramatisk sykt barn skal sitte i et barnesete og kjøre et stykke, og det kan være vanskelig å overtale redde foreldre til slik kjøretur, selv om det kan være god behandling.

For barn som har hatt falsk krupp en eller flere ganger, kan det være god forebyggelse å bygge opp hodeenden av senga noe, men ikke så mye at barnet blir liggende i fotenden av senga. Da vil væske i betennelsen i strupehodet trekke ned mot føttene, og det skal mer til at barnet får nytt anfall med falsk krupp.

Se også

• Ekte krupp (strupedifteri)

Eksterne lenker

• Pasienthåndboka.no – Førstehjelp ved falsk krupp

Kilder

• «Falsk krupp» på Lommelegen.no