Europacupen i alpint
Europacupen i alpint er en serie alpine skirenn som går over en hel sesong og som arrangeres årlig av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Første sesong var sesongen 1971/72.
Rennene arrangeres mellom november og mars. Europacupen er en kontinental cup på nivået under verdenscupen i alpint. Den er åpen for skiløpere av alle nasjonaliteter, og det er ingen aldersgrense for å delta. De øvrige fire kontinentalcuper er Nor-Am Cup (i Canada og USA), Far East Cup (i Kina, Sør-Korea og Japan), South American Cup (i Chile og Argentina) og Australian New Zealand Cup.
De fleste rennene arrangeres i Alpene. Det har per 2022 vært arrangert renn i 20 land: Italia, Østerrike, Frankrike, Sveits, Tyskland, Norge, Sverige, Finland, Slovenia, Tsjekkia, Slovakia, Polen, Kroatia, Spania, Storbritannia, Andorra, Nederland, Bulgaria, Serbia og Russland.[1]
Som i verdenscupen samler utøvere poeng i de enkelte disiplinene i henhold til FIS-poengsystemet. Utfor, storslalåm og slalåm har vært med fra starten. Super-G kom med fra 1985/86, alpin kombinasjon (superkombinasjon) kom med i 2006/07. Det har også vært konkurrert i parallelle øvelser. Sammenlagtseieren deles ut til vinneren sammenlagt, og det kåres vinnere i de enkelte disipliner. De tre beste i hver disiplin får også rett til å konkurrere i denne disiplinen i verdenscupen den påfølgende sesongen.
Vinnere sammenlagt
[rediger | rediger kilde]
Flere utøvere har vunnet både europacupen og verdenscupen sammenlagt. Blant kvinnene er det Anita Wachter, Alexandra Meissnitzer, Maria Riesch, Anna Fenninger og Lara Gut, blant mennene Stephan Eberharter, Hermann Maier, Benjamin Raich, Marcel Hirscher, Aleksander Aamodt Kilde og Alexis Pinturault. Stephan Eberharter og Anna Fenninger har vunnet begge cupene to ganger hver.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Races by places and nation». data.fis-ski.com (på engelsk). Besøkt 6. april 2022.