Estland i Eurovision Song Contest
| Estland i Eurovision Song Contest | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kringkaster | Eesti Rahvusringhääling (ERR) | ||
| Nasjonal finale | Eesti Laul | ||
| Deltakelse | |||
| Deltatt | 29 ganger (19 finaler) per 2024 | ||
| Første år | 1994 | ||
| Beste resultat | Førsteplass (2001) | ||
| Dårligste resultat | Sisteplass i semifinale (2016) | ||
| Eksterne lenker | |||
| ERRs hjemmeside | |||
| Estlands side på eurovision.tv | |||
Estland debuterte i Eurovision Song Contest i 1994 og har deltatt i konkurransen 29 ganger. Estland deltok også i kvalifiseringsrunden til Eurovision Song Contest 1993, kalt Kvalifikacija za Millstreet, men Janika Sillamaa og «Muretut meelt ja südametuld» klarte ikke å kvalifisere seg. Estland har vunnet Eurovision Song Contest én gang, i 2001. Siden innføringen av semifinaler i 2004, har Estland kvalifisert seg til finalen ved 9 av 19 anledninger.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Det er den estiske allmennkringkasteren ERR som sender konkurransen i Estland, og som velger landets bidrag til Eurovision Song Contest. I 1993 var Estland ett av syv nye medlemsland i Den europeiske kringkastingsunion som ønsket å delta i konkurransen. For å holde tallet på deltakere nede, besluttet EBU at de nye landene måtte gjennom en forhåndskvalifisering, kalt Kvalifikacija za Millstreet. I kvalifiseringen fikk de tre beste landene delta i Eurovision Song Contest i Millstreet. Det estiske bidraget endte på en femteplass og fikk dermed ikke delta i den internasjonale finalen.
Året etter debuterte Estland i Eurovision Song Contest i Dublin. Bidraget «Nagu merelaine» endte nest sist med bare 2 poeng, og dermed var ikke Estland kvalifisert til Eurovision Song Contest 1995.[1]
Oppturen
[rediger | rediger kilde]I Oslo i 1996 var Estland tilbake, og det ble starten på en sterk periode for det baltiske landet. Landet kom på femteplass i Oslo og på åttendeplass i Dublin året etter. I 1999 ble Estland nummer seks, og i 2000 var landet en av forhåndsfavorittene med Ines og «Once in a Lifetime». Bidraget endte til slutt på en fjerdeplass, landets beste plassering til da.[1]
Den første seieren kom allerede året etter, med sangen «Everybody», fremført av Tanel Padar og Dave Benton sammen med gruppen 2XL. Dette var første gang et østeuropeisk land vant konkurransen, og arrangementet ble en stor kostnad for den daværende kringkasteren ETV. Først i juni fikk kringkasteren finansieringen den trengte for å kunne arrangere Eurovision Song Contest 2002.[2] Den lille tv-kanalen hentet inn ekspertise utenfra for å avvikle showet, blant annet sto norske Marius Bratten for tv-regien.[3]
På hjemmebane fikk landet sin nest beste plassering til nå, da Sahlenes «Runaway» ble nummer tre.[1]
Nedturen
[rediger | rediger kilde]Etter 2002 gikk Estland inn i en resultatmessig svak periode. I 2003 ble landet nummer 21 av 26, og i perioden 2004–2008 klarte ikke Estland å kvalifisere seg til finalen én eneste gang.[1]
Først i 2009 nådde Estland igjen en Eurovision-finale, da gruppen Urban Symphony sang landet til en sjetteplass.[1] En ny sjetteplass kom tre år senere med Ott Leppland og «Kuula». Nok en topp ti-plassering kom i 2015, da Elina Born og Stig Rästa ble nummer syv med «Goodbye to Yesterday». Året etter kom Estlands dårligste plassering, da det estiske bidraget kom sist i sin semifinale. Heller ikke i 2017 kvalifiserte landet seg til finalen, tross at bidraget var en av favorittene på forhånd.
I 2018 snudde imidlertid resultatene, da Elina Netsjajeva ble nummer 8 i finalen med «La forza». Også i 2019 kvalifiserte landet seg med svenske Victor Crone, og i 2022 og 2023 med henholdsvis Stefan og Alika.[1]
Deltakere
[rediger | rediger kilde]Under er en liste over Estlands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1]
| År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1993 | Janika Sillamaa | «Muretut meelt ja südametuld» | Sorgløst sinn og flammende hjerte | Ikke kvalifisert | 5 | 47 | |
| 1994 | Silvi Vrait | «Nagu merelaine» | Som en havbølge | 24 | 2 | Ingen semifinaler | |
| 1995 | Deltok ikke | ||||||
| 1996 | Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna | «Kaelakee hääl» | Lyden av halskjede | 5 | 94 | 5 | 106 |
| 1997 | Maarja-Liis Ilus | «Keelatud maa» | Forbudt land | 8 | 82 | Ingen semifinaler | |
| 1998 | Koit Toome | «Mere lapsed» | Havets barn | 12 | 36 | ||
| 1999 | Evelin Samuel og Camille | «Diamond of Night» | Diamant av natten | 6 | 90 | ||
| 2000 | Ines | «Once in a Lifetime» | En gang i livet | 4 | 98 | ||
| 2001 | Tanel Padar, Dave Benton og 2XL | «Everybody» | Alle sammen | 1 | 198 | ||
| 2002 | Sahlene | «Runaway» | Rømling | 3 | 111 | ||
| 2003 | Ruffus | «Eighties Coming Back» | Åttiårene kommer tilbake | 21 | 14 | ||
| 2004 | Neiokõsõ | «Tii» | Vei | Ikke kvalifisert | 12 | 57 | |
| 2005 | Suntribe | «Let's Get Loud» | La oss bli høyrøstet | 20 | 31 | ||
| 2006 | Sandra Oxenryd | «Through My Window» | Gjennom vinduet mitt | 18 | 28 | ||
| 2007 | Gerli Padar | «Partners in Crime» | Medsammensvorne | 22 | 33 | ||
| 2008 | Kreisiraadio | «Leto svet» | Sommerlys | 18 | 8 | ||
| 2009 | Urban Symphony | «Rändajad» | Vandrere | 6 | 129 | 3 | 115 |
| 2010 | Malcolm Lincoln og Manpower 4 | «Siren» | Sirene | Ikke kvalifisert | 14 | 39 | |
| 2011 | Getter Jaani | «Rockefeller Street» | – | 24 | 44 | 9 | 60 |
| 2012 | Ott Lepland | «Kuula» | Lytt | 6 | 120 | 4 | 100 |
| 2013 | Birgit Õigemeel | «Et uus saaks alguse» | Så det kan bli en ny begynnelse | 20 | 19 | 10 | 52 |
| 2014 | Tanja | «Amazing» | Fantastisk | Ikke kvalifisert | 12 | 36 | |
| 2015 | Elina Born og Stig Rästa | «Goodbye to Yesterday» | Farvel til gårsdagen | 7 | 106 | 3 | 105 |
| 2016 | Jüri Pootsmann | «Play» | Spill | Ikke kvalifisert | 18 | 24 | |
| 2017 | Koit Toome og Laura | «Verona» | – | 14 | 85 | ||
| 2018 | Elina Netsjajeva | «La forza» | Kraften | 8 | 245 | 5 | 201 |
| 2019 | Victor Crone | «Storm» | – | 20 | 76 | 4 | 198 |
| 2020 | Uku Suviste | «What Love Is» | Hva kjærligheten er | Konkurransen avlyst | |||
| 2021 | «The Lucky One» | Den heldige | Ikke kvalifisert | 13 | 58 | ||
| 2022 | Stefan | «Hope» | Håp | 13 | 141 | 5 | 209 |
| 2023 | Alika | «Bridges» | Broer | 8 | 168 | 10 | 74 |
| 2024 | 5miinust og Puuluup | «(Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi» | Vi vet ennå ikke noe om disse stoffene | 20 | 37 | 6 | 79 |
Stemmehistorikk
[rediger | rediger kilde]Oversikt over poeng til og fra Estland i finaler siden debuten i 1994. Tallene er hentet fra ESC Database og omfatter kun poeng avgitt og mottatt i finaler:[4]
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Victor Crone i Tel Aviv i 2019. -
.jpg)
.jpg)
Eurovision Song Contest i Estland
[rediger | rediger kilde]| År | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|
| 2002 | Tallinn | Saku Suurhall | Annely Peebo og Marko Matvere |
Kommentatorer og poengopplesere
[rediger | rediger kilde]| År | Tv-kommentator | Radiokommentator | Poengoppleser |
|---|---|---|---|
| 1970 | Sendt i Sovjetunionen | Ikke sendt | Estland deltok ikke |
| 1971–1977 | Ikke sendt | ||
| 1978 | sendt i opptak i Sovjetunionen | ikke sendt | |
| 1979–1989 | Ikke sendt | ||
| 1990 | sendt i Sovjetunionen | ikke sendt | |
| 1991–1992 | ikke sendt | ||
| 1993 | ukjent | ||
| 1994 | Vello Rand | Marko Reikop (Raadio 2) | Urve Tiidus |
| 1995 | Jüri Pihel | Ikke sendt | Estland deltok ikke |
| 1996 | Marko Reikop (Raadio 2) | Annika Talvik | |
| 1997 | Helene Tedre | ||
| 1998 | Reet Linna | Urve Tiidus | |
| 1999 | Marko Reikop | Vello Rand (Raadio 2) | Mart Sander |
| 2000 | Evelin Samuel | ||
| 2001 | Ilo-Mai Küttim (Elektra) | ||
| 2002 | |||
| 2003 | Ines | ||
| 2004 | Maarja-Liis Ilus | ||
| 2005 | Mart Juur (Raadio 2)
Andrus Kivirähk (Raadio 2) | ||
| 2006 | Evelin Samuel | ||
| 2007 | Laura Põldvere | ||
| 2008 | Sahlene | ||
| 2009 | Marko Reikop (alle sendinger)
Olav Osolin (finalen) |
Laura Põldvere | |
| 2010 | Marko Reikop (alle sendinger)
Sven Lõhmus (finalen) |
Rolf Roosalu | |
| 2011 | Marko Reikop | Piret Järvis | |
| 2012 | Mart Juur, Andrus Kivirähk (Raadio 2)Ilja Ban, Dmitri Vinogradov, Aleksandra Moorast (Raadio 4) | Getter Jaani | |
| 2013 | Mart Juur (Raadio 2)
Andrus Kivirähk (Raadio 2) |
Rolf Roosalu | |
| 2014 | Lauri Pihlap | ||
| 2015 | Tanja | ||
| 2016 | Daniel Levi Viinalass | ||
| 2017 | Jüri Pootsmann | ||
| 2018 | Ott Evestus | ||
| 2019 | Ikke sendt | Kelly Sildaru | |
| 2021 | Sissi Nylia Benita[5] | ||
| 2022 | Tanel Padar[6] | ||
| 2023 | Ragnar Klavan[7] | ||
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g «Estonia – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ «Estland holder Grand Prix». VG Nett. 19. juni 2001. Besøkt 9. desember 2016.
- ^ Anders Grønneberg (18. april 2002). ««Norsk» GP fra Estland». Dagbladet. Besøkt 9. desember 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 29. mai 2023. Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Estonia» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
- ^ Farren, Neil (20. mai 2021). «🇪🇪 Estonia: Sissi Nylia Benita Announced as Spokesperson for Eurovision 2021». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 21. mai 2021.
- ^ Farren, Neil (12. mai 2022). «🇪🇪 Estonia: Tanel Padar Spokesperson For Eurovision 2022». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 13. mai 2022.
- ^ Granger, Anthony (3. mai 2023). «🇪🇪 Estonia: Ragnar Klavan Spokesperson for Eurovision 2023». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 12. mai 2023.