Erich Kästner

Erich Kästner
Født	Emil Erich Kästner; 23. feb. 1899; Dresden
Død	29. juli 1974 (75 år); München
Beskjeftigelse	Skribent, lyriker, romanforfatter, barnebokforfatter, manusforfatter, journalist, dramatiker, kabaretartist, kommentator, musiker
Akademisk grad	Doktorgrad
Utdannet ved	Universitetet i Leipzig
Mor	Ida Kästner
Nasjonalitet	6 oppføringer Det tyske keiserrike; Weimarrepublikken; Nazi-Tyskland; Den allierte okkupasjonen av Tyskland; Vest-Tyskland; Tyskland
Gravlagt	Bogenhausener Friedhof
Morsmål	Tysk
Språk	Tysk
Medlem av	Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung; Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser	7 oppføringer Georg Büchner-prisen (1957); Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; H.C. Andersen-prisen (1960); Literaturpreis der Stadt München (1955); Kulturpreis der deutschen Freimaurer (1968); Lessing-ringen (1968); Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München
Pseudonym	Robert Neuner, Berthold Bürger, Peter Flint
Sjanger	Barnelitteratur
Debuterte	1928
Aktive år	1928–1974
Viktige verk	Emil and the Detectives, The animals' conference, The 35th of May, or Conrad's Ride to the South Seas, When I Was a Little Boy, Dot and Anton, Emil and the three twins, The Flying Classroom, Drei Männer im Schnee, Lottie and Lisa, The Little Man, Q16132333
IMDb	IMDb
	Signatur
	Erich Kästner på Commons

For krigsveteranen og juristen, se Erich Kästner (jurist)

Erich Kästner (født 23. februar 1899 i Dresden i Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1974 i München i Bayern) var en av de mest berømte tyske forfattere i det tyvende århundre, kjent for et bredt publikum for sine satiriske dikt og sine humørfylte, skarpsindige barnebøker.

Liv og virke

Bakgrunn

Kästner vokste opp i en håndverkerfamilie, og tok lærerutdanning 1913–19; avbrutt av at han 1917–18 deltok i et artillerikompani i første verdenskrig. Krigen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble pasifist. Etter krigen studerte han tysk historie og teatervitenskap ved Universität Leipzig. Han tok doktorgrad i 1925 på en avhandling om Fredrik II og tysk litteratur.

Skribent, forfatter

Han arbeidet deretter som journalist og kritiker. Han var blant annet tilknyttet uketidsskriftet Die Weltbühne, som ble ledet av Kurt Tucholsky og senere Carl von Ossietzky. Forfatterskapet er utpreget antifascistisk, med spor av retningen Neue Sachlichkeit. Han skrev også lettere komedier.

Erich Kästners mest kjente barnebok er Emil og detektivene fra 1929. Boken var oppsiktsvekkende for sin samtid, i og med den realistiske samtidsskildringen fra bymiljø; tidligere spenningslitteratur for barn var lagt til eksotiske eller eventyrlige miljøer. Boken ble raskt en suksess, og er oversatt til nærmere 60 språk. Den første filmen ble laget i 1931.

Alle hans verker, utenom Emil og detektivene, ble demonstrativt brent under de omfattende bokbålene rundt om i landet i 1933. Kästner ble ekskludert fra det nazifiserte tyske forfatterforbund Reichsverband deutscher Schriftsteller (RDS), men kunne likevel overvintre Det tredje rike uten å gå i landflyktighet. Han publiserte upolitiske romaner som Drei Männer im Schnee (Tre menn i sneen) (1934) på et sveitsisk forlag. I 1942 fikk han mulighet til å under pseudonymet Berthold Bürger skrive manus til en film om baron von Münchhausen, et prestisjeprosjekt for Ufa med støtte fra propagandaminister Goebbels. Josef von Bákys storslagne fargefilm Münchhausen (1943) ble en stor suksess.

I 1944 ble Kästners hjem ødelagt i samband med den harde bombingen av Berlin. I begynnelsen av 1945 reiste han med en gruppe andre filmarbeidere til Mayrhofen i Tyrol, under foregivende av at de skulle filme for en (ikke eksisterende) filmproduksjon, som de kalte Das falsche Gesicht (Det gale ansiktet). Den egentlige hensikt var å overleve sluttstriden om Berlin, og Kästner forble i Tyrol til krigen var over. Han skrev om disse opplevelser i en dagbok som ble publisert i forskjellige versjoner i Notabene 45 (1961) og Das Blaue Buch (2006).

Erich Kästner skrev også Das doppelte Lottchen (1949), som er forelegget for bl.a. filmen Foreldrefellen fra 1998 med Lindsay Lohan i hovedrollen.

Bibliografi

Herz auf Taille, 1928
Emil und die Detektive, 1929 (norsk: Emil og detektivene)
Lärm im Spiegel, 1929
Ein Mann gibt Auskunft, 1930
Arthur mit dem langen Arm, 1931
Pünktchen und Anton, 1931 (norsk: Prikken og Anton)
Der 35. Mai, 1931 (norsk: Den 35. mai)
Das verhexte Telefon, 1932
Fabian. Die Geschichte eines Moralisten, 1932 (norsk: Fabian)
Gesang zwischen den Stühlen, 1932
Das fliegende Klassenzimmer, 1933 (norsk: Det flyvende klasseværelse)
Drei Männer im Schnee, 1934 (norsk: Tre menn i sneen)
Emil und die drei Zwillinge, 1934 (norsk: Emil og de tre tvillingene)
Die verschwundene Miniatur, 1935 (norsk: Miniatyren som blev vekk)
Doktor Erich Kästners Lyrische Hausapotheke, 1936
Der kleine Grenzverkehr oder Georg und die Zwischenfälle, 1938
Das doppelte Lottchen, 1949 (norsk: Lise og Lotte eller omvendt)
Die Konferenz der Tiere, 1949
Die dreizehn Monate, 1955
Die Schule der Diktatoren, 1957
Als ich ein kleiner Junge war, 1957
Notabene 45, ein Tagebuch, 1961
Das Schwein beim Friseur, 1962
Der kleine Mann, 1963 (norsk: Peter Millimeter)
Der kleine Mann und die kleine Miss, 1967 (norsk: Milli og Peter Millimeter)

Priser og æresbevisninger

1957: Georg Büchner-prisen fra Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
1959: stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
1960: H.C. Andersen-prisen

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Erich Kastner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erich-Kastner, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ RKDartists, «Erich Kästner», RKD kunstner-ID 234908^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001088, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118559206, besøkt 6. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кестнер Эрих, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Archive of Fine Arts, abART person-ID 26429, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118559206, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
^ «Erich Kästner», arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11910149p, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5897571, Wikidata Q16744133
^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/

Eksterne lenker

(en) Erich Kästner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erich Kästner på Internet Movie Database
(sv) Erich Kästner i Svensk Filmdatabas
(da) Erich Kästner på Filmdatabasen
(fr) Erich Kästner på Allociné
(en) Erich Kästner på AllMovie
(en) Erich Kästner hos The Movie Database
dhm.de kronologisk biografi
erich-kaestner-museum.de
kaestnerimnetz.wordpress.com, privat fan-side

[hash-6db7e707b3110ad3258bd93e22dd56c31154dce3-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Erich Kastner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erich-Kastner, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a1512ac0973614e7fc5300ccc13fa529681757f3-3] RKDartists, «Erich Kästner», RKD kunstner-ID 234908^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-552d629bf37cb5e4cfe0de0d211a08954034689c-4] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001088, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-476680a636c4c128e46aa4d18735697f869d9f66-6] Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118559206, besøkt 6. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4b9818cc68db3f236782232026b235aeeba4311c-7] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кестнер Эрих, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-581a089c6475878a6bfd21a47766b29e2ecbcb78-8] ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-9] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-57a232e8cb5563a999594a5faf882bbf54741a31-v2-10] Archive of Fine Arts, abART person-ID 26429, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/

[wikidata-476680a636c4c128e46aa4d18735697f869d9f66-v2-11] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118559206, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/

[hash-6c1a2958aeb180a9db786d06abb17d0e4d71d1d7-12] «Erich Kästner», arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-9abbabfda94174e39a69a751b10e0cd5e2b9edcf-v2-13] Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11910149p, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/

[wikidata-9e062d9017c5c3e46fbc8f0e1779f33ba833dee1-v2-14] CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5897571, Wikidata Q16744133

[wikidata-581a089c6475878a6bfd21a47766b29e2ecbcb78-v2-15] (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

v d r H.C. Andersen-prisen fra IBBY
Forfattere	Eleanor Farjeon (1956) · Astrid Lindgren (1958) · Erich Kästner (1960) · Meindert DeJong (1962) · René Guillot (1964) · Tove Jansson (1966) · James Krüss og José María Sánchez-Silva (1968) · Gianni Rodari (1970) · Scott O’Dell (1972) · Maria Gripe (1974) · Cecil Bødker (1976) · Paula Fox (1978) · Bohumil Říha (1980) · Lygia Bojunga Nunes (1982) · Christine Nöstlinger (1984) · Patricia Wrightson (1986) · Annie M.G. Schmidt (1988) · Tormod Haugen (1990) · Virginia Hamilton (1992) · Michio Mado (1994) · Uri Orlev (1996) · Katherine Paterson (1998) · Ana Maria Machado (2000) · Aidan Chambers (2002) · Martin Waddell (2004) · Margaret Mahy (2006) · Jürg Schubiger (2008) · David Almond (2010) · María Teresa Andruetto (2012) · Nahoko Uehashi (2014) · Cao Wenxuan (2016) · Eiko Kadono (2018) · Jacqueline Woodson (2020) · Marie-Aude Murail (2022)
Illu- stratører	Alois Carigiet (1966) · Jiří Trnka (1968) · Maurice Sendak (1970) · Ib Spang Olsen (1972) · Farshid Mesghali (1974) · Tatjana Mavrina (1976) · Svend Otto S. (1978) · Suekichi Akaba (1980) · Zbigniew Rychlicki (1982) · Mitsumasa Anno (1984) · Robert Ingpen (1986) · Dušan Kállay (1988) · Lisbeth Zwerger (1990) · Květa Pacovská (1992) · Jörg Müller (1994) · Klaus Ensikat (1996) · Tomi Ungerer (1998) · Anthony Browne (2000) · Quentin Blake (2002) · Max Velthuijs (2004) · Wolf Erlbruch (2006) · Roberto Innocenti (2008) · Jutta Bauer (2010) · Peter Sís (2012) · Roger Mello (2014) · Rotraut Susanne Berner (2016) · Igor Oleynikov (2018) · Albertine Zullo (2020) · Suzy Lee (2022)