Dyreeventyr
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dyreeventyr er vanligvis korte fortellinger der dyr tenker og handler som mennesker. Dyrene representerer ulike mennesketyper med menneskelige egenskaper. De spilles ut mot hverandre på tankevekkende eller humoristisk vis: Den sterke og godmodige bjørnen blir lurt av den lure og foretaksomme reven; grisen har ambisjoner om et finere liv, men må lære å kjenne sin plass, osv. Dyreeventyr er en sann internasjonal sjanger som kjennes fra alle kulturer og språkområder.
Dyreeventyrene er i slekt med fabelen, som like før antikken har vært en skriftlig sjanger brukt til å belære og til å diskutere moralske spørsmål. Fabler av grekeren Æsop og de romerske dikterne Phaedrus og Avianus kom inn i lesebøkene fra middelalderen av, og kan ha gått derfra over i muntlig tradisjon eller påvirka eksisterende dyreeventyr. På den andre sida kan de antikke fabeldikterne ha bygd på eldre, folkelige tradisjoner. Noen urform av dyreeventyra er således umulig å spore.
Dyreeventyr er de mest populære eventyrene på norsk, og mange er kjent i et stort antall varianter. Blant de mest utbredte er «Reven som gudfar», «Hvorfor bjørnen er stubbrumpa» og «Slipp granrot og ta i revefot». Fra norsk tradisjon kjennes 61 ulike dyreeventyr i til sammen 432 varianter.