Den uendelige historie
| Den uendelige historie | |||
|---|---|---|---|
| orig. Die Unendliche Geschichte | |||
| Forfatter(e) | Michael Ende | ||
| Språk | Tysk | ||
| Sjanger | Fantasy | ||
| Utgitt | 1979[1] | ||
| Originalutgave | 1979 | ||
| Norsk utgave | 1983 | ||
| Forlag | Sommer & Sørensen | ||
| Illustratør(er) | Roswitha Quadflieg | ||
| Oversetter(e) | Erik Krogstad | ||
| Sider | 435 | ||
Den uendelige historie (Die unendliche Geschichte) er en roman i sjangeren fantastisk litteratur av den tyske forfatteren Michael Ende, utgitt i 1979.[2][3] Den regnes som en klassiker innen barne- og ungdomslitteraturen, og har blitt beskrevet som «a fantasy about fantasy».[4] Det første utgaven var illustrert av Roswitha Quadflieg.
Handling
[rediger | rediger kilde]I rammefortellingen rømmer hovedpersonen Bastian Balthazar Bux (11 år) fra noen bøller, og gjemmer seg i et antikvariat. Han er et ulykkelig barn,[5] moren er død og faren er deprimert og uoppmerksom.
I antikvariatet finner Bastian boka «Den uendelige historie», som han begynner å lese i. Boka handler om landet Fantasia og hendelser der. Barnekeiserinnen er syk, og samtidig med hennes sykdom forsvinner landet bit for bit. Barnekeiserinnen ber den tiårige Atreju om å finne et botemiddel. Atreju får hjelp av dragen Falkor og av Ouroboros' magiske medaljong AURYN, som får sin kraft av barnekeiserinnen. Barnekeiserinnen og Atreju henvender seg etterhvert til leseren Bastian med bønn om hjelp. Når Bastian kommer inn i eventyrverdenen gir han keiserinnen et nytt navn, som en skapelseshandling.[4]
Bastian redder Fantasia, men det er lenge uavklart om han kommer tilbake til sin egen verden.
Analyse
[rediger | rediger kilde]Bastians erfaringer i romanen framstår som en tradisjonell modningsprosess og overgangsrite.[4] Gjennom Bastians erfaringer blir forfatterens moralske budskap tydelig: alle ønsker har konsekvenser, derfor må du søke ditt innerste ønske.[6]
Romanens to hoveddeler, virkeligheten og Fantasia, er visuelt markert i boka ved at den ene delen er trykt i grønt og den andre i rosa.[5] Den svensk-russiske litteraturhistorikeren Maria Nikolajeva peker på at «romanens to deler gjentar hverandre», først er Bastian en helt - men i del to «agerer [han] ikke engang som en antihelt men som en falsk eventyrhelt. Bastian og Atreyu kan ses på som speilbilder av hverandre».[7]
Romanen er preget av Steiner-pedagogikkens vektlegging av de indre bildenes betydning og av arketypenes betydning. Boka inneholder også allusjoner, parodier og sitat fra Faust, Wagners Nibelungenringen, Tolkien, Odysséen, Tryllefløyten, Eichendorff, science fiction og tegneserier.[6]
Film og musikk
[rediger | rediger kilde]Boka ble filmatisert i 1984 som Den uendelige historien av Wolfgang Petersen. Det kom to oppfølgere og dertil tv-serien Tales from the Neverending Story i 2001. Den opprinnelige filmen utelater den siste halvdelen av boka.[4]
Limahls hitsang «The NeverEnding Story» fra 1984 var tittelmelodi til den første filmen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.michaelende.de/buch/die-unendliche-geschichte; besøksdato: 9. april 2018.
- ^ The Neverending Story Arkivert 2013-04-29, hos Wayback Machine.; michaelende.de
- ^ Ende, Michael (1988). Den uendelige historie: fra A til Å. Oslo: Ex Libris. ISBN 8273841405.
- ^ a b c d The ultimate encyclopedia of Fantasy. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7
- ^ a b Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
- ^ a b Gunnel Enby. «Michael Ende». I: De skriver för barn och ungdom; översatta nutidsförfattare. Bibliotekstjänst förlag, 1991. ISBN 91-7018-328-7
- ^ Nikolajeva, Maria (2002). The Rhetoric of Character in Children's Literature. Scarecrow Press. s. 106–108. ISBN 0-8108-4886-4.