Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)

Ordenstegn for offiser av Den nasjonale fortjenstorden.

Den nasjonale fortjenstorden (fransk: Ordre national du Mérite) er en fransk orden. Den ble innstiftet 3. desember 1963 av Frankrikes daværende president Charles de Gaulle. Den nasjonale fortjenstorden rangeres etter Æreslegionen og er dermed landets nest fornemste orden. Frankrikes president er ordenens stormester.

Bakgrunn

Den nasjonale fortjenstorden erstattet en rekke ulike fortjenstordener for spesifikke sektorer og deler av fransk statsadministrasjon. De første av disse ble innstiftet før den andre verdenskrig og flere fulgte etter krigen. De ulike ordenene fulgte departementsinndelingen. Dette omfattende ordensvesenet ble sanert gjennom opprettelsen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Hele 13 ulike fortjenstordener ble erstattet:

• Ordenen for sosialfortjenester
• Ordenen for handelsfortjenester
• Ordenen for folkehelse
• Ordenen for håndverksfortjenester
• Ordenen for reiselivsfortjenester
• Ordenen for veteranfortjenester
• Ordenen for postfortjenester
• Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester
• Ordenen for sportsfortjenester
• Ordenen for arbeidsfortjenester
• Ordenen for militærfortjenester
• Ordenen for sivile fortjenester
• Ordenen for fortjenester i Sahara

Samtidig ble også flere koloniordener opphevet, mens Ordenen for landbruksfortjenester, Ordenen for sjøfartsfortjenester og Ordenen for kunst og litteratur av de nyere ordener ble beholdt. Heller ikke Palmes académiques ble berørt av omleggingen.

Inndeling

Den nasjonale fortjenstorden er inndelt i fem grader etter mønster av Æreslegionen. Ordenens fem grader er:

• storkors (grand-croix)
• storoffiser (grand officier)
• kommandør (commandeur)
• offiser (officier)
• ridder (chevalier)

Ordenstegn

Ordenstegn (revers) for kommandør av Den nasjonale fortjenstorden

Ordenstegnet for Den nasjonale fortjenstorden består av en blå emaljert stjerne med seks odder, utformet som oddene i et malteserkors, med eike- og laurbærblad mellom oddene. Stjernen er i sølv for riddere, forgylt for de øvrige grader. Midtmedaljongen viser Marianne, personifikasjonen av republikken, med omskriften République Française. Baksiden viser to korslagte franske trikolorer med en omskrift bestående av ordenens navn og innstiftelsesdato. Ordenstegnet er opphengt i båndet ved en krans av eikegrener.

Ordensstjernen er gjort i sølv og har tolv odder med blåemaljerte stråler imellom. Den har bildet av Marianne i midten sammen med republikkens og ordenens navn, det hele innenfor en laurbærkrans.

Ordensbåndet er ensfarget blått.

Ordensinsigniene er utformet av kunstneren Max Leognany.

Tildeling

Formålet med innstiftelsen av Den nasjonale fortjenstorden var ikke bare å erstatte de mange ministerielle fortjenstordener, men også å skaffe Frankrike en orden som kunne tildeles i større omfang enn den mer eksklusive Æreslegionen. Den nasjonale fortjenstorden kan tildeles både franske og utenlandske borgere for fremragende sivil og militær innsats. Bare franske borgere blir ordensmedlemmer. Utlendinger tildeles formelt bare ordenstegnene.

Det kreves vanligvis en minimums tjenestetid på 10 år for inntreden i ordenens laveste grad, og ytterligere tjenestetid for forfremmelse til høyere grader. Kravet er mindre strengt enn de 25 års tjeneste som er vilkåret for inntreden i Æreslegionen. Dette gjør at Den nasjonale fortjenstorden kan benyttes til å belønne innsatser som ikke er like eksepsjonelle som de Æreslegionen belønner, og også at den franske stat kan belønne yngre borgere enn det som er mulig med den fornemste ordenen.

Franske statsministre blir utnevnt til storkors av Den nasjonale fortjenstorden etter seks måneder. Sittende medlemmer av Nasjonalforsamlingen kan verken utnevnes eller forfremmes før etter at valgperioden er utløpt.

Tildeling skjer to ganger årlig, 15. mai og 15. november. Typisk tildeles årlig 10 storkors til franske borgere og fire til utlendinger, 24 franske borgere og 8 utlendinger utnevnes til storoffiser, det utnevnes 260 franske og 45 utenlandske kommandører, 1325 franske og 150 utlendinger blir offiserstegnet til del, mens det utnevnes 3000 franske riddere og 230 utenlandske. Til sammen er omkring to millioner personer utnevnt til Den nasjonale fortjenstorden.

Den nasjonale fortjenstorden kan trekkes tilbake dersom den som er tildelt ordenen gjør noe straffbart eller på annen måte kommer i vanære.

Norske innehavere

En rekke nordmenn er blitt tildelt Den nasjonale fortjenstorden. Dronning Sonja er innehaver av ordenens storkors. Tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold ble i 2002 utnevnt til storoffiser.Turistsjef Arild N. Kristiansen ble i 1997 utnevnt til offiser. Det samme ble brigader Anne Rydning i 2016. Lyrikeren Halldis Moren Vesaas ble i 1991 utnevnt til ridder. Senere er dramatikeren Jon Fosse og kokk Eyvind Hellstrøm også utnevnt til riddere. Andre innehavere er diplomatene John Bjørnebye, Sten Lundbo og motstandsmannen Jean O. Heineman. I 2022 ble flaggkommandør Solveig Krey utnevnt til ridder.

Kilder

• Vincent Allard: Les ordres honorifiques et de chevalerie, Paris: Éditions de Vecchi, 2004
• «France» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo (red.): World Orders of Knighthood and Merit, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1128–1140.

Eksterne lenker

• De Gaulle et le Mérite. Création d’un ordre républicain, Musée National de la Légion d'honneur, 2013

Autoritetsdata