Hopp til innhold

Den italo-greske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den italo-greske kirke
HovedgrenDen romersk-katolske kirke, Østkirken
Grunnlagt2. juni 1784
LivssynKatolisisme
GeografiItalia, hovedsakelig Calabria og Sicilia
LandItalia
Nettstedwww.abbaziagreca.it

Den italo-greske kirke (eller italo-albanske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker gresk og albansk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den italo-albanske katolske kirke har omtrent 62 000 tilhengere, hovedsakelig i Italia.

Den italo-greske kirke er organisert i tre immediate strukturer, som vil si at de er direkte underordnet paven. Det er snakk om to eparkier og ett territorialabbedi, som alle ligger i Italia:

Klosteret ble allerede grunnlagt med bysantinsk («gresk») ritus i 1004, dvs. før det store skisma (1054) mellom den ortodokse (bysantinske) og den katolske (romerske) kirke. Klosteret beholdt etter skismaet den bysantinske ritus, men forble underlagt paven. Dermed har den italo-greske kirke i motsetning til de fleste andre orientalske katolske kirker aldri vært adskilt fra Roma. Tilhengerne av kirken var opprinnelig hovedsakelig personer med gresk opphav.

Kirkens øvrige sogn oppstod mot slutten av 1400-tallet, da rundt 40 000 albanere flyktet fra de osmanske erobringene til Italia. De slo seg ned i Syd-Italia og på Sicilia (se arbëreshë). Kirken skiftet dermed etter hvert karakter fra gresk til albansk. Det opprinnelige navnet den italo-greske kirke har derfor også veket for den nåværende betegnelsen, den italo-albanske kirke.

De to eparkiene med tilsammen 42 sogn ble opprettet i hhv. 1919 (Lungro) og 1937 (Piana degli Albanesi).

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]