Den Danske Frimurerorden
Den Danske Frimurerorden | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Den Danske Frimurerorden | ||
Org.form | Forening | ||
CVR‑nummer | 21289116 | ||
Stiftet | 16. november 1858 | ||
Land | Danmark | ||
Hovedkontor | København[1] | ||
Antall medlemmer | 7 000[2] (2022) | ||
Nettsted | www.ddfo.dk (da) | ||
Den Danske Frimurerorden 55°41′51″N 12°34′23″Ø |
Den Danske Frimurerorden (DDFO) er den styrende hovedorganisasjon for noen frimurerlosjer i Danmark. Den Danske Frimurerorden ble etablert 16. november 1858.[3][4] Den arbeider etter det svenske system og har en kristen profil.[5]
Den Danske Frimurerorden har cirka 7 500 medlemmer (2019).[6]
Frimureriet ble etablert i Danmark den 11. november 1743, og frem til 1778 foregikk losjearbeidet på tysk etter et tysk rituale basert på de tre St. Johannesgradene. I 1752 begynte losjene å praktisere den strikte observans, og deretter det rektifiserte system fra 1782 til 1855. Den Danske Frimurerorden ble etablert i 1858, og losjene begynte å praktisere det svenske system.[trenger referanse]
Av avdøde medlemmer kan nevnes Frederik VII, Frederik VIII, Christian X og prins Harald.[trenger referanse]
Losjer i Den Danske Frimurerorden
[rediger | rediger kilde]Denne tabellen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Nr. | Navn | År | Sted |
---|---|---|---|
501 | St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap | 1855 | København |
502 | St. Johanneslogen Maria til de tre Hjerter | 1791 | Odense |
503 | St. Johanneslogen Kosmos | 1851 | Helsingør |
504 | St. Johanneslogen Cimbria | 1856 | Aalborg |
St. Johanneslogen Frederik | 1863–1869 | Flensborg | |
506 | St. Johanneslogen St. Clemens | 1871 | Aarhus |
507 | St. Johanneslogen Christian | 1874 | København |
508 | St. Johanneslogen Nordstjernen | 1874 | København |
509 | St. Johanneslogen Dagmar | 1877 | Nykøbing |
510 | St. Johanneslogen St. Martin St. Johannes Randers murerforening 1859–1869 St. Johannes Instruktionslogen St. Martin 1869–1882 |
1882 | Randers |
511 | St. Johanneslogen Absalon | 1918 | København |
512 | St. Johanneslogen St. Nicolaus | 1899 | Aabenraa |
513 | St. Johanneslogen Josva til de Tre Broer | 1882 | Haderslev |
514 | St. Johanneslogen Den Faste Borg ved Alssund | 1889 | Sønderborg |
516 | St. Johanneslogen Egin | 1922 | Rønne |
517 | St. Johanneslogen St. Michael | 1923 | Slagelse |
519 | St. Johanneslogen De Ni Forenede Hjerter | 1949 | Horsens |
520 | St. Johanneslogen Tuta Vallis | 1949 | Holstebro |
521 | St. Johanneslogen Excelsior | 1949 | Esbjerg |
522 | St. Johanneslogen Hafnia | 1949 | København |
523 | St. Johanneslogen St. Jørgen St. Johannes Instruktionslogen St. Jørgen 1872–1971 |
1971 | Kolding |
524 | St. Johanneslogen Hardia St. Johannes Instruktionslogen Hardia 1934–1977 |
1977 | Herning |
525 | St. Johanneslogen Esbern Snare St. Johannes Instruktionslogen Esbern Snare 1933–1978 |
1978 | Kalundborg |
526 | St. Johanneslogen Den Gyldne Krone til Ankeret St. Johannes Instruktionslogen Den Gyldne Krone til Ankeret 1882–1978 |
1978 | Frederikshavn |
527 | St. Johanneslogen Harald til Runestenen St. Johannes Instruktionslogen Harald til Runestenen 1878–1979 |
1979 | Vejle |
528 | St. Johanneslogen De To Nøgler St. Johannes Instruktionlogen St. Latomia 1890–1980 |
1980 | Næstved |
529 | St. Johanneslogen Latomia St. Johannes Instruktionlogen St. Latomia 1878–1980 |
1980 | Svendborg |
530 | St. Johanneslogen Sankt Laurentius St. Johannes Instruktionlogen Sankt Laurentius 1878–1987 |
1987 | Roskilde |
531 | St. Johanneslogen Rosenborg | 1988 | København |
532 | St. Johanneslogen Dannebrog | 1988 | København |
533 | St. Johanneslogen Genesis | 1988 | København |
534 | St. Johanneslogen St. Lucius St. Johannes Instruktionlogen St. Lucius 1932–1989 |
1989 | Holbæk |
535 | St. Johanneslogen Veritas | 1990 | København |
536 | St. Johanneslogen St. Gertrud St. Johannes Instruktionlogen St. Gertrud 1926–1991 |
1991 | Køge |
537 | St. Johanneslogen Frederik VII St. Johannes Instruktionlogen Fredericia 1954–1994 |
1994 | Hillerød |
538 | St. Johanneslogen Fraternitas St. Johannes Brødreforeningen Fredericia 1877–1898 St. Johannes Instruktionlogen Fredericia 1898–1996 (skiftet navn til St. Johannes Instruktionlogen Fraternitas i 1898) |
1996 | Fredericia |
539 | St. Johanneslogen Mitra St. Johannes Instruktionlogen Mitra 1927–2002 |
2002 | Silkeborg |
540 | St. Johanneslogen St. Thøger St. Johannes Instruktionlogen St. Thøger 1914–2004 |
2004 | Thisted |
541 | St. Johanneslogen Castrum Fratrum St. Johannes Brødreforeningen Brødrely 1878–1960 St. Johannes Instruktionlogen Castrum Fratrum 1960–2005 |
2005 | Middelfart |
542 | St. Johanneslogen Fiat Lux St. Johannes Instruktionlogen Fiat Lux 1924–2008 |
2008 | Nykøbing |
543 | St. Johanneslogen St. Knud St. Johannes Instruktionlogen St Knud 1924–2012 |
2012 | Hjørring |
544 | St. Johanneslogen Jutlandia St. Johannes Instruktionlogen Jutlandia 1858–2012 |
2012 | Viborg |
545 | St. Johanneslogen De To Guldhorn St. Johannes instruksjonslogen De To Guldhorn 2009–2014 |
2014 | Tønder |
546 | St. Johanneslogen Concordia St. Johannes instruksjonslogen Concordia 1987–2011 |
2011 | Skjern |
547 | St. Johanneslogen Lux Vera Broderkretsen i Brønderslev 1921–1993 (i 1984 omdøpt til Broderkretsen Lux Vera) St. Johannes instruksjonslogen Lux Vera 1993–2014 |
2014 | Brønderslev |
548 | St. Johanneslogen Cirklen St. Johannes instruksjonslogen Cirklen 1913–2014 |
2014 | Skive |
502-1 | St. Johannes instruksjonslogen Under Klokketårnet | 1863 | Faaborg |
502-3 | St. Johannes instruksjonslogen Castellum Novum | 1951 | Nyborg |
502-5 | St. Johannes instruksjonslogen Asnesia | 1988 | Assens |
502-6 | St. Johannes instruksjonslogen Hans Schack | 1992 | Kerteminde |
504-5 | St. Johannes instruksjonslogen Vitae Schola | 1993 | Løgstør |
509-1 | St. Johannes instruksjonslogen Den Gyldne Kæde | 1973 | Vordingborg |
510-2 | St. Johannes instruksjonslogen Det Faste Anker | 1951 | Grenaa |
510-3 | St. Johannes instruksjonslogen Mithra Fortuna | 1954 | Mariager |
401 | St. Andreaslogen Cubus Frederici Septimi | 1855 | København |
402 | St. Andreaslogen Louise | 1876 | Odense |
403 | St. Andreaslogen De Fire Roser | 1908 | Aarhus |
404 | St. Andreaslogen Cubus Christiani Decimi | 1920 | København |
407 | St. Andreaslogen De Fire Søjler | 1949 | Aalborg |
408 | St. Andreaslogen Cubus Frederici Octavi | 1949 | København |
409 | St. Andreaslogen Dorothea ad Coronam | 1958 | Kolding |
410 | St. Andreaslogen Cubus Christiani Octavi | 1988 | København |
411 | St. Andreaslogen Cubus Causa Vera | 1988 | København |
412 | St. Andreaslogen Kronen Til Lyset | 2011 | Herning |
401-1 | St. Andreas instruksjonslogen Den Gyldne Cirkel | 1882 | Nykøbing |
401-2 | St. Andreas instruksjonslogen Akacien | 1929 | Slagelse |
402-2 | St. Andreas instruksjonslogen Margrethe til De Tre Kroner | 1953 | Sønderborg |
403-1 | St. Andreas instruksjonslogen De Syv Flammer | 1909 | Randers |
403-4 | St. Andreas instruksjonslogen Sophia Friderica | 1993 | Horsens |
404-1 | St. Andreas instruksjonslogen Caritas | 1929 | Næstved |
404-2 | St. Andreas instruksjonslogen Saxum Lucius | 1962 | Rønne |
407-1 | St. Andreas instruksjonslogen De To Glober | 1930 | Frederikshavn |
407-2 | St. Andreas instruksjonslogen Semper Ardens | 1977 | Thisted |
407-3 | St. Andreas instruksjonslogen Vendia | 2013 | Hjørring |
408-1 | St. Andreas instruksjonslogen Under Tvejen | 1975 | Holbæk |
409-1 | St. Andreas instruksjonslogen Ansgar | 1928 | Esbjerg |
409-2 | St. Andreas instruksjonslogen Philadelphia | 1948 | Vejle |
412-1 | St. Andreas instruksjonslogen Buris | 1964 | Holstebro |
412-2 | St. Andreas instruksjonslogen Sub Rosa | 1984 | Silkeborg |
100-1 | Kapittel instruksjonslogen Den Gyldne Nøgle | 1887 | Nykøbing |
100-2 | Kapittel instruksjonslogen Det Gyldne Sværd | 1964 | Slagelse |
200-1 | Kapittel instruksjonslogen Korset og Løverne | 1957 | Haderslev |
200-2 | Kapittel instruksjonslogen Under Korset | 1971 | Faaborg |
300-2 | Kapittel instruksjonslogen Hans Tausen | 1969 | Viborg |
100-3 | Stewardlogen Salomos Kapel Kapittel instruksjonsloge 1979–1991 Stewardloge Salomos Kapel nr. 4 av 1. orden 1991– |
1991 | Rønne |
300-1 | Stewardlogen Syvstjernen Kapittel instruksjonsloge 1887–1990 Stewardloge Syvstjernen nr. 3 av 1. orden 1990– |
1990 | Aalborg |
200 | Provinciallogen i Odense | 1881 | Odense |
300 | Provinciallogen i Aarhus Kapittel instrusjonslogen Aros 1887–1949 Stewardloge Concordia nr. 1 av 2. orden 1949–1952 Stewardloge Concordia nr. 2 av 1. orden 1952–1959 |
1959 | Aarhus |
100 | Den Danske Store Landsloge Stewardloge nr. 1 av 1. orden 1855–1858 |
1858 | København |
1 | Forskningslogen Friedrich Münter | 1997 | København |
Organisatoriske splittelser 1893–1961
[rediger | rediger kilde]Det eksisterte to andre frimurerordener i Danmark frem til henholdsvis 1959 og 1961. St. Johanneslosjene i disse tidligere autonome ordener arbeider etter ritualer som er noe avvikende fra ritualene i de øvrige St. Johanneslosjene i Den Danske Frimurerorden.
Johanneslogeforbundet af Gamle, Frie og Antagne Murere
[rediger | rediger kilde]Dette forbundet av St. Johanneslosjer arbeider etter det «Schröderske Ritual», som ble utviklet av Friderich Ludwig Schröder, Stormester af Storlosjen av Hamburg fra 1814 til 1816. Ritualet bygger på det engelske ritualet «Frimurernes gamle plikter» fra 1790, som er basert på James Andersons Konstitusjon av 1723 for Englands forente storlosje.
Losjeforbundet har om lag 150 medlemmer (2019).
St. Johanneslosjen «Christian til Palmetræet» fikk sin patent fra Storlosjen av Hamburg den 17. november 1900, og ble innviet den 24. juni 1901.
Losjeforbundet praktiserer ingen høygrader. Et krav for medlemskap er troen på Gud som et høyere vesen. Derimot kreves det ikke kristen tro.
Forbundet ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 28. september 1959.
# | Navn | Grunnlagt | Sted |
---|---|---|---|
1 | St. Johanneslogen Christian til Palmetræet | 1901 | København |
2 | St. Johanneslogen De Gamle Pligter | 1922 | København |
3 | St. Johanneslogen Ygdrasil | 1922 | Aarhus |
Det Danske Frimurerlaug af Gamle, Frie og Antagne Murere
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Det Danske Frimurerlaug
Den Danske Frimurerlaug består av 42 St. Johanneslosjer, tre Provincial-losjer, en forskningslosje og en Laugsmesterens losje. Ordenen krever heller ikke kristen tro av sine medlemmer, men troen på Gud som et høyere vesen.
Det Danske Frimurerlaug har om lag 1 300 medlemmer (2019).
Ordenen ble opprettet den 1. april 1893 under navnet «Ordenen for By og Land». Den 11. august 1919 skiftet den navn til «Stor Orienten for Danmark og Norden». Ikke lenge etterpå begynte den å praktisere høygradsystemet «den gamle og anerkjente skotske ritus».
Sommeren 1924 ble deretter «Den Danske Stororient» grunnlagt. Denne ordenen praktiserte de samme høygradene, mens ritualene i de tre St. Johannesgradene var påvirket av fransk frimureri.
Den 14. april 1929 ble disse to ordener slått sammen til den nye «Storlogen af Danmark af Gamle Frie og Antagne Murere».
De tre St. Johannesgradene ble frigjort fra høygradene, og fikk sin egen jurisdiksjon. Denne jurisdiksjonen, «Frimurerlauget i Danmark», omfattet nå St. Johanneslosjene fra begge ordener. I tillegg ble innholdet i St. Johannesgradene modifiserte til å bli en ordrett gjengivelse av de engelske St. Johannesgradene.
For å tilpasse seg det engelske systemet ytterligere, sendte Ordenen i 1951 brødre til England for å innvies i Englands forente storlosje. Formålet var å oppfylle bestemmelsen om at den danske storlosjen skulle være direkte utgått fra den engelske. Da dette var gjort, opprettet Ordenen en ny jurisdiksjon for St. Johanneslosjene den 15. november 1951 under navnet «Storlogen av Danmark».
Englands forente storlosje anerkjente ikke mer enn én frimurerorden i et land, og i kraft av tradisjonene kunne dette bare være Den Danske Frimurerorden. Samtidig hevdet «Storlogen av Danmark» at Den Danske Frimurerorden hadde «sviktet» frimureriet ved å praktisere det svenske system.
På 1950-tallet ble det innledet forhandlinger med Den Danske Frimurerorden. Forhandlingene endte med at «Storlogen av Danmark» ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 1. januar 1961, under navnet «Frimurerlauget af Gamle, Frie og Antagne Murere».
Lauget endret senere navn til «Det Danske Frimurerlaug af Gamle Frie og Antagne Murere». I 1991 ble ritualene i St. Johanneslosjene revidert på nytt, og er nå identiske med det engelske Emulation Ritual.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Global LEI index, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.ddfo.dk/?MenuItemID=251; besøksdato: 5. mars 2022; utgiver: Den Danske Frimurerorden; verkets språk: dansk; utgivelsesdato: 3. mars 2022.
- ^ Jørgen Kjeldsen (redaktør): I Guld og Himmelblåt – Frimureriet i Danmark gennem 250 år, 1743-1993, Den Danske Frimurerorden / Nyt Nordisk Forlag, 1992, ISBN 87-17-06379-5. (da)
- ^ Declaratio qva denuo instituitur VIIIa Provincia Ordinis Templariorum (dansk: Erklæring hvorved Tempelordenens VIII Provins oprettes på ny) av 16. november 1858. (la)
- ^ Frimureriets historie Arkivert 18. juni 2018 hos Wayback Machine., Den Danske Frimurerorden (da)
- ^ Frimureriet i Danmark (Registrering påkreves), Den Danske Frimurerordens Facebook-side. April 2019. (da)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (da) Offisielt nettsted
- (en) Den Danske Frimurerorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons