Danjong av Joseon
Danjong av Joseon Hangul: 단종 (f.: 이홍위) Hanja: 端宗 (f.: 李弘暐) RR: Danjong (f.: I Hong-wi) MR: Tanchong (f.: I Hongwi) Konge av Joseon | |||
---|---|---|---|
Født | 이홍위 23. juli 1441 Gyeongbokgung | ||
Død | 24. desember 1452 Yeongwol | ||
Embete | |||
Ektefelle | Dronning Jeongsun | ||
Far | Munjong av Joseon | ||
Mor | Hyeondeok | ||
Søsken | Princess Gyeonghye Princess Gyeongsuk (familierelasjon: halvsøster på fars side) | ||
Nasjonalitet | Joseon | ||
Gravlagt | Jangneung | ||
Regjeringstid | 14. mai 1452 - 11. juni 1455 | ||
Danjong av Joseon (født 23. juli 1441 i Gyeongbokgungpalasset i Seoul, død 24. desember 1457 i Yeongwol) var den sjette konge av Kongedømmet Joseon. Kong Danjongs fulle navn posthumt: Kong Danjong Gongeui Onmun Sunjeong Anjang Gyungsun Donhyo den store av Korea (단종공의온문순정안장경순돈효대왕, 端宗恭懿溫文純定安莊景順敦孝大王).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Danjong var eneste sønn av kronprins og senere konge Munjong. Det var i det 23. regjeringsår av hans bestefar Sejong den store. Etter kong Sejongs død ble faren Munjong regent; faren var da ikke lenger ved god helse. Derfor regulerte faren kort etter din intronisering tronfølgen, og utnevnte den da ti år gamle Danjong til Hongwi (홍위), til kronprins.
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Danjong var kort før sin tolvte fødselsdag da faren døde den 14. mai 1452 og han ble konge. Allerede før sin død hadde faren ordnet det slik at statsaffærene skulle under sønnens mindreårighet ivaretas av statsminister Hwang Bo-in (황보인) og hans stedfortreder general Kim Jong-seo (김종서). Danjong var for ung til å regjere, trengte dessuten beskyttelse idet prinsene Suyang (수양) og Anpyeong (|안평), de andre og tredje sønner av kong Sejongs første hustru, også hadde sterke ambisjoner om å overtra tronen.[1]
Knapt 1 1/2 år senere iscenesatte Danjongs onkel, prina Suyang, en sammensvergelse mot tronen. Da kjent under navnet Gyeyu-jeongnan (계유정난) ordnet Suyang den 10. oktober 1453, med hjelp av den høylærde Han Myung-hoi (한명회) og enkelte andre høytstående kongelige tjenestemenn, det slik at prinsen Anpyeong tilsynes (ved et skinn-komplott) ble utropt til konge. Prins Suyang presenterte så seg selv som redningsmann, grep inn, overtok makten i palasset og sendte sin bror prins Anpyeong i eksil til øya Ganghwa-do, hvor han ble forgiftet åtte dager etter. Også Hwang Bo-in og general Kim Jongseo ble drept.[2] I juni 1455 ble også prins Geumseong (금성), en annen av Danjongs onkler, sendt i eksil.
Etter et vedvarende påtrykk fra den høylærde Han Myung-hoi og hans tilhengere gav Danjong tilslutt etter, og overlot varig makten til sin onkel Suyang, som dermed overtok tronen den 11. juni 1455 som kong Sejo (|세조). Danjong selv forble konge, men uten noen makt.[2]
De høylærde Seong Sam-mun (성 삼문), Bak Paeng-nyeon (박 팽년), Ha Wi-ji (하 위지), Yi Gae (이 개), Yu Seong-won (유 성원) og den militære leder Yu Eung-bu (유 응부) forsøkte og mislyktes i juni 1456 å få gjeninnsatt Danjong på tronen med reell tronmakt. Alle seks ble henrettet (og minnes som Sayuksin (사육신) - seks drepte kongelige tjenestemenn). Danjong ble ett år etter degradert til prins Nosan (노산군) og sendt i eksil til Cheongryoengpo (청령포) i Yeongwol (영월) i provinsen Gangwon.[3]
I september 1457 forsøkte Danjongs onkel, prins Geumseong, som selv måtte leve i eksil i provinsen Gyeongsang (경상도), å muliggjøre Danjongs tilbakekomst til tronmakten. Han ble arrestert, og Danjong ble som straff degradert til høylærds rang. Danjong døde kort etter den 24. oktober 1457 under uklare omstendigheter.[2]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Han Young Woo. Joseon Era. Pajubookcity, Gyeonggi-do: Kyongsaewon Publishing Company.
- Kang Jae-eun. The Land of Scholars: Two Thousands Years of Korean Confucianism. New Jersey: Homa & Sekey Books.