Danaidene
Danaidene (fra gresk danaidai, «etterkommere fra Danaos») viser til en gruppe på femti najader, eller vannymfer i gresk mytologi. De var alle døtre av kong Danaos av Libya, og forskjellige mødre. De fleste av dem drepte sine ektemenn på bryllupsnatta etter at de hadde giftet seg med fetterne sine i et massebryllup. I ettertid ble danaidene kjent gjennom den straffen de fikk for dette i dødsriket: Å bære vann til et kar som aldri ble fullt.
Historien
[rediger | rediger kilde]Danaos og tvillingbroren hans, Aigyptos, hadde kranglet om farsarven sin. Aigyptos foreslo at de femti sønnene hans skulle gifte seg med de femti danaidene. Danaos ønsket ikke dette – i noen versjoner av historien fryktet han at de ville drepe døtrene hans på bryllupsnatta, eller at en av Aigyptos-sønnene ville drepe ham om han ble svigerfaren deres – og flyktet med dem i det første havgåande skip, et skip med femti årer.
Etter en mellomlanding ved Lindos på Rhodos, der de bygde et tempel til Athene som hadde foreslått flukten, kom de til Argos, der Danaos ble tatt til konge. Men Aigyptos-sønnene kom snart etter, og krevde konene de var blitt lovet. Danaos lot som han gikk med på dette, men ga i stedet døtrene en kniv hver med beskjed om å drepe ektefellen etter at han hadde sovnet på bryllupsnatta.
Aigyptos og sønnene hans fulgte etter dem til Argos, og for å hindre et blodbad gikk Danaos med på ekteskapene. Det ble trukket lodd om hvem av danaidene de skulle gifte seg med. Samtidig ga han alle døtrene en dolk i gave og ba dem drepe ektemannen på bryllupsnatten. Alle døtrene fulgte farens ordre, bortsett fra Hypermnestra, som lot være fordi ektemaken, Lynkevs, respektrete ønsket hennes om å være jomfru. På grunn av sin ulydighet fikk Danaos henne fengslet, men hun ble senere satt fri, ifølge mytene ved hjelp av gudinnen Afrodite. Det overlevende paret la grunnlaget for et kongedynasti i Argos gjennom sønnen Abas. I noen versjoner av historien drepte Lynkevs svigerfaren sin som hevn for drapene på brødrene sine.
I noen av fortellingene er Amomyne (som betyr «uten skyld») nevnt som en annen av danaidene som ikke drepte ektemannen sin. Hun kan ha vært den samme som Hypermnestra, eller forklaringen kan være at hun var blitt gravid med Poseidon og dermed ikke kunne gifta seg. Hun hadde møtt havguden mens hun var ute for å lete etter vann til Argos, og etter at de hadde elsket åpnet treforken til Poseidon en ny kilde som fikk navnet Amymone. Sønnen til Amomyne og Poseidon fikk navnet Nauplios.
De andre danaidene gravla hodene til ektefellene sine ved Lerna, og skal så ha blitt renset for syndene sine av Athene og Hermes. De ble så gift på nytt med vinnere av et veddeløp, et trekk som også er kjent fra historien om Atalante.
I senere versjoner av historien ble danaidene som hadde drept ektemennene sine satt til å bære vann for å fylla et kar med huller som sto i underverdenen (Hades). Dette «danaidekaret» er senere brukt som metafor for en håpløs oppgave.
Danaider i kulturen
[rediger | rediger kilde]I gresk oldtidslitteratur er begrepet «danaer» brukt om folk fra Argos eller om grekere generelt. Dette er blitt tolket som at de er etterkommere av Danaos og danaidene.
Et tapt epos, Danais (gr. Δαναΐς) av en gresk oldtidsdikter tok for seg historien om danaidene, og Aiskhylos brukte trolig dette som bakgrunn for sitt verk De bønnfallende («Hiketidene») fra 400-tallet f.Kr.
Danaidene har inspirert vestlig kunst siden renessansen. De er ofte brukt som motiv i fontenekunst, som kvinner som heller vann fra krukker, eller i sorgfylte statuer og maleri. Auguste Rodin utformet en statue som fins i flere utgaver av en fortvilt danaide.[1]
Operaen Les Danaïdes (1784) av Antonio Salieri, basert på en tekst av Ranieri de' Calzabigi, skildrer også myten om danaidene. I romanen The Daughters of Danaus (1894) tok den tidlige feministen Mona Caird opp problemene en kvinne hadde med å forene karriere og ekteskap.
Den norske tekstilkunstneren Frida Hansen benyttet motivet i det monumentale billedteppet Danaidenes kar, som hun gjorde ferdig i 1914. Verket er i privat eie, men ble vist på den store utstillingen Frida Hansen. Art Nouveau i full blomst på Stavanger kunstmuseum sommeren 2015.
Danaos og danaidene har gitt navn til sommerfuglslekten Danaus og flere arter.
Greske kilder og navnelister
[rediger | rediger kilde]Danaidene er blant annet omtalt av Pausanias, Apollodorus, Hyginus, Herodot og Evripides. De er opplistet med forskjellige navn og ektemaker i de forskjellige kildene.
Etter Apollodorus:[2]
Døtre av Elephantis ble gift med sønnene til Argyphia:
- Hypermnestra ble gift med Lynkevs
- Gorgophone med Protevs
Døtre av Europa ble gift med de andre sønnene til Argyphia:
- Automate med Bosiris
- Amymone med Enkelados
- Agave med Lykos
- Skaea med Daiphron
Døtre av hamadryaden Atlanteia eller Phoebe ble gift med sønner av en arabisk kvinne:
- Hippodamia med Istros
- Rhodia med Khalkodon
- Kleopatra med Agenor
- Asteria med Khaetus
- Hippodamia (en annen) med Diokorystes
- Glauke med Alkes
- Hippomedusa med Alkmenor
- Gorge med Hippothous
- Iphimedusa med Eukhenor
- Rhode med Hippolytos
Døtre av en etiopisk kvinne ble gift med sønner av en fønikisk kvinne:
- Pirene med Agaptolemos
- Dorion med Kerketes
- Phartis med Eurydamas
- Mnestra med Aegios
- Evippe med Argios
- Anaxibia med Arkhelaos
- Nelo med Menemakhos
Døtre av Memphis ble gift med sønner av Tyria (uten loddtrekning, men ettersom navnene lignet på hverandre)
- Klite med Klitos
- Sthenele med Sthenelos
- Khrysippe med Khrysippus
Døtre av Polyxo ble gift med sønner av Kaliadne (begge mødrene var najader)
- Autonoe med Eurylokhos
- Theano med Phantes
- Elektra med Peristhenes
- Kleopatra (en annen) med Hermos
- Evrydike med Dryas
- Glaukippe med Potamon
- Anthelia med Kissevs
- Kleodore med Lixus
- Evippe (en annen) med Imbrus
- Erato med Bromius
- Stygne med Polyctor
- Bryke med Khthonios
Døtre av Pieria med sønner av Gorgo
- Aktaea med Periphas
- Podarke med Oeneos
- Dioxippe med Aigyptos
- Adite med Menalkes
- Okypete med Lampos
- Pylarge med Idmon
Døtre av Herse med sønner av Hephaestine
- Hippodike med Idas
- Adiante med Daiphron (en annen)
Døtre av Krino med resten av sønnene til Hephaestine
- Kallidike med Pandion
- Oeme med Arbelus
- Kelaeno med Hyperbius
- Hyperippe med Hippokorystes
Etter Hyginus (listen er ikke fullstendig overlevert og noen av navnene er ikke lesbare):[3]
- Midea drepte Antimachus
- Philomela, Panthius
- Scylla, Proteus
- Amphicomone, Plexippus
- Evippe, Agenor
- Demoditas, Chrysippus
- Hyale, Perius
- Trite, Enceladus
- Damone, Amyntor
- Hippothoe, Obrimus
- Myrmidone, Mineus
- Eurydice, Canthus
- Cleo, Asterius
- Arcadia, Xanthus
- Cleopatra, Metalces
- Phila, Philinus
- Hipparete, Protheon
- Chrysothemis, Asterides
- Pyrante, Athamas
- ?, Armoasbus
- Glaucippe, Niauius
- Demophile, Pamphilus
- Autodice, Clytus
- Polyxena, Aegyptus
- Hecabe, Dryas
- Acamantis, Ecnomius
- Arsalte, Ephialtes
- Monuste, Eurysthenes
- Amymone, Midanus
- Helice, Evidea
- Oeme, Polydector
- Polybe, Itonomus
- Helicta, Cassus
- Electra, Hyperantus
- Eubule, Demarchus
- Daplidice, Pugno
- Hero, Andromachus
- Europome, Athletes
- Pyrantis, Plexippus
- Critomedia, Antipaphus
- Pirene, Dolichus
- Eupheme, Hyperbius
- Themistagora, Podasimus
- Celaeno, Aristonoos
- Itea, Antiochus
- Erato, Eudaemon
- Danaïs, Pelops
- Cleopatra, Hermus
- Hympermnestra sparte Lynkevs.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ 'Danaid', av Auguste Rodin ved www.liverpoolmuseums.org.uk
- ^ Pseudo-Apollodorus, Bibliotheke, 2.1.5
- ^ Hyginus, Fabulae 170
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Danaider i Den Store Danske