Cecilie Thoresen
| Cecilie Thoresen | |||
|---|---|---|---|
 Cecilie Thoresen malt av Erik Werenskiold | |||
| Født | Ida Cecilie Thoresen 7. mars 1858[1]  Eidsvoll | ||
| Død | 13. nov. 1911[1] (53 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kvinnesaksforkjemper | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Københavns Universitet | ||
| Ektefelle | Fredrik Arentz Krog (1887–)[2] | ||
| Far | Nils Windfeldt Thoresen | ||
| Barn | Helge Krog | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Ida Cecilie Thoresen Krog (født 7. mars 1858, død 13. november 1911) var en norsk kvinnesaksforkjemper, venstrepolitiker, Norges første kvinnelige student og en av de sentrale stifterne av Norsk Kvinnesaksforening.[3] Etter å ha giftet seg med Gina Krogs bror Fredrik Arentz Krog i 1887 fikk hun etternavnet Krog, som hun også brukte som offentlig person resten av livet, men hun blir ofte husket som Cecilie Thoresen.
Thoresen var blant de første kvinnene som i 1878 begynte på det første middelskolekurset for kvinner ved Nissens Pikeskole, etter en lovendring som skolens bestyrere B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche hadde fått gjennomslag for samme år. Etter å ha tatt eksamen ønsket hun å fortsette utdannelsen, men veien til examen artium var fortsatt stengt for kvinner. Sammen med Hagbart Berner arbeidet hun for en lovendring som i 1882 åpnet også examen artium og dermed universitetet for kvinner, og ble Norges første kvinnelige student.[4]
I 1883 dannet hun Diskusjonsforeningen Skuld sammen med venninnen fra Nissens Pikeskole Anna Bugge og en gruppe kvinnelige elever ved Michael Halls privatskole, og hun ble foreningens første «president». I 1884 var hun medstifter av Skulds etterfølger, Norsk Kvinnesaksforening, der hun ble medlem av det første styret. Hun deltok også i etableringen av Kvindestemmeretsforeningen (1885) og Norske Kvinners Sanitetsforening (1896), der hun også var medlem av det første styret. Hun var engasjert i Venstre og hennes liberale grunnsyn preget også hennes engasjement i kvinnesaksbevegelsen.[5] Hun ble valgt til vararepresentant i Christiania bystyre for Venstre ved kommunestyrevalget 1901, som en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge i det første valget kvinner var valgbare og hadde stemmerett. Hun vegret seg for å påta seg lederverv, men var nestleder («viceformand») i Norsk Kvinnesaksforening fra 1903 til sin død.[6]
Bakgrunn og familie
[rediger | rediger kilde]Ida Cecilie Thoresen var datter av legen Nils Windfeldt Thoresen (1822–1907) og Marie Johanne Benneche (1827–99). Hun vokste opp på lystgården Marienlyst på Eidsvoll, der faren i hennes oppvekst var badelege ved Eidsvolds Bad, et kursted bygget opp rundt en naturlig kilde som opprinnelig ble oppdaget av Henrik Wergeland.[7]
I 1887 ble hun gift med advokat Fredrik Arentz Krog (1844–1923), som var bror til kvinnesakspionéren Gina Krog. Cecilie og Fredrik ble foreldre til blant andre forfatteren Helge Krog (1889–1962). Som gift brukte hun navnet Cecilie Krog, også som offentlig person,[8][9][10] men hun er ofte omtalt som Cecilie Thoresen eller Cecilie Thoresen Krog.
Norges første kvinnelige student
[rediger | rediger kilde]Hennes første skolegang foregikk som privatstudier, slik det var vanlig i borgerlige familier på den tiden. Hun leste blant annet John Stuart Mills The Subjection of Women (1869) og utviklet tidlig en bevissthet om at kvinner ble urettferdig behandlet i samfunnet.
De høyere skolene som ledet til middelskoleeksamen og examen artium var i hennes barndom og ungdom stengt for kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche ved Nissens Pigeskole seg til Kirke- og undervisningsdepartementet og la frem et forslag til lov om middelskoleeksamen for jenter.[11][12] Året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter, og Cecilie Thoresen og Anna Bugge var blant de første som meldte seg på. I Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».[10] Middelskoleeksamen oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen og var den høyeste utdannelsen kvinner kunne oppnå i Norge på den tiden.
Etter å ha fullført middelskoleeksamen som elev ved Nissens Pikeskole i 1879 ønsket Thoresen å ta examen artium, som på denne tiden måtte avlegges ved universitetet, og der hadde fortsatt ikke kvinner adgang. Hun søkte Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag.[13] Hun kontaktet venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet og studerte også ved Københavns Universitet. Etter å ha giftet seg i 1887 ga hun seg med studiene.
Politikk og kvinnesak
[rediger | rediger kilde]
Cecilie Thoresen var i likhet med sin svigerinne Gina Krog et tidlig medlem av partiet Venstre og var engasjert i flere liberale politiske saker, ikke minst i kvinnesaken. Hennes liberale grunnsyn preget også hennes engasjement i kvinnebevegelsen.[5]
I 1883 var hun med på å stifte Diskusjonsforeningen Skuld, som var forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, og var Skulds første «præsidentinde». Ved etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 var hun blant stifterne og ble medlem av det første styret, og var nestleder i organisasjonen fra 1903 til sin død i 1911, i Randi Blehrs ledertid.[5]
Hun var også med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen i 1885, og var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening som ble stiftet i 1896.[14] Hun var varamedlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd fra 1904 og ble leder for Kristiania kvinneråd i 1908; samme år deltok hun på det internasjonale kvinnerådsmøtet i Genève.
Hun ble valgt til vararepresentant i Christiania bystyre for Venstre i 1901, som en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge. Hun var også medlem av den kommunale tilsynskomité for syke- og sinnssykehus fra 1905, medlem av lagretten og medlem av tilsynet for Kristiania kretsfengsel. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 representerte hun Norsk Kvinnesaksforening i kvinnedeputasjonen som møtte opp i Stortinget 13. august 1905 for å overlevere en støtteerklæring fra en lang rekke foreninger, som beklaget at kvinnene ikke fikk stemme.[15]
Hun ga navn til Cecilie Thoresens vei i Oslo og Cecilie Thoresens vei i Trondheim.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ida Cecilie Thoresen Krog, Norsk biografisk leksikon ID Cecilie_Thoresen_Krog, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kjersti Busterud: Aftenpostens historieblad nr. 3 2016
- ^ «(no) Cecilie Thoresen» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b c Cecilie Thoresen, Norsk Kvinnesaksforening
- ^ «Cecilie Thoresen». Norsk Kvinnesaksforening. Besøkt 13. april 2023.
- ^ Vibe, Johan (1897). Norges land og folk. s. 117.
- ^ Aarsberetning fra Norsk Kvindesagsforening 1905-1906. Christiania: Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1907 Vol. 21. 1907. s. 136–137. «Paa bestyrelsesmøde d. 5te december 1905 gjenvalgtes fru Blehr til formand og fru Cecilie Krog til viceformand.»
- ^ Norges første kvindeluge Student fru Cecilie Thresen Krog. Christiania: Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1907 Vol. 21. 1907. s. 226.
- ^ a b Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907.
- ^ Nissens pikeskole. Cappelen. 1924. s. 61.
- ^ Ot.prp. 23. 1878.
- ^ Moksnes, Aslaug (25. februar 2020). «Cecilie Thoresen Krog». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ Åse Camilla Skaarer (2013). «Bakgrunn: De første kamporganisasjonene - Skuld og Norsk Kvinnesaksforening dannes». www.stemmerett.no. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Nettutstilling - Cecilie Thoresen, den første kvinnen som fikk studere». mia.no (på norsk). Museene i Akershus. Besøkt 9. februar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Cecilie Thoresen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons