Hopp til innhold

Bruker:Editor456991/Menneskerettigheter i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 Menneskerettighetene i Norge beskytter de grunnleggende rettighetene til alle personer i Kongeriket Norge. Disse rettigheter er ivaretatt ved Norges Grunnlov Kapittel E, i Kongeriket Norges Grunnlov, samt gjennom ratifikasjon av ulike internasjonale avtaler tilrettelagt av de Forente Nasjoner (FN). Landet opprettholder en dedikert forpliktelse til menneskerettigheter, og var det andre landet som ratifiserte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.[1]

Selv om Norge anses som relativt engasjert i menneskerettighetsspørsmål, og rangerer først i FNs utviklingsprogram Human Development Index i 12 av de siste 15 årene finnes det allikevel flere problemer på menneskerettighetsfronten i Norge.[2][3][4] Det mest utbredte problemet i nyere historie er kampen for landrettigheter til det samiske urfolket, hvor enkelte mener at den norske regjeringen utnytter same-regionen (Lappland) for naturressurser.[5]

Kilder til menneskerettigheter

[rediger | rediger kilde]

Norges Grunnlov

[rediger | rediger kilde]

Paragraf E. I Den Norske Grunnloven gjelder særlig opprettholdelsen av menneskerettighetene for alle folk i staten Norge. Individuelle rettigheter er gitt av ulike artikler, særlig:

  • Paragraf 92 Sikrer myndighetene i Staten respekt og sikrer de relevante menneskerettighetene som er skissert i Grunnloven.
  • Paragraf 93 Garanterer retten til liv og frihet fra dødsstraff og tortur.
  • Paragraf 95 Retten til en rettferdig rettergang og domstolenes og dommernes uavhengighet.
  • Paragraf 98 Definerer alle mennesker som likeverdige,
  • Paragraf 108 Garanterer bevaring av samisk språk, kultur og levemåte.
  • Paragraf 109 Sikrer retten til utdanning.[6]

Verdenserklæringen om menneskerettighetene (1948)

[rediger | rediger kilde]
Eleanor Roosevelt holder opp Verdenserklæringen om menneskerettighetene

Etter barbariet i andre verdenskrig ble en internasjonal erklæring konstruert for å garantere rettigheter til alle mennesker på Jorden. Proklamert av det nyopprettede FN på generalforsamlingen i Paris den 10. desember 1948 skiltet erklæringen 30 viktige menneskerettigheter som bør gis universelt til ethvert menneske. [7] Til tross for at erklæringen ikke er juridisk bindende i seg selv, bekrefter påfølgende internasjonale avtaler, endringer i konstitusjoner og økonomiske avtaler erklæringen.

Denne Verdenserklæringen om menneskerettighetene (UDHR) er sett på som forløperen til Den internasjonale menneskerettighetserklæringen, som består av UDHR, så vel som Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR, 1966) og FN Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR, 1996). Denne utvidelsen av UDHR ga en juridisk grunn for stater for å sikre opprettholdelse av menneskerettighetene, i tillegg til den moralske forpliktelsen som ble etablert ved den første proklamasjonen av UDHR i 1948.[8]

Internasjonale traktater

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de Forente Nasjoners (FNs) Verdenserklæring og Den internasjonale menneskerettighetsloven har Norge ratifisert en rekke andre internasjonale avtaler som fokuserer på opprettholdelse av menneskerettighetene:[9]

Sivile og politiske rettigheter

[rediger | rediger kilde]

Disse frihetene er gitt av Norges Grunnlov:

Juridiske rettigheter

[rediger | rediger kilde]

En rekke juridiske rettigheter er sikret i paragraf D og E i den norske grunnloven.[10] Grunnloven forbyr vilkårlig arrestasjon, og fordrer lovligheten av en arrestasjon. Alle personer i staten er berettiget til en rettferdig og offentlig rettssak, og offentlig finansiert tilgang til en juridisk rådgiver etter eget valg er sikret. Det kreves et uavhengig og upartisk rettsvesen i henhold til norsk lov.[11]

Dødsstraff

[rediger | rediger kilde]

Siden 1979 har det ikke vært lovlig med dødsstraff i Norge. Enhver form for dødsstraff ble konstitusjonelt avskaffet i 2014.[12] Dødsdommen utenom i krigstid endte i 1905, og den siste fredstid henrettelsen ble gjennomført i 1876. Den siste henrettelsen var av en nazi-samarbeidspartner i 1948. Ikke bare er Norges holdning mot dødsstraff beskyttet i Grunnloven, men den er også ratifisert gjennom Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1972) og Den andre valgfrie protokoll (1991).[12]

Fengselsforhold

[rediger | rediger kilde]
Interiør i Halden Fengsel i Halden, Norge

Det norske fengselssystemet har blitt rost som en eksepsjonell modell med ekstraordinært lave gjentakelserisko.[13] Den norske modellen er fokusert på rehabilitering, snarere enn gjengjeldelse og straff, der fengselsbetjentenes hovedrolle er å veilede, ikke straffe. I et norsk fengsel er menneskerettigheter garantert for fangene, med sunn mat, mosjon og standard levekår. Vakter og fanger er i de samme rommene, spiser de samme måltidene og deltar i aktiviteter sammen, slik at personlige bånd kan utvikles for å hjelpe rehabilitering av fangene, denne strategien kjent som 'dynamisk sikkerhet'.[13]

Are Hoidal, sjef i Halden Fengsel, det nest største fengselet i Norge, forklarer at " i Norge er straffen å ta bort noens frihet. De andre rettighetene forblir." [13] En plass i Halden fengsel koster omtrent 1.1 millioner per innsatte per år, relativt mye i forhold til Storbritannia der det koster mellom 450.000 til 650.000 i året.

Religionsfrihet

[rediger | rediger kilde]

Grunnloven slår fast at "våre verdier skal forbli vår kristne og humanistiske arv", og at "Kongen til enhver tid skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion". Likevel opprettholder Norge full religionsfrihet for alle innbyggere, dette faktum er også nedfelt i den norske grunnloven, og uttrykker at "alle innbyggere i riket skal ha rett til fri utøvelse av sin religion." [10]

Staten er tilknyttet og fortsetter å støtte Den norske kirke, som er den evangelisk-lutherske kirken som er religionen som kongen av Norge må bekjenne seg til. Det religiøse samfunnet i Norge tilhører i hovedsak Den norske kirke, men det er også små befolkninger av muslimer og katolikker. Den nest største livssynsgruppen i Norge er personer som ikke er tilknyttet noen religion.[14]

I tillegg til å finansiere Den norske kirke, gir den norske regjeringen støtte til over 800 religiøse grupper, i et forsøk på å opprettholde mangfold og redusere religiøs diskriminering. Religiøs forfølgelse straffes ved lov, gjennom heftige bøter og fengselsstraffer på opptil 6 måneder. I Norge behandles klager på religiøs diskriminering av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som er valgt av regjeringen til å tjene i en seksårsperiode.[14] Selv om kontoret er finansiert av den norske regjeringen, opprettholder det sin egen autonomi og uavhengighet.

Beskyttelse av flyktninger

[rediger | rediger kilde]
Sylvi Listhaug - Norges første Innvandrings-minister.

Norges lover legger til rette for tillatelse til asyl og tilflukt for folk som er fordrevet fra hjemlandet. Mens deres flyktningsøknadsstatus er under vurdering har asylsøkere lov til å søke om og få arbeid, om de oppfyller tre hovedkriterier. Disse kriteriene er at asylsøkere må ha bevis på identitet, har et dokument som viser at de mest sannsynlig vil få asyl, og er en del av et "integreringssprogram". [14] Norge har gått med på EUs Dublin III-forordning, som tillater overføring av asylsøkere til andre europeiske land som er ansvarlige for å avgjøre saken.

Det har nylig vært kritikk av den norske regjeringens manglende engasjement for å ta imot flyktninger. Sammenlignet med andre Skandinaviske land var Norges 2017-inntak av flyktninger på 30.000, mens nabolandet Sverige tok inn 160.000. Sylvi Listhaug Norges første innvandringsminister ble siterte om den lave aksepten av flyktninger som "en stor utfordring å integrere [...] for å sikre at de respekterer norske verdier"[15]

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

[rediger | rediger kilde]

Kvinners rettigheter

[rediger | rediger kilde]
A samisk kvinne, samene er et utfolk.

Forbud.et mot diskriminering av kvinner er bevoktet av loven. Straffen kan strekke seg til opptil 21 års fengsel for forbrytelser som voldtekt. Saker som vold i hjemmet og seksuell trakassering fortsetter å være et problem i det norske samfunnet, og 27% av kvinnene opplever fysisk og / eller seksuell vold fra en intim partner i løpet av livet, og 6% de siste 12 månedene. [16] Domfellelsesraten for vold i hjemmet ligger på 10%, noe som forårsaker kritikk fra institusjoner som Oslo Krisesenter for at regjeringen ikke gjør nok for å redusere forekomsten av kjønnsbasert vold.[14]

Den nasjonale koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) ble initiert for å redusere antall kvinner som er offer for prostitusjonsmenneskehandel i Norge, i et forsøk fra den norske regjeringen på å forhindre det økende antallet ofre for menneskehandel for sex. Til tross for den norske innsatsen fra FN fortsetter antallet ofre for sexhandel i Norge å øke, fra 203 til 292 ofre fra 2007 til 2009.[16]

Regjeringen lanserte i 2016 en plan for å redusere vold mot kvinner, kalt handlingsplanen for kvinners rettigheter i likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016-2020.[17] Planen har fem hovedmål som Norge skal fremme for å redusere diskriminering og vold mot kvinner. De fem målene er:

  1. Inkluderende og rettferdig likestillingsopplæring for alle jenter og gutter.
  2. Kvinners likestilling i det politiske liv.
  3. Full økonomisk rett for kvinner og like muligheter for kvinner til å delta på arbeidsmarkedet.
  4. Avskaffelse av vold og skadelig praksis mot jenter og kvinner.
  5. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for jenter og kvinner.[17]

I tillegg har offentlige programmer blitt implementert for å redusere forekomsten av vold, inkludert utnevnelsen for en dedikert voldskoordinator i alle politidistrikter. Det er også over 47 offentlig finansierte krisesentre, og fem, 24-timers nødtelefoner som forvaltes av den norske stat.[14]

Barns rettigheter

[rediger | rediger kilde]

Barn i Norge er beskyttet av Konvensjon om barnets rettigheter. Spørsmål om barnemishandling og mishandling blir først og fremst undersøkt av Barneombudet i Norge.[18] Statsborgerskap i Norge gis gjennom foreldre, barn født i Norge blir ikke automatisk borgere.[14] Den siste Amnesty International rapporten viser bekymring for at enslige mindreårige som kommer til norsk jord, blir tatt med til sentre for enslige mindreårige som har levekår som ikke er på linje med menneskerettighetsstandardene.[18]

Overgrep mot barn i straffbart etter norsk lov, men 2017 endte med over 48.000 tilfeller av dokumentert barnemishandling. En norsk undersøkelse registrerte at mellom 5-10% av barna i Norge hadde opplevd noen form for fysisk og / eller seksuell vold i livet. I 2018 ble en 26 år gammel mann siktet for seksuelle overgrep mot over 300 mindreårige gutter. Politiet beskriver fotballdommerens forbrytelser som "Norges største seksuelle overgriper noensinne".[19]

Urfolks rettigheter

[rediger | rediger kilde]
En samisk familie

Samene er innbyggerne i de nordligste delene av Norge, Finland, Sverige og Kola-halvøya i Russland.[20] Til tross for de byråkratiske grensene som eksisterer mellom de fire statene, fortsetter samene å fungere som en enkelt gruppe, bundet gjennom sine rike kulturelle og språklige forbindelser.[21] Til tross for at det er over 50 000 mennesker som lever og identifiserer seg som samisk, er det ikke noe offisielt statsregister som definerer samene som urfolk i Norge.

Ulike lovverk er vedtatt for å beskytte den kulturelle og språklige arven til det samiske folk. Sameloven (1987) ga en juridisk og verifisert definisjon av samer, som en som "Har samisk som morsmål, eller hvis far eller mor eller en av hvis besteforeldre har eller hadde samisk som morsmål, og som anser seg selv som samer".[22] I 1980 ble Samerettighetsskommisjonen opprettet, som vedtok å ta opp de økonomiske og politiske spørsmålene til det samiske folket. Det var dette som førte til etableringen av Sametinget også kjent som Den Norske Samiske Forsamling. Dette organet tjener i hovedsak til å sikre samenes rettigheter og opprettholde Norges forpliktelse til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser.[22]

I dagens verden har samene en stor grad av autonomi, og har sitt eget parlament som de velger, kalt Sámediggi.[14] Etter mange års kamp er også deres autonomi beskyttet av den norske grunnloven, som sier at "statens myndigheter skal skape forhold som gjør det mulig for samene å bevare og utvikle sitt språk, kultur og levesett".[23]

LHBT + rettigheter

[rediger | rediger kilde]

Lovgivning eksisterer som er utformet for å forby diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet for boliger, sysselsetting, statsborgerskap og tilgang til tjenester i fra staten. Til tross for dette er målrettet vold mot transpersoner fortsatt ikke ansett som hatkriminalitet i norsk lovgivning. Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold rapporterte gjentatte ganger bekymring for manglende avsløring av seksuell orientering som årsak til hatkriminalitet. Regjeringen forsøker å løse disse bekymringene gjennom mer grundig og konsekvent opplæring og utdanning av politiet i LGBT + diskriminering.[14]

Funksjonshemmedes rettigheter

[rediger | rediger kilde]

Det amerikanske utenriksdepartementet rapporterer at det var effektiv håndheving av lover som forbyr diskriminering av funksjonshemmede i Norge.[14]

FN kritiserer Norge for menneskerettighetsbrudd mot personer og manglende rettigheter for personer med funksjonshemming. [3]

Europarådets Kommisjonær for menneskerettigheter rettet tilsvarende kritikk mot Norge i 2015. [4]

Antisemittisme

[rediger | rediger kilde]

Det er kun en veldig liten jødisk befolkning i Norge, på omlag 1 400, hvorav halvparten tilhører jødiske menigheter. I et forsøk på å redusere antisemittismen lanserte den norske regjeringenen handlingsplan mot antisemittisme 2016 - 2020', hvor de fire hovedpunktene er:

  1. Antisemittisme får en egen kategori under hatkriminalitet i politistatistikken.
  2. Utdannelse om antisemittisme blir innført på skoleplanen i alle skoler.
  3. Økt finansiering av jødiske museer og kulturinstitusjoner.
  4. Finansiering av forskning på antisemittisme og jødisk liv.[14]

Menneskerettighetene

[rediger | rediger kilde]

Nåværende kritikk

[rediger | rediger kilde]

Norge har flere menneskerettighetsspørsmål, men det ofte ikke verre enn i mange andre land, allikevel er Norge er på ingen måte best i klassen i alle sektorer når det gjelder menneskerettigheter. Og i noen sektorer er Norge langt bak andre land.

Det er fortsatt mange systemiske menneskerettighetsproblemer i Norge som er verre enn i mange andre land.

Mange av disse systemiske menneskerettighetsbruddene har vedvart med liten eller ingen endring i flere tiår til tross for gjentatt internasjonal kritikk og pressefokus.

De fleste av disse problemene er nevnt i UN Universal Periodic Review (UPR) og en del i rapporten til Europarådet etter et fire dagers besøk i 2015, men det er tvilsomt om FN, Europarådet og til og med den norske regjeringen er fullt klar over og forstår den sanne omfanget av disse menneskerettighetsbruddene i Norge.

Se denne lenken for full tekst av UN Universal Periodisk Gjennomgang (UPR) av Norge.

Se denne lenken for full tekst av Europarådets kommisjonær for Menneskerettigheters 2015 kritikk av Norge.

  • Internasjonal kritikk av Stortinget for å nektet å undertegne FN erklæringen om rettighetene for funksjonshemmede, og det er flere rapporter om at menneskerettighetene til ulike grupper av funksjonshemmede ikke er fullt ut anerkjent i Norge. [24] [25]
  • Stortinget har stemt imot å inkludere alle økonomiske og sosiale rettigheter i grunnloven. [26] [27]
  • Norge har fått kritikk for at oljefondet investerer internasjonalt i selskaper med tvilsom etisk praksis og uetiske forsyningskjeder.
  • Den norske stat har blitt kritisert for en alvorlig mangel på åpenhet av staten når staten bruker makt. For å ha en høy grad av uformelle nettverk som gjør klageprosesser vanskelig og for en nesten total mangel på åpenhet i klageprosesser for tredjeparter og folket.
  • Internasjonal kritikk av hvordan romanifolk, inkludert tatere og sigøynere, behandles og trakasseres, spesielt nevnes forhold i Oslo.
  • Deportasjoner av barneflyktninger og mindreårige asylsøkere uten foreldre til konflikt- og krigssoner har vært kritisert av FN. [28]
  • Deportasjoner av flyktninger og asylsøkere til konflikt - og krigssoner har vært kritisert av FN. Og det er flere eksemplet på at deporterte asylsøkere har blitt torturert, blant annet i Iran og Tyrkia. [29]
  • Gjentatt internasjonal torturkritikk av interneringsleire, Trandum spesielt, for asylsøkere som skal deporteres, og rapporter om politiet kommer inn i hjemmene til asylsøker og flyktning familier med hunder midt på natten for deportasjon.[30]
  • Gjentatt internasjonal kritikk av utstrakt bruk av tortur og diskriminering i psykiatrien, husransakelser, tvangsmidler og tvangsmedisinske behandlinger i offentlig psykiatri er et eksepsjonelt menneskerettighetsproblem Norge. Flere psykiatriske institusjoner har offentlig nektet å rette seg etter en lovendring i 2017, og loven ser ikke ut til å ha endret praksisen på noen meningsfull måte, hovedsakelig fordi svak ordlyd i loven blir tolket på nytt. [31]
  • Gjentatt internasjonal kritikk av langvarig bruk av tortur, permanent isolasjon og umenneskelige behandlinger i psykiatriske behandlinger i fengsler. [32]
  • Gjentatt internasjonal kritikk av bruk av isolat i glattceller over 24 timer, ikke uvanlig flere dager og opptil syv dager har skjedd, gjennomført av politiet uten rettssikkerhet. [33][34]
  • Gjentatt internasjonal kritikk av uvanlig lange perioder med fengsling før rettssaken, mange måneder og over et halvt år er ikke uvanlig. [35]
  • Gjentatt internasjonal kritikk av bruk av isolat på glattceller mot barn av politiet, spesielt i Oslo. Politiet i Oslo har offentlig nektet å finne alternative løsninger og siterer praktiske hensyn som årsak. [36]
  • Gjentatt kritikk av omfattende umenneskelig og nedverdigende trakassering av politiet av narkomane, og svært høye overdosetall. [37][38][39]
  • Nylig ble det avdekket i pressen omfattende flere tiår lang ulovlig bruk av kroppsransakelse , blod- og urinprøver, tvungen kontroller av mobiltelefoner og husransakelser av politiet. Denne praksisen over simpel mistenkt narkotikabruk har blitt kritisert som ulovlig praksis av Statsadvokaten, men det er lite som tyder på at politiet har eller vil endre praksis. [40]
  • Norges metadon- og subutexprogrammer har blitt kritisert for å kreve regelmessige nedverdigende urinprøver og ikke tillate mer enn en dose om dagen og dermed effektivt begrenser bevegelses- og reisefriheten til mennesker i programmene.
  • Norge har nylig blitt dømt ikke mindre enn 13 ganger i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for brudd på menneskerettighetene av Barnevernet. [41]
  • Datatilsynet, presseorganisasjoner og advokatorganisasjoner har kritisert Norge for en stadig voksende overvåkingsstat og stadig flere lover som tillater statlige invadering av privatlivet. I 2020 tillot Stortinget militæret å lagre alle metadataoverføringer som krysser norske grenser. [42][43]
  • Religiøs propaganda i skolene og barnehagene, ingen reell adskillelse av kirke og stat. Grunnloven legger fortsatt vekt på og favoriserer den lutherske kirken.
  • Gjentatte påstander om rasisme, rasistisk profilert trakassering av politiet. [44]
  • Påstander om behandling av minoriteter som B-pasienter i helsevesenet. [45]
  • Gjentatte rapporter om rasistisk diskriminering av minoriteter i ansettelsesprosesser og til og med for boliger. [46][47]
  • Den norske stat har også nektet å behandle papirløse migranter, flyktninger og asylsøkere i helsevesenet. [48]
  • Mange asylsøkere som ikke kan returneres eller deporteres fordi de kommer fra en konflikt- og/eller krigssone har blitt nektet retten til å arbeide selv etter mange år i Norge ut i fra mangler på papirer. [49]
  • Freds- og pasifistorganisasjoner fikk den offentlige støtten kuttet til null under krigen i Afghanistan.
  • Sexarbeidernes organisasjoner har kritisert Norge fordi rettighetene til sexarbeidere fortsatt er begrenset. Selv om salg av sex av privatpersoner er lovlig mens kjøp er ulovlig, blir sexarbeidere fortsatt trakassert av politiet og ofte lider de under usikre levekår og usikre arbeidsforhold som følge av dette. [50][51] Nylig har Norge også blitt kritisert for vilkårlige arrestasjoner og tvungen deportasjon uten lovmessig grunn av sex arbeidere under pandemien. [52]
  • Norge er kritiseres for å ikke definere mangel på samtykke til seksuelle handling som voldtekt i loven. [53]

Det samiske folks landrettigheter

[rediger | rediger kilde]
Finnmark i Norge

Den økte etterspørselen etter naturressurs i nyere tid har det ført til sosial konflikt mellom samene og lokalsamfunnene i Norge. Byggingen av infrastruktur som bygninger, veier, gruver og demninger, har ofte skjedd i områder bebodd av samene. Dette har ført til strid om landrettighetene til det samiske folk, og de sysselsettings- og utviklingsmulighetene som ville oppstå fra disse prosjektene for lokalsamfunn. [21]

De tradisjonelle grunneierrettighetene som gis til samene i henhold til norsk lovgivning, gjør det mulig for dem å avvise utbyggingsforslag dersom det forhindrer deres evne til å utøve sitt tradisjonelle levebrød. I tillegg til den norske grunnloven er denne retten garantert gjennom ulike multilaterale traktater, inkludert Den internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, Den Internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og FNs Erklæring om urfolks rettigheter. Standarder etablert gjennom institusjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Stammefolkekonvensjonen forklarer at for utvikling på urfolks land, som for eksempel etablering av infrastruktur på samisk territorium, må ha det foreligge 'gratis, forutgående og informert samtykke' fra den involverte parten.[21]

Svar fra den norske regjeringen

[rediger | rediger kilde]

Som svar på landrettighetskrisen i Nord-Norge publiserte regjeringen Finnmarksloven av 2005, som ga delvis beskyttelse av det samiske landet i Finnmark. Loven klargjorde at eierskap av land og naturressurser skulle endres fra statlig eierskap til lokalt eierskap, noe som betyr at Finnmark eide egen jord. FNs Spesialrapportør ga en rapport som lovpriste det norske svaret på landrettighetskrisen. [21]

Nyere historie

[rediger | rediger kilde]
  • Norge hadde fram til slutten av 1980-tallet en folkemordspolitikk mot Romanifolk, dvs. tatere og sigøynere, med tvangssterilisering, psykiatri, straffeforfølgelse og undertrykkelse av språk, kultur og religion. Romanifolket opplever fortsatt diskriminering i Norge. Først i 2010 unnskyldte Norge seg offisielt til Romanifolkene. Spesielt også samene, men også finsktalende minoriteter opplevde tvangsundertrykkelse av språk, kultur og religion gjennom tvungen "Fornorskingspolitikk" i skoler og institusjoner, og ble også behandlet som annenrangs mennesker. [54][55]
  • Norge hadde frem til 1974 utstrakt bruk av tvangslobotomisering i psykiatrien. Over 2500 mennesker ble lobotomert, dødeligheten ble rapportert å være så høy som 50%, muligens den høyeste i verden. Bare Danmark hadde flere tilfeller av lobotomi pr. 100.000 innbyggere i verden. Ikke før i 1996 fikk de få overlevende ofrene lov til å søke erstatning fra staten for overgrepene. Norsk psykiatri eksperimenterte også på mennesker med elektroder i hjernen ofte med dødelig resultat. [56]
  • Homoseksualitet var offisielt ulovlig fram til 1972, diskriminering var vanlig langt inn på 2000-tallet. Psykiatrien eksperimenterte også med stoffer som LSD og elektrosjokk "konverteringsterapi" av homofili.
  • Norge hadde utstrakt bruk av lovlig tvangssterilisering av lavere klasser (fattige) mennesker fra 1934 til 1977.[omstridt – diskuter] [57][58]
  • Selv om lovligheten av hemmelig politi ble offisielt oppløst etter naziokkupasjonen, brukte norsk hemmelig politi omfattende ulovlig overvåkning av hovedsakelig sosialistiske og kommunistiske organisasjoner under den kalde krigen. Også moderate sosialister og personer uten politisk interesse ble ulovlig overvåket. Etter Lund-rapporten i 1996 som avslørte den ulovlige overvåkingen, ble det vedtatt en lov som tillot folk å søke om å se overvåkingsmappene sine, men i begrenset tidsperiode og muligheten utløp i 2002. Totalt 12.764 personer søkte om innsyn og 38,4% av disse hadde overvåkingspolitiet (POT) mapper på, hvorav igjen 82,8% av disse fikk tilgang til sine respektive mapper. I alt 774 personer søkte også om økonomisk kompensasjon på 100.000 kroner, og 379 personer fikk økonomisk restaurering for totalt 11,23 millioner kroner. [59]
  • En stor andel av norske jøder ble deportert og utryddet av nazistene under andre verdenskrig. Totalt 766 norske jøder ble deportert for utryddelse, og norsk politi var medskyldig i å hjelpe nazistene i arrestasjonene, bare 34 norske jøder kom levende tilbake fra deportasjonene. 1100 Norske jøder flyktet til Sverige, men de siste årene har den offisielle motstandsbevegelsen i Norge (MILORG) blitt kritisert for noen ganger å nekte å hjelpe, men denne kritikken har blitt sterkt avvist og kritisert. Norske jøder som kom tilbake til Norge og jødiske flyktninger fra Europa etter krigen fikk problemer med mottagelsen i Norge, og problemer med hensyn til å få alle sine eiendeler tilbake. [60] [61][62][63]

Referanse

[rediger | rediger kilde]

 

  1. ^ Rosas, Allan (1986). «NORDIC HUMAN RIGHTS POLICIES». Current Research on Peace and Violence. 4. 9: 167–182. ISSN 0356-7893. Besøkt 13. desember 2021. 
  2. ^ Jones, Ann (28. januar 2016). «After I Lived in Norway, America Felt Backward. Here's Why.» (på engelsk). ISSN 0027-8378. Besøkt 30. januar 2020. 
  3. ^ a b «OHCHR | UPR UPR - Norway». www.ohchr.org. Besøkt 13. desember 2021. 
  4. ^ a b «Norway: people with disabilities and Roma need more attention». Commissioner for Human Rights (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  5. ^ Refugees, United Nations High Commissioner for. «Refworld | Report of the Special Rapporteur on the rights of indigenous peoples on the human rights situation of the Sami people in the Sápmi region of Norway, Sweden and Finland». Refworld (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  6. ^ Nations, United. «Universal Declaration of Human Rights». United Nations (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  7. ^ Nations, United. «Universal Declaration of Human Rights». United Nations (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  8. ^ «Fact Sheet No.2 (Rev.1), The International Bill of Human Rights» (PDF). 1948. 
  9. ^ Rosas, Allan (1986). «Nordic Human Rights Policies». Current Research on Peace and Violence. 9 (4): 167–192. JSTOR 40725044. 
  10. ^ a b «Grunnloven». Grunnloven (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  11. ^ United States Department of State (2018). «NORWAY 2018 HUMAN RIGHTS REPORT» (PDF). 
  12. ^ a b «Norway and the Death Penalty - Campaign for the Abolition of the Death Penalty (ADP)». Besøkt 5. februar 2020. 
  13. ^ a b c «How Norway turns criminals into good neighbours». BBC News (på engelsk). 7. juli 2019. Besøkt 5. februar 2020. 
  14. ^ a b c d e f g h i j United States Department of State, Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor. «Norway 2018 Human Rights Report» (PDF). 
  15. ^ «Norway's tough-love approach to the refugee crisis». Besøkt 6. februar 2020. 
  16. ^ a b «Norway». Besøkt 6. februar 2020. 
  17. ^ a b Affairs, Ministry of Foreign. «Women's rights and gender equality». Besøkt 6. februar 2020. 
  18. ^ a b «Children of Norway». Besøkt 7. februar 2020. 
  19. ^ «Man held over sexual assaults on 300 boys». BBC News (på engelsk). 21. november 2018. Besøkt 7. februar 2020. 
  20. ^ «Sami | People, History, & Lifestyle». Besøkt 7. februar 2020. 
  21. ^ a b c d Refugees, United Nations High Commissioner for. «Refworld | Report of the Special Rapporteur on the rights of indigenous peoples on the human rights situation of the Sami people in the Sápmi region of Norway, Sweden and Finland». Besøkt 30. januar 2020. 
  22. ^ a b «Sami». Besøkt 7. februar 2020. 
  23. ^ «The Constitution of the Kingdom of Norway - - Lovdata». Besøkt 30. januar 2020. 
  24. ^ Tweet, Skrevet. «FN kritiserer Norge for systematiske menneskerettighetsbrudd». FFO (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  25. ^ «Mer FN-kritikk til Norge for brudd på menneskerettighetene». www.handikapnytt.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  26. ^ Oslo, Universitetet i; Kanestrøm, Jorunn (20. november 2021). «Noen menneskerettigheter er fortsatt ikke i Grunnloven». forskning.no. Besøkt 13. desember 2021. 
  27. ^ Ribe, Av Lovise. «Ikke klag!». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  28. ^ ««Kanskje blir jeg tatt av Taliban eller drept i krig»». www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2021. 
  29. ^ Sandvik, Siv (1. august 2013). «– Torturerte flyktningfamilie». NRK. Besøkt 13. desember 2021. 
  30. ^ «FNs torturkomité kritiserer Trandum utlendingsinternat – igjen». Antirasistisk Senter (på engelsk). 23. mai 2018. Besøkt 13. desember 2021. 
  31. ^ «Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.». VG. 2016. 
  32. ^ Rustad, Nina Mari Smith (3. februar 2009). «Tortur i norske fengsler». NRK. Besøkt 13. desember 2021. 
  33. ^ «Elleve har sittet mer enn fem døgn på glattcelle - bare i vår». www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2021. 
  34. ^ «Isolasjon i norske fengsler i strid med internasjonale menneskerettigheter? | Advokatguiden Blogg». Besøkt 13. desember 2021. 
  35. ^ storbyuniversitetet, OsloMet- (5. juni 2014). «Norsk varetekt er i strid med menneskerettighetene». forskning.no. Besøkt 13. desember 2021. 
  36. ^ Dahl, Thea N. (18. januar 2021). «278 barn på glattcelle i 2019». www.advokatbladet.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  37. ^ «Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)». Besøkt 13. desember 2021. 
  38. ^ «Normal Norge». Normal Norge (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  39. ^ «Foreningen Tryggere Ruspolitikk». Foreningen Tryggere Ruspolitikk (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  40. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (26. april 2021). «Politiet har ikke oversikt over narkotika-ransakinger». NRK. Besøkt 13. desember 2021. 
  41. ^ nyheter, Av NTB. «Norsk barnevern dømt i to nye saker». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  42. ^ Forsvarsdepartementet (12. november 2018). «Høring - Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  43. ^ Forsvarsdepartementet (4. oktober 2016). «Høring av rapport avgitt av Lysne II-utvalget om digitalt grenseforsvar». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  44. ^ Hasselgård, Maria (25. august 2015). «Ny rapport anklager Oslo-politiet for rasisme og diskriminering». NRK. Besøkt 13. desember 2021. 
  45. ^ «Halvparten opplever diskriminering». ssb.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  46. ^ «Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn». bufdir.no | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Besøkt 13. desember 2021. 
  47. ^ «Halvparten opplever diskriminering». ssb.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  48. ^ «Helserettigheter for Papirløse av Røde Kors» (PDF). Røde Kors. 2021. 
  49. ^ «Asylsøkere nektes arbeid ·». 6. oktober 2011. Besøkt 13. desember 2021. 
  50. ^ prosentret.no https://prosentret.no/. Besøkt 13. desember 2021. 
  51. ^ «Om Pion». www.pion-norge.no. Besøkt 13. desember 2021. 
  52. ^ «Norway Arrests Highlight Impact of Pandemic on Sex Workers». Human Rights Watch (på engelsk). 21. januar 2021. Besøkt 13. desember 2021. 
  53. ^ «Nordic countries do not define rape on the basis of lack of consent». Amnesty International (på engelsk). 3. april 2019. Besøkt 18. desember 2021. 
  54. ^ Zondag, Martin H. W. (1. juni 2015). «– Statens politikk mot tatere har vært feilslått og nedbrytende». NRK. Besøkt 13. desember 2021. 
  55. ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  56. ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Lobotomi i psykiatrien - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  57. ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Sterilisering: tvang og frivillighet - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  58. ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Sterilisering av omstreifere - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  59. ^ «Lund-rapporten». Wikipedia. 6. november 2021. Besøkt 13. desember 2021. 
  60. ^ Gr, Besøksadresse Villa; Telefon, e Huk aveny 56OSLO Postadresse Postboks 1168 Blindern 0318 Oslo. «De norske jødenes skjebne - HL-senteret». www.hlsenteret.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  61. ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Norske jøders flukt til Sverige under krigen - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  62. ^ Noor, Av Linda. «Den norske rasismen». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  63. ^ «Hva visste hjemmefronten?». Wikipedia. 20. juni 2021. Besøkt 13. desember 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Editor456991/Menneskerettigheter_i_Norge&oldid=22119317»