Hopp til innhold

Brannlilje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brannlilje
Brannlilje
Nomenklatur
Lilium bulbiferum
L.
Populærnavn
brannlilje
Hører til
Lilium,
liljefamilien,
enfrøbladete planter
Økologi
Habitat: skog, kratt og steinete fjellier
Utbredelse: fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa

Brannlilje (Lilium bulbiferum) er en gammel hageplante i liljefamilien. Den kalles «keiserkrone» mange steder i Norge, men en må være klar over at keiserkrone i løkkataloger og annen litteratur er en annen art, Fritillaria imperialis.

Arten vokser ut fra en løk dypt nede i jorda og blir mellom 40 til 120 cm høy. Den kommer opprinnelig fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og blomstrer med sterkt branngule blomster med mørke flekker i.

Den danner små yngleknopper i bladhjørnene på stilken og når de er modne faller de ned på bakken. Etterhvert som de blir liggende i jorda vokser de seg til store løker og kommer med blomster etter noen år. Slik kan brannliljen etter noen år danne seg et helt hoff rundt seg.

Brannlilje hører til de klassiske bondehageplantene i Norge. Man kjenner til at brannlilje er blitt dyrket her i landet helt siden 1800-tallet, og arten kan noen steder finnes sparsomt forvillet så langt som nord til Nordland.

Planten er veldig hardfør og blir ofte gammel som hageplante. Den kan trives i de fleste typer jord, men vil helst ha sol til halvskygge.

Safranlilje (L. b. var. croceum) er en varietet som ikke danner yngleknopper i bladhjørnene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Nærbilde av blomst.
Plansje av brannlilje.