Hopp til innhold

Brann Stadion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Brann Stadion
Grunnlagt1919
AdresseKniksens Plass 1
5063 Bergen[1]
BeliggenhetBergen
LandNorge
EierSportsklubben Brann
DriftBrann Stadion AS
BrukereSportsklubben Brann (fotball)
UnderlagGress
Kapasitet16 750
ArkitektRasmussen & Lundekvam / HOLON Arkitektur
Historiske data
Påbegynt1917
Åpnet1919
Kart
Brann Stadion
60°21′59″N 5°21′25″Ø

Brann Stadion er Sportsklubben Branns hjemmebane. Den ligger ved Nymark i bydelen Årstad sør for Bergen sentrum.

På folkemunne i bergensområdet blir anlegget gjerne kalt «Staddaen» og «Stadion».

Brann stadion er en del av et idrettsanlegg sammen med Haukelandshallen og Nymarksbanene.

Den offisielle publikumsrekorden er på 24 800, et tall man oppnådde både i en cupkamp mot Fredrikstad i 1961 og i en cupfinale mellom Skeid Fotball og Viking FK i 1947. I seriesammenheng er rekorden 23 900 mot Lillestrøm i 1978. Uoffisielt var det ca. 32 000 tilskuere som overvar cupkampen mot Fredrikstad i 1961. Under første hjemmekamp i 1996 var det offisielle tilskuertallet 19408, men klubben åpnet alle dører i Klokkesvingen ca. 20 min før start og anslagsvis rundt 32 000 tilskuere kom seg innenfor portene.

På Sportsklubben Branns årsmøte i 2011 ble det besluttet å beskytte Stadionnavnet ved å legge inn teksten «Klubbens hjemmebane er Brann Stadion».

I Tippeligaen 2007 hadde Sportsklubben Brann gjennomsnittlig 17 310 tilskuere på sine hjemmekamper, noe som er klubbrekord.

Brann stadion eies av selskapet Brann Stadion AS, som eies av Sportsklubben Brann. Stor-Bergen Boligbyggelag solgte i 2006 sin post for en billig penge til Sportsklubben Brann for å hjelpe Brann. En omfattende ombygging av stadionanlegget ble igangsatt november 2005.

6. desember 2006 ble det inngått en intensjonsavtale om at Sportsklubben skulle overta alle aksjene etter nærmere vilkår. 14. juni 2007 ble vilkårene oppfylt, og Sportsklubben Brann ble eneeier av stadionanlegget

Brann stadion før første hjemmekamp mot Strømsgodset i 2007

Det arbeides[når?] med å bygge ut stadionanlegget. Etter at den nye klokkesvingen ble tatt i bruk 16. mai 2006, var publikumskapasiteten 19 000, men til sesongen 2009 beregnet til litt over 17 000. Dette grunnet ombygging av Frydenbøtribunen. I 2008 var kapasiteten 17 967. Før dette var kapasiteten på ca. 15 000. Den nye Sparebanken Vest-tribunen sto klar til sesongstart i 2007 og er blitt ny hovedtribune. Den gamle sittetribunen skal rives og en ny skal bygges opp, og skal stå klar til 2009.[trenger referanse] Men dette er foreløpig blitt utsatt. Egentlig skulle denne siste seksjonen av nye Brann stadion stått klar til 2008-sesongen til Branns hundreårsjubileum, men grunnet treghet i kommunen angående reguleringsplanen og naboer som klager har den blitt utsatt et år. Her var planen å bygge ut til sammen 21 000 sitteplasser, men etter en stor opptur med supportere,[når?] har styret vurdert å bygge denne tribunen i to etasjer så kapasiteten kommer opp i 24 000.

Brann mot Strømsgodset 16. april 2007, sesongåpning på Brann Stadion. Bergens Tidene-tribunen

BOB-tribunen

[rediger | rediger kilde]

Klokkesvingen var tidligere planlagt ombygd til sittetribune, men planene ble skrinlagt på grunn av sportsklubbens dårlige økonomi. I 2004 fikk imidlertid klubben pålegg fra Norges Fotballforbund om å utvide antall sitteplasser på arenaen. Det ble derfor oppført en midlertidig stålkonstruksjon med drøyt 1 200 sitteplasser. Brann Stadion AS vedtok deretter omfattende ombygging, og i mai 2006 ble en helt ny sittetribune i klokkesvingen klar, som fikk navnet BT-tribunen. Kapasiteten på tribunen er 3897 sitteplasser.

Når den nye hovedtribunen etter planen står ferdig i 2007, vil Brann stadion ha en kapasitet i underkant av 21 000 tilskuere. Utbyggingen er kostnadsberegnet til ca. 130 millioner kroner.[trenger referanse]

I desember 2006 åpnet Brann en butikk i BOB-tribunen for salg av supportereffekter, som sammen med FC København og Brøndby er den største av sitt slag i Skandinavia.[trenger referanse]

Brann mot Strømsgodset 16. april 2007, sesongåpning på Brann Stadion. Frydenbøtribunen

Frydenbøtribunen

[rediger | rediger kilde]

Hansasvingen var det tidligere navnet på den vestlige kortsidetribunen på Brann stadion. I april 2006 skiftet imidlertid tribunen navn til Frydenbøtribunen. Tribunen var frem til navneskiftet den nyeste tribunen på Brann stadion. Frydenbøtribunen ble ferdigstilt i 1998 og har en kapasitet på 4 053 tilskuere. Tribunen har kun sitteplasser og er tre etasjer høy. Tribunen inneholder møtelokaler og kontorer, både for Sportsklubben Brann og Hordaland Fotballkrets.

Tribunen kostet rundt 65 millioner kroner, og en av grunnene til den høye prisen var de dårlige grunnforholdene, som også gjorde at fundamentene måtte graves ca. 50 meter ned i bakken.

Fra sesongen 2007 vil Branns offisielle supporterklubb Brann Bataljonen tilbringe sine kamper her, da på de nederste feltene.

Fjordkraft-tribunen

[rediger | rediger kilde]

Fjordkraft-tribunen var den eldste delen av stadion; den ble revet i 2018 for så å bli bygget helt ny. Deler av tribunen er solgt til Sammen (studentorganisasjon i Bergen) som har bygget studenthybler i denne delen.[2]

Brann mot Strømsgodset 16. april 2007, sesongåpning på Brann Stadion

Store stå

[rediger | rediger kilde]

Store stå var supporternes tribune, og nederste del av Umbro-tribunen. Etter sesongen 2006 ble tribunen revet, for å gi plass til en ny tribune med VIP-Hvermansen-plasser, som består kun av sitteplasser. Den nye tribunen blir preget av reklame fra Sparebanken Vest etter at Brann skiftet utstyrsleverandør fra Umbro til Kappa.

SPV-Tribunen (Sparebanken Vest-tribunen)

[rediger | rediger kilde]

Ny i 2007, og er Branns nye VIP-tribune. Det er 36 losjer på toppen, Brannbørsen og vip-almenningen under. Tribunen har plass til 4 000 tilskuere, og er Branns nye hovedtribune der garderober, mix-område og hovedkamera filmer fra.

Nytt gress

[rediger | rediger kilde]

Vinteren 2009 ble det lagt ned nytt gress på Brann Stadion, samme type som på Sør Arena. Gresset kom fra York-området i England, og ble rullet ut i midten av februar 2009. Det nye gresset inneholdt 99,3 prosent sand og 0,7 prosent jord, dette for best mulige vekstforhold. Det ble samtidig lagt ned varmekabler.

Da arbeidet med å legge den nye gressmatten var godt i gang, oppdaget en ekspert at det alle gressrullene var skadet. Selv om kun mindre deler av gresset var skadet, valgte Brann å gå til det drastiske skritt å ta det opp igjen etter en ekspert vurdering. Gressrullene skal ha blitt for varme under lagring i containere, og tålte ikke lagring i 13 dager. Sportsklubben Brann ble derfor nødt til å bestille nytt kvalitetsgress fra England, for at det skulle gro skikkelig. Områdene rundt gresset er asfaltert, og som den eneste norske arena ble det lagt kunstgress helt inntil krittlinjen for å unngå gjørmete flater der assistentdommerne løper, og reservene varmer opp. Flere engelske toppklubber hadde det slik på sine arenaer. Det er ikke tillatt i Norge, men NFF så det som så interessant at Sportsklubben Brann fikk tillatelse i en prøveperiode.

I november 2023 startet arbeidet med å fjerne gressmatten fra 2009. I januar 2024 lå bare jord og grus tilbake, og ti-tolv arbeidere var opptatt med å legge nytt bybridgress, en blanding av naturlig gress og kunstgress med økt slitestyrke. Under dette laget ble det lagt ny undervarme og nytt vanningsanlegg. Det ble skiftet ut rundt 2 500 m3 masse for å lykkes med drenering av banen.[3]

Cupfinaler og landskamper

[rediger | rediger kilde]

Det er spilt tre cupfinaler på Brann stadion, i 1922, 1930 og 1947. 17 A-landskamper for menn har vært spilt på banen. Bortsett fra den første, da Norge ble slått av Wales (1–3) i 1933, har det norske landslaget aldri tapt på Brann stadion. Siste gang Norge spilte landskamp på Brann stadion var EM-kvalifiseringskampen mot Ungarn (0–0) i 1990.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Fakta om Stadion». Sportsklubben Brann. Besøkt 17. juli 2017. 
  2. ^ «Alt om byggeplanene». Brann. Besøkt 25. april 2018. 
  3. ^ Åsmund Gullachsen: «Fra sand og grus til store strå», Bergens Tidende 6. januar 2024

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]