Bjørn Føyn
| Bjørn Føyn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. sep. 1898[1][2] Trondheim[1] | ||
| Død | 8. jan. 1985[3][2] (86 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, professor, zoolog, genetiker, vitenskapelig assistent (1923–1928), vitenskapelig assistent (1929–1932), vitenskapelig ansatt (1929–1932), professor (1938–1968), kopist (1932–1937) | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1935) (arbeidsområde: Grønndusker) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–1927) (akademisk grad: cand.real.) Universitetet i Oslo (–1935) (arbeidsområde: alge, akademisk grad: doktorgrad) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1959) | ||
Bjørn Føyn (født 21. september 1898 i Trondhjem, død 8. januar 1985 i Oslo) var en prisbelønt norsk zoolog, kjent for studier av algers genetikk.[4]
Han tok examen artium ved Katedralskolen i Trondhjem 1918 og cand.real. 1927 ved Universitetet i Oslo (UiO) der han assisterte ved zoolab 1923–28, før han etter en oppsiktsvekkende cand.real.-oppgave fikk Rockefellerstipendiat for å studere videre hos Max Hartmann ved Kaiser Wilhelm Institut für Biologie i Berlin frem til 1932. Han var 1932–37 amanuensis ved C. Sundts lærestol for zoologi ved Bergens Museum, og fikk underveis sin dr.scient. fra UiO i 1935 for sine arbeider om hvordan alger gjennomgår sin forplantning, altså denne generasjonsvekslingen.
Føyn overtok i 1938 professoratet i zoologi ved Universitetet i Oslo etter Kristine Bonnevie som hadde hatt det siden 1912. Han satt i dette til 1968, samtidig som han bestyrte nevnte zoolab 1938–64. Føyn utførte mye av sin forskning ved Biologisk Stasjon i Drøbak som han var bestyrer for 1945–67, og som i 1977 sjøsatte det 40 fot store forskningsfartøyet «F/F Bjørn Føyn». Han bestyrte også Institutt for genetikk 1952–60.
Bjørn Føyn døde i 1985, tre dager før sin kone Birgithe Føyn (1900-85) som også var botaniker fra samme lærested (veiledet av Haaken Hasberg Gran) og søster til marinbiologen Johan Tidemand Ruud.[5] Oseanografen Ernst Føyn (1904-84) var hans fetter.
Etter han er forskningsfartøyet R/V Bjørn Føyn oppkalt, det er et mindre feltbiologisk fartøy som eies av Universitetet i Oslo, og er registret i Drøbak.
Verv og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1938
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1959
- Zoologisch-Botanische Gesellschaft i Wien, innvalgt 1963
- æresmedlem av Den Norske Tandlægeforening 1960, som anerkjennelse for den stimulans og hjelp han gav de tannleger som ønsket å ta en doktorgrad i den tid Tannlegehøyskolen ikke hadde sitt eget doktorgradsreglement.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Trygve Braarud og Bjørn Føyn (1941). Biologi for gymnaset. Cappelen.
- Bjørn Føyn (1938). Arvelæren. Cappelen.
- Bjørn Føyn, red. (1947–1950). Norges dyreliv. Cappelen. [Fire bind]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bjørn_Føyn[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Bjørn Føyn» i Store norske leksikon
- ^ Arne Løvlie (19.1.1985). «Birgithe og Bjørn Føyn, nekrolog». Aftenposten.