Hopp til innhold

Bentos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
koraller og muslinger; typiske benthosdyr i tropiske saltvannsmiljø

Bentos er ordet som brukes i økologien om organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav. Dyr blir omtalt som bunndyr, zoobentos, bunnplanter som fytobentos. Bentisk sone omhandler altså organismer som oppholder seg ved eller nær bunnen.

Bentiske organismer spiller en viktig rolle som mat for fisk. Noen spises også av mennesker. Eksempler på bentiske organismer er sjøstjerner, østers, muslinger, sjøpølser, slangestjerner, sjøanemoner og sjøgress.

Bentos i ferskvann

[rediger | rediger kilde]

Vi finner bunndyr både i innsjøer og elver, og typiske eksempler på bentiske organismer i ferskvann er vårfluer, fjærmygg, igler og muslinger. Type bunndyr man finner avhenger av bunnsedimentene, og hva de lever av. Bunndyr kan deles inn etter hvordan de konsumerer organisk materiale, noen filtrerer vannmassene, mens andre spiser f. eks alger på steiner.

Bentiske arter har en viktig rolle i økosystemer, ved at de bidrar i resirkulering av næringsstoffer og tilførsel av oksygen til bunnsedimentene.[1] Bunndyr er en viktig næringskilde for andre arter i ferskvann, slik som ulike arter fisk og fugler.

Kategorisering

[rediger | rediger kilde]

Kategorisering skjer etter størrelse (makro - meio - mikro) og etter fylum-tilhørighet (fyto - zoo):

  • Makrobentos er bunndyr > 1 mm, eller makrozoobentos minst på 0,5 mm. De omfatter arter av sjøstjerner, sjøpølser, ormedyr og krepsdyr som Onisimus litoralis, rur (f.eks Semibalanus balanoides) på steinbunn i tidevannssonen, videre flerbørstemarker (Polychaeta), ulike bløtdyr (Mollusca), amfipoder og krepsdyr (Crustacea). Av større alge-baserte makrobentos (makrofytter) er den viktigste gruppen tang.
  • Meiobentos er < 1 mm og > 32 µm, det vil si større enn 0,32 mm. De omfatter dinoflagellater, flimmerdyr (ciliater), flimmerormer (Turbellaria), hoppekreps-ordenen av leddete Harpacticoida, havbørsteormer, rundormer (Nematoda), bjørneliknende Tardigrada, muslingkreps (Ostracoda) m.fl.
  • Mikrobentos er < 32 µm, det vil si mindre enn 0,32 mm store. De omfatter mikroskopiske alger og andre protister, autotrofiske kiselalger (diatomer med slekter som Gyrosigma)

Kategorisering kan også skje etter leveområde, hvor:

  • Endobentos lever i sedimenter
  • Epibentos lever på sedimenter
  • Hyperbentos lever like over sedimenter

Referanser

[rediger | rediger kilde]