Hopp til innhold

Baseball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bane
En slagmann (batter) i aksjon

Baseball er en form for slåball, som utøves av to lag bestående av ni spillere som alternerer mellom å spille angrep og forsvar. Sporten er særlig populær i USA (hvor den er nasjonalsport), Cuba, Venezuela og Øst-Asia.

Målet er å score flest runs, og kun spillere på det angripende laget kan score. For å score et run må en spiller begynne som slagmann og deretter besøke alle basene på banen i rekkefølge. Det forsvarende laget forsøker å forhindre løp ved å få spillerne fra det angripende laget ut (out). Etter tre outs bytter lagene side. Det er vanligvis ni omganger (innings) (det kan bli ekstraomganger hvis det er uavgjort etter ni omganger)[1] der hvert av lagene spiller både forsvar og angrep. Ved uavgjort resultat etter ni innings fortsetter kampen ved å spille ekstra innings helt til kampen blir avgjort.

Banen tar utgangspunkt i en 90 graders vinkel med et gjerde (home run-gjerde i en bue mellom aksene). Videre er den delt inn i infield, med løpebane, pitcher’s mound, og de fire basene, og outfield.

I angrepsposisjon vil slagmannen forsøke å slå ballen slik at forsvarsspillerne ikke klarer å kaste ballen til basen før løperen når frem. Hvis løperen klarer dette er han avhengig av at neste slagmann slår et godt slag slik at han kan løpe videre, og dermed score poeng. Slår en slagmann ballen ut av banen innenfor de avmerkede sidelinjene, får han løpe fritt rundt basene og scorer poeng på en home run.

Rekkefølgen av slagmenn (batting order) er bestemt før kampstart, og består av de samme ni spillerne som spiller i forsvar, med unntak av visse ligaer der pitcher blir byttet ut med en designated hitter.

Når laget spiller i forsvarsposisjon er det ni spillere på banen, med hver sine posisjoner og oppgaver. Pitcheren starter hvert spill ved å forsøke å kaste ballen over hjemmebasen og forbi slagmannen. Bak hjemmebasen sitter «catcheren» (forsvarende lag) som fanger ballen hvis slagmannen ikke slår, eller bommer på ballen. Hvis kastet er innenfor den definerte sonen som kalles «strike zone» (hjemmebasens bredde og høyde omtrent mellom slagmanns knær og mage) får pitcher en «strike». En strike tildeles også om slagmann slår etter et kast, men bommer, eller hvis slagmann slår ballen bakover eller utover sidelinjen før den passerer 1. eller 3. base (foul ball). Unntak: Strike tildeles ikke for foul ball når det dreier seg om 3. og siste strike. Da blir slaget ikke-tellende og slagmann får nytt forsøk.

Hvis kastet er utenfor strikesonen tildeles slagmann en «ball» (med mindre slagmann svinger etter kastet, da gjelder dette som en strike). Hvis en pitcher får fire balls mot seg får slagmann gå fritt til første base.

Hvis forsvarende spiller:

  • fanger et slag direkte før ballen har landet,
  • oppnår samtidig ballbesittelse og basekontakt før slagmann/løper kommer dit (dersom det ikke er «force play» der det kreves at basemannen «tagger» motspilleren ved å berøre personen med handen hvor ballen holdes, se nedenfor),
  • eller pitcheren kaster tre «strikes»,

blir de tildelt en «out». Det kreves tre outs for at lagene skal bytte side.

«Force play» er en regel som sier at spillere på angripende lag er tvunget til å bevege seg fra spillerens nåværende base til den neste når en angriper beveger seg mot spillerens base (det er ikke tillatt med to angripende spillere på en base). Regelen gjelder også for «batter» når spilleren treffer ballen, så lenge slaget ikke er en «foul ball».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Porter, Lisa. «Baseball Overtime Rules». LIVESTRONG.COM (på engelsk). Besøkt 4. januar 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]