Hopp til innhold

Barcelona

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Barcelona» har flere betydninger.
Barcelona

Flagg

Våpen

LandSpanias flagg Spania
BispedømmeRoman Catholic Archdiocese of Barcelona
Autonom regionCatalonias flagg Catalonia
ProvinsBarcelona
ComarcaBarcelonés
StatusKommune
Ligger vedMiddelhavet
Besòs
Llobregat
HovedstadBarcelona City
Postnummer08001–08042
Retningsnummer93
Areal101,3 kvadratkilometer[1]
Befolkning1 660 122[2] (2023)
Bef.tetthet16 388,17 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger664 476
Høyde o.h.9 meter
Kart
Barcelona
41°22′57″N 2°10′37″Ø
Barcelona på Commons

Barcelona[a] er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania. Den er også hovedstad i provinsen Barcelona og i comarca Barcelonès. Byen befinner seg ved middelhavskysten, mellom utløpa til elvene Llobregat og Besòs, rundt 120 km sør for fjellkjeden Pyreneene. Med sine 1 660 122 innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter Madrid og den største byen i Catalonia. Stor-Barcelona har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.

Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av Antoni Gaudí og Lluís Domènech i Montaner som står på UNESCOs verdensarvliste. Barcelona er fødeby for kunstnerne Joan Miró og Antoni Tàpies. Byen arrangerte sommer-OL i 1992, og er hjemby for et av verdens mest meritterte fotballag, FC Barcelona. Fotballaget Espanyol er også hjemmehørende i Barcelona.

[rediger | rediger kilde]

Navnet Barcelona kommer fra det levantin-iberiske navnet Barkeno, som er funnet i en myntinskripsjon skrevet med iberisk skrift: Barkeno skrevet med det levantin-iberiske alfabetet.[3] I greske kilder er byen omtalt som Βαρκινών;[4] og i latinske kilder som Barcino, Barcelo[5] og Barceno.[6]

Noen kilder sier at byen kan ha blitt oppkalt etter den karthagenske generalen Hamilcar Barca, som skulle ha grunnlagt byen i det 3. århundre f.Kr.

I middelalderen var byen til ulike tider kjent som Barcinona, Barçalona, Barchelona og Barchenona.

Symboler

[rediger | rediger kilde]

Barcelonas byvåpen stammer fra Middelalderen og dukka først opp i 1329, med hovedsakelig samme utforming som det har i dag.[7] Våpenskjoldet er delt inn i fire deler, med Georgskorset, som er rødt på hvit bakgrunn, øverst til venstre og nederst til høyre, og grevesymbolet, som består av fire røde striper på gul eller forgylt bakgrunn, øverst til høyre og nederst til venstre. Grevesymbolet er det samme som har gitt opphav til flagget senyera, og går igjen i våpna og flagga til en rekke områder som tidligere var en del av Aragóns kronvelde. Over våpenskjoldet er det en krone, som symboliserer Aragóns krones herredømme over byen. Under Francos diktatur ble våpenet endra til å kun ha to røde striper i grevesymbolet; først i 2004 ble det opprinnelige utseendet igjen offisielt.

Flagget stammer direkte fra våpenet og har samme komposisjon, men uten krona.

Historie

[rediger | rediger kilde]

De første tegnene på bosetning i området hvor Barcelona ligger i dag, stammer fra neolittisk tid (2000–1500 f.Kr.). De første større bosetningene dukket imidlertid ikke opp før på 600–500-tallet f.Kr., sannsynligvis i form av laietanerne, en iberisk folkegruppe. Under andre punerkrig overtok kartagenerne byen, og den ble grunnlagt på nytt av Hamilcar Barca, faren til Hannibal.[8] Etter byens nederlag mot romerne ble den en romersk koloni, og ble døpt Colonia Julia Augusta Paterna Faventina Barcino, eller Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino, i år 218 f.Kr.[9] Rundt 15 f.Kr. ble Barcino et castrum (romersk militærleir), med den lille høyden Mons Taber like ved det midlertidige rådhuset ved Plaça de Sant Jaume som sentrum. Handel var imidlertid også viktig for byen i denne perioden, mye takket være en ideell plassering ved kysten. I det andre århundret e.Kr. ble det bygget en mur rundt byen, etter ordre fra Claudius. I det tredje århundret e.Kr. hadde Barcino en befolkning på mellom 4 000 og 8 000.

Kirken Santa Maria del Mar ble bygd av frivillige arbeidere på 1300-tallet og er et prakteksempel på katalansk gotisk arkitektur.

I år 415 e.Kr. ble byen erobret av vestgoterne. Barcelona var hovedstad i det vestgotiske riket i en kort periode, før den ble flytta til Toledo. På 700-tallet ble Barcelona erobret av den muslimske herskeren Al-Hurr, men ble igjen kristent territorium da Frankerriket erobra byen i 801 og gjorde den til en del av Marca Hispanica. De muslimske angrepene tok ikke slutt, og i 985 ødela troppene til Almanzor så å si hele byen. Grev Borrell II tok fatt på gjenoppbyggingen, noe som markerte starten på den såkalte «grevskapsperioden». Under denne perioden ble Barcelona den viktigste byen i Catalonia og også en av de viktigste i Aragóns krone. Byen blomstret og var en av stormaktene ved Middelhavet på 1200- og 1300-tallet, i konkurranse med Genova og Venezia. Innbyggertallet var på rundt 50 000, og bymurene ble utvidet flere ganger for å gi større plass. På slutten av 1300-tallet ble byens befolkning tynnet kraftig ut som følge av svartedauden, men det var allikevel i denne perioden at store deler av den såkalte gotiske bydelen ble bygget.

Nedgangen startet på 1500-tallet med opp- og nedgangstider, og dette fortsatte i de påfølgende århundrene. Spenningene på grunn av unionen med Castilla, som ble opprettet gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla, nådde et av sine høydepunkter med det katalanske opprøret fra 1640 til 1651, og seinere med den spanske arvefølgekrigen fra 1706 til 1714, som førte til at Catalonias mistet alle sine egne institusjoner. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fant sted 11. september 1714, og fra og med denne dagen styrte Filip V av Spania Catalonia.

Den økonomiske oppgangen som startet på slutten av 1700-tallet og industrialiseringen på 1800-tallet, gjorde at Barcelona på nytt ble et viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurene ble revet, og i 1897 ble seks tilgrensende kommuner innlemma i byen, noe som tillot Barcelona å vokse. Byens urbane vekst fulgte i hovedsak byplanen for den nye bydelen Eixample, som ble utarbeida av Ildefons Cerdà. I 1888 og 1929 arrangerte Barcelona verdensutstillinger. Disse ble også svært viktige for byutviklinga, ettersom man i forkant av begge utstillingene ombygde og moderniserte deler av byen. Rundt århundreskiftet oppsto den såkalte katalanske renaixença (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona en arkitektonisk fornyelse gjennom den katalanske modernismen, en variant av art nouveau, som skulle sette et varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er Antoni Gaudí. I 1883 starta han konstruksjonen av katedralen Sagrada Familia. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var anarkister aktive i byen, og i 1909 fant den såkalte Setmana Tràgica («Den tragiske uka») sted; en arbeideroppstand mot tvangsutskriving til krigen i Marokko førte til en uke med anarkistisk vold og nedbrenning av kirker.

Begynnelsen av 1900-tallet var prega av både en ny økonomisk vekst og de nye politiske ideologiene hos befolkninga. Myndighetene starta bygginga av både metroen og havna. Framgangen stoppa imidlertid opp da den spanske borgerkrigen begynte. I tillegg til at Catalonias regjering kjempa for republikken, var Barcelona også prega av interne opprør og slagsmål som ikke engang republikkens regjering kunne kontrollere. Barcelona ble bomba ved flere anledninger, og Francos tropper nådde byen i slutten av januar 1939. Diktatoren fordelte makta i byen, noe som førte til en ukontrollert utvikling med stor innflytting fra resten av Spania, særlig fra sør. Under diktaturet var det katalanske språket forbudt og den katalanske kulturen ble undertrykt. Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det en gjenoppblomstring av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia, og det ble på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekter. Byen arrangerte blant annet et vellykka sommer-OL i 1992 og Forum for kultur i 2004. Barcelona har de siste tiåra gjennomgått en kraftig fornyingsprosess, og har samtidig blitt et av Europas mest populære turistmål.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Satellittbilde av Barcelona
Foto: Earth Observations Laboratory, Johnson Space Center, NASA, 3. juni 2004

Barcelona ligger ved nordøstkysten av Den iberiske halvøy, ved Middelhavet, på et platå som er omtrent 5 km bredt og som er avgrensa av fjellkjeden Collserola i nordvest, elva Llobregat i sørvest og elva Besòs i nord. Dette platået er på 170 km², og selve byen opptar 101 km².[10] Byen ligger 160 km sør for Pyreneene og den katalanske grensa til Frankrike.

Fjellkjeden Collserola ligger nordvest for byen. Dens høyeste topp er Tibidabo, på 512 meter over havet.[11] Barcelona er full av små åser og høydedrag. De fleste av dem er bebodde, slik som Carmel (267 moh.), Putxet (181 moh.) og Rovira (261 moh.). Høydedraget Montjuïc ligger sørøst i byen.

Barcelona grenser til kommunene Santa Coloma de Gramenet og Sant Adrià de Besòs i nord, L'Hospitalet de Llobregat og Esplugues de Llobregat i sør, Middelhavet i øst, og Montcada i Reixac og Sant Cugat del Vallès i vest.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Barcelona har et middelhavsklima, med milde, fuktige vintre og varme, tørre sommere. Januar og februar er de kaldeste månedene, med en gjennomsnittstemperatur på rundt 10 ℃. Juli og august er de varmeste månedene. Da ligger gjennomsnittstemperaturen på rundt 25 ℃. Den høyeste temperaturen som er registrert på målestasjonen ved El Prat de Llobregat, er 37,3 ℃ 13. august 2003, og den laveste er −7,2 ℃ 16. januar 1985. I selve Barcelona er den høyeste registrerte temperaturen 38,6 ℃ i 2003.[12] Ved målestasjonen på Tibidabo har man registrert en temperatur på 39,8 ℃.[13]

Klimadata for Barcelona
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 13 13 15 17 20 25 27 27 25 21 16 14 19,4
Normal min. temp. °C 7 7 9 11 14 18 21 22 19 16 11 9 13,7
Nedbør (mm) 40 16 33 50 26 23 19 22 48 73 45 28

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Den demografiske utviklinga i Barcelona 1900–2005, ifølge data fra INE

Ifølge Barcelonas bystyre var befolkninga 1. januar 2007 på 1 595 110 innbyggere.[14] Befolkningstettheten i byen var på 15 825 innbyggere per km² i 2007[14] Distriktet med høyest befolkningstetthet var Eixample, med 35 082 innbyggere per km². Lavest befolkningstetthet hadde Sarrià-Sant Gervasi, med 7 017 innbyggere per km².[14] Gjennomsnittsalderen i Barcelona er på 45 år.[14] Forventa levealder i 2005 var 83,9 år for kvinner og 77,0 år for menn.[14]

Ifølge de samme tallene hadde 15,4 % av befolkninga (245 999 personer) utenlandsk statsborgerskap. Denne andelen er over tre ganger så stor som i 2001, da den var på 3,9 %. 18 % av Barcelonas innbyggere er født i utlandet, mens bare 60,3 % er født i Catalonia.[14] Størsteparten av innbyggerne med utenlandsk statsborgerskap kommer fra (i rekkefølge) Ecuador, Italia, Bolivia, Peru, Marokko, Pakistan, Colombia, Kina og Frankrike.[14] 98 028 innbyggere er fra Sør-Amerika, 70 217 fra Europa utenom Spania, 38 624 fra Asia, 20 292 fra Nord- og Mellom-Amerika, 18 414 fra Afrika (de fleste fra Nord-Afrika) og 271 fra Oseania[14]

95 % av befolkninga forstår katalansk, 74,6 % kan snakke det, 75 % kan lese det og 47,1 % kan skrive det (tall fra 2001).[15] De aller fleste innbyggerne forstår også spansk.

De aller fleste av innbyggerne tilhører den katolske kirke (208 kirker). Men det er også andre trosretninger representert, deriblant evangelister, Jehovas vitner og buddhister.[16]

I 1900 hadde Barcelona 533 000 innbyggere. Innbyggertallet vokste jevnt, men langsomt fram til 1950. På 1950- og 1960-tallet fant det sted en stor arbeidsinnvandringsbølge. Barcelonas innbyggertall hadde i 1979 kommet opp i 1 906 998. Det falt på 80- og 90-tallet, fordi mange søkte høyere livskvalitet ved å flytte ut i forstedene. En annen årsak til utflyttinga var den store veksten i boligprisene. Etter å ha nådd bunnen av bølgedalen i 2000 med 1 496 266 innbyggere, begynte folketallet igjen å vokse da unge mennesker starta å flytte tilbake til byen. På grunn av dette har boligprisene steget på nytt.[17]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over Barcelonas ordførere

Palau de la Generalitat ved Plaça de Sant Jaume.
Foto: Jan Harenburg

I Barcelona er det fire forskjellige politiske administrasjoner, på hvert sitt nivå og med ulike ansvarsområder:

  1. Den spanske statsadministrasjonen[18] tar hånd om oppgaver som har å gjøre med sikkerhet, lov og rett, drift av havna og flyplassen, RENFE-toga, med mer. I 2006 ble det nasjonale politiet skifta ut med det katalanske politiet, Mossos d'Esquadra. Den spanske regjeringa har en delagasjon i Barcelona, som den utnevner direkte.
  2. Generalitat de Catalunya,[19] Catalonias autonome regjering, har mange ansvarsområder når det gjelder styring av byen. Disse inkluderer utdanning, sosiale saker, samferdsel, økonomi, handel, og så videre. La Generalitat er også ansvarlig for bygging av offentlige institusjoner som sykehus, skoler, universiteter og gamlehjem. Barcelona er hovedstaden i Catalonia, og alle institusjonene og organene til La Generalitat holder til her. Catalonias parlament befinner seg i Parc de la Ciutadella, mens Palau de la Generalitat (det katalanske regjeringsbygget) ligger ved Plaça de Sant Jaume. Catalonias regjering velges hvert fjerde år.
  3. Barcelonas provinsting[20] er det organet som har færrest ansvarsområder i byen. De er ansvarlige for forvaltninga av parken i Collserola og noen andre parker og offentlige bygninger i byen. De har også ansvaret for enkelte museer og en rekke offentlige biblioteker.
  4. Barcelonas bystyre[21] er organet med flest oppgaver. Det har ansvaret for byplanlegging, transport, skatteinnkreving, sikkerhet, samt forvaltning av offentlige veier og hager. Byrådet er også ansvarlig for bygging av barnehager, idrettsanlegg, biblioteker og lignende. Det holder til i rådhuset ved Plaça de Sant Jaume. Representantene i rådet blir valgt hvert fjerde år. Makta til byrådet er fordelt på to nivåer, ett for hele byen og ett for hvert enkelt distrikt.

Distrikter og bydeler

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barcelonas distrikter

Barcelona er delt inn i ti distrikter. Hvert distrikt fungerer som en politisk enhet, noe som hjelper til med å desentralisere byens politikk. Representene i distriktstingene velges ut ifra hvor mange stemmer partiene får i de enkelte distriktene ved lokalvalget. Det vil si at ett parti kan få flertall i bystyret, mens andre partier får makta i enkelte distrikter. Den territorielle inndelinga av distriktene samsvarer med gamle historiske inndelinger av byen. De fleste distriktene var uavhengige områder som ble innlemma i byen på 1800- og 1900-tallet, og har fortsatt sin egen personlighet.

Barcelonas distrikter

De 10 distriktene i Barcelona er:[22]

  • Ciutat Vella. Byens historiske sentrum. Distriktet samsvarer med det gamle Barcelonas territorium. Det omfatter bydelene El Raval, Barri Gòtic, Barceloneta og La Ribera.
  • Eixample. Omfatter bydelene El Fort Pienc, La Sagrada Familia, La Dreta de l'Eixample, L'Antiga Esquerra de l'Eixample, La Nova Esquerra de l'Eixample og Sant Antoni.
  • Sants-Montjuïc. Omfatter bydelene El Poble Sec – Parc de Montjuïc, La Marina del Prat Vermell – Zona Franca, La Marina de Port, La Font de la Guatlla, Hostafrancs, La Bordeta, Sants – Badal og Sants.
  • Les Corts. Omfatter bydelene Les Corts, La Maternitat i San Ramon og Pedralbes.
  • Sarrià-Sant Gervasi. Omfatter bydelene Vallvidrera, el Tibidabo i Les Planes, Sarrià, Les Tres Torres, Sant Gervasi – La Bonanova, Sant Gervasi – Galvany og El Putxet i el Farró.
  • Gràcia. Omfatter bydelene Vallcarca i els Penitents, El Coll, La Salut, La Vila de Gràcia og El Camp d'en Grassot i Gràcia Nova.
  • Horta-Guinardó. Omfatter bydelene El Baix Guinardó, Can Baró, El Guinardó, La Font d'en Fargues, El Carmel, La Teixonera, Sant Genís dels Agudells, Montbau, La Vall d'Hebrón, La Clota og Horta.
  • Nou Barris. Omfatter bydelene Vilapicina i la Torre Llobeta, Porta, El Turó de la Peira, Can Peguera, La Guineueta, Canyelles, Les Roquetes, Verdun, La Prosperitat, La Trinitat Nova, Torre Baró, Ciutat Meridiana og Vallbona.
  • Sant Andreu. Omfatter bydelene La Trinitat Vella, Baró de Viver, El Bon Pastor, Sant Andreu, La Sagrera, El Congrés i els Indians og Navas.
  • Sant Martí. Omfatter bydelene El Camp de l'Arpa del Clot, El Clot, El Parc i la Llacuna del Poblenou, La Vila Olímpica del Poblenou, El Poblenou, Diagonal Mar i el Front Marítim del Poblenou, El Besòs i el Maresme, Provençals del Poblenou, Sant Martí de Provençals og La Vernada i la Pau.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Bygninga til banken La Caixa i gata Diagonal.
Foto: Sergi Larripa

Barcelona har lenge vært en industriby. Det ble bygd et stort antall fabrikker i løpet av de forrige århundrene. Nå om dagen har fabrikkene blitt omplassert til utkanten av byen, noe som har gjort det mulig å gjøre om de tidligere fabrikkstrøkene til moderne bolig- og serviceområder. De viktigste industrielle sektorene for Barcelonas økonomi er tekstil- og bilindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. Når det gjelder tjenester er det logistikk, trykking og informatikk som er byens viktigste sektorer. Barcelonas økonomi forbedra seg i 2006 med 3,5 %, noe som var den største økninga på fem år, ifølge Barcelonas handelsdepartement.[23] I 2007 var økninga på rundt 3,0 %.[24]

La Fira, Barcelonas varemesse, organiserer tallrike utstillinger, og er blant de viktigste messene i Europa. Hvert år blir den besøkt av over 3,5 millioner mennesker.[25][26] Når utvidelsene av området er ferdige i 2009, blir La Fira Europas nest største messeområde.[27] Byen har også mange kongresslokaler, som brukes året rundt til nasjonale og internasjonale sammenkomster.

Havna i Barcelona er i løpet av de siste årene blitt den viktigste i Middelhavet når det gjelder mengden varer som transporteres. Den er også Middelhavets viktigste havn for cruisebåter. Flyplassen, som i 2006 hadde et passasjertall på 30 millioner,[28] er den nest viktigste i Spania.

De siste årene har Barcelona klart å få bukt med så å si all arbeidsløshet, og har dermed overvunnet problemene med utflyttingen av industrien og den store innvandringen fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og Øst-Europa.[29]

Turisme

[rediger | rediger kilde]

Turisme har utviklet seg til å bli en av byens viktigste økonomiske ressurser, særlig etter at de arrangerte de Olympiske Leker i 1992. Barcelona er for tiden et av Europas mest populære reisemål, og har gått forbi Paris når det gjelder antall besøkende, og ligger kun bak London og New York på verdensbasis. Dessuten er det den byen i Europa som har hatt størst økning i antall turister de siste årene. I 2005 besøkte over 5 millioner turister byen, 11 % flere enn i 2004.[23] Hotellene registrerte mer enn 11 millioner overnattinger i 2005, 8 prosent mer enn året før.[23]

60 % av de 5 millionene kom til byen for å tilbringe noen feriedager der, resten kom på grunn av forretninger eller internasjonale kongresser.[23] I 2006 hadde hotellene i Barcelona plass til mer enn 50 000 personer, dobbelt så mange som i 1996.[23] I tillegg til de utenlandske turistene som ble registrert ved hotellene i Barcelona, var det også en stor andel av turistene som overnattet andre steder i Catalonia som besøkte byen. Catalonia ble besøkt av hele 13,5 millioner turister i 2005.[23] Til disse tallene må man også legge til alle de tusener av turister som kom fra resten av Spania.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Se også: Severdigheter i Barcelona

Sentrum

[rediger | rediger kilde]
La Rambla

Plaça de Catalunya er det naturlige midtpunktet i Barcelona. Ved denne store plassen møtes mange av byens viktigste gater. Den aller mest kjente av dem, La Rambla, går nedover mot havna til Columbus-monumentet, en høy søyle med en statue av Christofer Columbus på toppen. La Rambla har alltid et yrende folkeliv og masser av gateartister, kunstnere, menneskelige statuer og selgere. Det er også boder hvor det selges blomster, kjæledyr og fugler, samt et godt utvalg restauranter og butikker. Langs la Rambla er det flere kjente severdigheter, slik som drikkefontena Font de Canaletes, Palau de la Virreina, markedet la Boqueria og teateret Liceu. Sidegatene til la Rambla byr også på interessante opplevelser. På sørvestsida av La Rambla ligger bydelen El Raval, som er kjent for sin flerkulturelle atmosfære på grunn av den store andelen innvandrere som bor der.

Den gotiske bydelen, Barri Gòtic, ligger rett nordøst for la Rambla. Barri Gòtic er den eldste delen av byen, og er populær blant turister på grunn av sine smale gater og bygninger både fra middelalderen og den romerske kolonitida. Bydelen er også Barcelonas administrative og religiøse sentrum. Her ligger byens gotiske katedral, kjent som La Seu, og Plaça de Sant Jaume, hvor Catalonias regjering (Generalitat de Catalunya) og Barcelonas byråd (Ajuntament de Barcelona) holder til. Plaça Reial, en palmefylt plass omringet av gamle bygninger, som er kjent for sine mange restauranter, barer og utesteder, befinner seg også i den gotiske bydelen. Det samme gjør flere museer, med Picasso-museet og Barcelonas byhistoriske museum som de mest besøkte. Andre steder i Barri Gòtic som er populære blant turister, er kirkene Santa Maria del Mar og Santa Maria del Pi, samt en rekke plasser og trange gater.

Montjuïc og Plaça d'Espanya

[rediger | rediger kilde]
Plaça d'Espanya

Montjuïc er en ås med en forholdsvis flat topp som ligger ovenfor havna sør for sentrum av byen. På denne åsen har det ligget flere befestninger, og den siste av dem, Castell de Montjuïc, ligger der fortsatt. På Montjuïc finner man dessuten mange av arenaene som ble brukt under OL 1992, blant annet olympiastadionet Estadi Olímpic Lluís Companys, svømmeareanaen og det spektakulære telekommunikasjonstårnet. På åsen ligger også Barcelonas botaniske hage, Fundació Joan Miró og Poble Espanyol. Fra havna går det en kabelbane opp til Montjuïc.

Ved foten av åsen, på motsatt side av havna, befinner Plaça d'Espanya seg. Området rundt plassen var sentrum for verdensutstillinga i 1929. I dag brukes området blant annet til den store messa Fira de Barcelona. Ved Plaça d'Espanya ligger den ærverdige bygninga som rommer Catalonias nasjonale kunstmuseum. Ved trappene opp til museet er det en rekke fontener som brukes til spektakulære lys- og lydshow flere dager i uka, kjent som Font Màgica.

Strender og havneområder

[rediger | rediger kilde]
Platja de la Barceloneta, med Hotel Arts, Torre Mapfre og «Peix» i bakgrunnen.
Foto: Sergi Larripa

Takket være ombyggingen av kystområdene som startet i 1992, har Barcelona i dag sju strender med en samlet lengde på rundt 4,6 kilometer. Strendene er veldig sentrale, og ligger få minutter fra sentrum av byen. Fram til slutten av 1980-tallet var de både skitne og forurensede, men holder i dag høy standard, og er veldig populære blant både turister og fastboende. Nærmest sentrum ligger de to strendene Platja de Sant Sebastià og Platja de la Barceloneta. Mellom disse strendene og de fire andre ligger Port Olímpic («Den olympiske havna»), med sine barer, restauranter og fortøyningsplasser for luksusbåter. Her befinner også Barcelonas to høyeste bygninger seg, Hotel Arts og Torre Mapfre, samt den kjente bronseskulpturen «Peix» av Frank Gehry. På den andre sida av Port Olímpic ligger de fem øvrige strendene på rekke og rad. Disse er Platja Nova Icària, Platja de Bogatell, Platja de la Mar Bella, Platja de la Nova Mar Bella og Platja de Llevant. Den nyeste av dem, Platja de Llevant, ble åpna sommeren 2006.[30] Der hvor Platja del Bogatell møter Platja de la Mar Bella er det et lite nudistområde. Det fins også en rekke flotte strender både nordøst og sørvest for byen. Særlig kjent er feriebyen Sitges, som ligger rundt 35 km sørvest for Barcelona.

Parker

[rediger | rediger kilde]
Inngangen til Parc Güell

Barcelona har til sammen 68 parker, inndelt i 12 historiske parker, 5 tematiske (botaniske) parker, 45 byparker og 6 skogsparker.[31] Parkene utgjør rundt 10 % av byens totale areal.[10] Det gir 18,1 m² parkareal per innbygger.

Den mest kjente parken i Barcelona er nok Parc Güell, som ligger nord i byen, og som er utforma av Antoni Gaudí. Den har en rekke bisarre bygninger og skulpturer i Gaudís særegne stil, og den har også gode turmuligheter. I Parc Güell ligger blant annet Sala de les Cent Columnes, med en lang porselensbenk på taket. En annen kjent park er Parc del Laberint d'Horta, som har en stor hagelabyrint. Byens største park er parken på Montjuïc, som er på 203 hektar.[10] Deretter følger Parc de la Ciutadella, hvor blant annet Catalonias parlamentsbygning, dyrehagen og flere museer befinner seg. Byens tredje største park er Parc Guinardó. En del av Parc de Collserola ligger også innafor bygrensene.

Barcelona har videre forsøkt å myke opp bybildet ved å plante trær også langs gatene og på nesten enhver grønn flekk. Det finnes titusener av plantede trær i byen, og med et stort artsmangfold, se Liste over trær i Barcelona.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Sagrada Familia

Barri Gòtic, den gotiske bydelen, har som navnet tilsier, en stor mengde bygninger i gotisk stil. Basilikaen Santa Maria del Mar regnes som selve juvelen innen katalansk gotisk arkitektur på grunn av sin reine stil. En rekke andre framtredende bygninger, som katedralen La Seu, er også opprinnelig bygd i gotisk stil. En stor del av bygningene i Barri Gòtic stammer fra Middelalderen, og noen helt tilbake til romernes første bosettinger i byen. Rester av den romerske bymuren står fortsatt.

På midten av 1800-tallet ble byen utvidet, og byplanleggeren Ildefons Cerdà sto for det meste av utviklingen i denne perioden. Hans kvadratiske gatemønster med store bygningsblokker går igjen i hele det som i dag er bydelen Eixample.

Den katalanske modernismen (kjent som jugendstil eller art nouveau i resten av Europa) utvikla seg fra 1880-tallet til 1910-tallet, og etterlot seg viktige spor i Barcelona. Modernisten Antoni Gaudí er kanskje den personen som har satt aller mest preg på Barcelona. Rundt om i hele byen kan man finner bygninger som er tegna av denne kontroversielle, men populære, arkitekten. Hans mest kjente byggverk, basilikaen Sagrada Familia, ble påbegynt i 1882 og er ennå ikke ferdig. Den er foreløpig planlagt å stå ferdig i 2026. Sju av Gaudís verker står på UNESCOs verdensarvliste. Disse er Sagrada Familia (fødselsfasaden og krypten), Parc Güell, Palau Güell, Casa Milà (la Pedrera), Casa Vicens, Casa Batlló og krypten i Colonia Güell. To av bygningene til en annen innflytelsesrik modernismearkitekt, Lluís Domènech i Montaner, er også en del av verdensarven: Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau. I Passeig de Gràcia ligger bygningsblokka med kallenavnet Illa de la Discòrdia, som inneholder bygninger av de tre store modernistiske arkitektene Gaudí, Domènech og Josep Puig i Cadafalch.

Museer

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over museer i Barcelona
Museu Nacional d'Art de Catalunya ved Plaça d'Espanya
Foto: Sergi Larripa

Barcelona har et stort antall museer. Museu Nacional d'Art de Catalunya (Catalonias nasjonale kunstmuseum) ved Plaça d'Espanya har en av verdens viktigste samlinger med romansk kunst, mens Museu d'Art Contemporani de Barcelona (Barcelonas museum for moderne kunst) i El Raval fokuserer på katalansk og spansk kunst fra etter 1945. Picasso-museet, Fundació Joan Miró og Fundació Antoni Tàpies har viktige samlinger av disse tre kunstnerne. Blant byens mest populære museer er Museu del FC Barcelona, som ligger i Camp Nou, og Museu de la Xocolata (sjokolademuseet). Det vitenskapelige museet CosmoCaixa ligger ved foten av Tibidabo, og ble kåra til årets museum i Europa i 2006.[32] Museer som tar for seg historie og arkeologi, er blant annet Museu d'Història de Catalunya (Catalonias historie), Museu d'Història de la Ciutat (byens historie), Museu Marítim (sjøfartsmuseet) og Museu d'Arqueologia de Catalunya (Catalonias arkeologiske museum).

Musikk og scenekunst

[rediger | rediger kilde]

De mest kjente teaterscenene i Barcelona er Teatre Nacional de Catalunya, Teatre Lliure og Teatre Grec. I distriktene Eixample og Ciutat Vella er det flere mindre teatre.

Av scenene for musikk er det verdt å trekke fram den verdenskjente operaen Gran Teatre del Liceu, som ligger ved La Rambla, og konserthallen Palau de la Música Catalana. Symfoniorkesteret Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya (OBC) holder konserter i det relativt nye l'Auditori. Kjente artister og grupper på turné holder ofte konsertene sine i Palau Sant Jordi. Idrettsstadiona Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys benyttes også av og til til konserter. Det er flere årlige musikkfestivaler i byen, deriblant Sónar, Primavera Sound Festival og Festival Grec.

Media

[rediger | rediger kilde]

Barcelona har flere lokale tv-kanaler, blant annet Barcelona TV (eid av byrådet) og 8TV (eid av Godó-gruppa). Hovedkvarteret til Televisió de Catalunya, som eier seks katalanske kanaler, ligger i Sant Joan Despí, i Barcelonas storbyområde. Det er også en rekke lokale radiostasjoner for Barcelona og Catalonia.

El Periódico de Catalunya (som har både en katalansk og en spansk utgave) og La Vanguardia er Barcelonas to største aviser. De to største sportsavisene er Sport og Mundo Deportivo. Nyheter fra byen dekkes også av en rekke mindre publikasjoner, blant annet Metro og 20 minutos, samt landsdekkende aviser med egne seksjoner for Barcelona, som El Mundo og El País.

Idrett

[rediger | rediger kilde]
FC Barcelonas Camp Nou.

Barcelona har lange idrettstradisjoner, og arrangerte et vellykket sommer-OL i 1992 og flere kamper i fotball-VM 1982. Byen var også vert for svømme-VM 2003 og har arrangert Eurobasket to ganger.

FC Barcelona er en idrettsklubb som er mest kjent for fotballaget sitt, et av de største i Europa. I 2006, 2009, 2011 og 2015 vant de både den spanske ligaen og den europeiske Mesterligaen. I tillegg vant de også VM i fotball for klubblag for første gang i klubbens historie i 2009. FC Barcelona har også lag i den spanske basketballigaen (Regal FCB), håndballigaen (FC Barcelona Borges, som har vunnet EHF Champions League 8 ganger) og rulleskøyteligaen (FC Barcelona Sorli-Discau). Fotballaget spiller hjemmekampene sine på Camp Nou, Europas største fotballstadion. Basketballaget spiller i Palau Blaugrana, som ligger rett overfor Camp Nou. De har også amatørlag i flere andre idretter. Klubben har også et museum, som er det nest mest besøkte museet i Catalonia. RCD Espanyol er byens andre fotballag som spiller i den øverste divisjonen. De vant Copa del Rey i 2006, og ble tapende finalist i 2007. CE Europa, Gramenet UEA, CF Badalona og UE Sant Andreu er andre fotballklubber fra Barcelona og områdene rundt. Joventut Badalona er en annen kjent basketklubb.

Barcelona har to fotballstadioner som er rangert som femstjerners av UEFA: FC Barcelonas Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys. Den sistnevnte ble brukt under sommer-OL 1992, og fungerer nå som hjemmebane for RCD Espanyol. Camp Nou befinner seg i området Les Corts, mens Estadi Olímpic Lluís Companys ligger på høyden Montjuïc.

Open Seat Godó, ei 50 år gammel tennisturnering, arrangeres årlig av Reial Club de Tenis Barcelona. Flere populære gateløp arrangeres i Barcelona: Cursa del Corte Inglés (med rundt 60 000 deltakere hvert år), Cursa de la Mercè, Cursa Jean Bouin, Milla Sagrada Familia og San Silvestre. Hvert år ved juletider avholdes det også en svømmekonkurranse ved havna. Nær Barcelona, i Montmeló, ligger Circuit de Catalunya, hvor Spania Grand Prix i Formel 1 og Catalonia Grand Prix (motorsykkel) arrangeres hvert år. Barcelona har også blitt en veldig populær by blant rullebrettkjørere, noe som har ført til en lov mot rullebrett.

Shopping og uteliv

[rediger | rediger kilde]

Den mest kommersielle delen av byen er midt i det historiske sentrum: i gatene Portaferrisa, Pelayo, La Rambla, Portál del Ángel og plassen Plaça de Catalunya lever de små butikkene sammen med de store kjøpesenterne. Litt nord for Plaça de Catalunya, i Passeig de Gràcia, Rambla de Catalunya og Avinguda Diagonal, ligger butikker med de kjente internasjonale merkene og skinn og smykker. I bydelen Borne er det butikker med moderne design. I bydelen Gràcia og spesielt i gatene Travesseria de Gràcia og Gran de Gràcia fins det mange små og individuelle butikker som er billigere enn de store kjedebutikkene langs Avinguda Diagonal og Passeig de Gràcia.

Barcelona er kjent for et energisk uteliv, og dette har bidratt til den store turistflommen. Et av hovedområdene for utesteder er mellom El Raval på den ene siden av la Rambla, og Barri Gòtic på den andre sida. Dette inkluderer blant annet området rundt Plaça Reial. Det er et stort antall turister og utlendinger på disse stedene, og et mindretall av personer fra Barcelona. Mange nattklubber er sentrert i bydelen Eixample. Andre ligger ved Poble Espanyol på Montjuïc, i komplekset Maremàgnum i enden av la Rambla og Port Olímpic. Ved Port Olímpic er det et stort antall barer og dansesteder, og flere større diskoteker. Disse stedene har blitt obligatoriske utesteder å besøke for utlendinger i Barcelona. De mest popluære utestedene i en høyere prisklasse ligger i Sant Gervasi og Tibidabo.

Transport

[rediger | rediger kilde]

Flyplasser

[rediger | rediger kilde]

Barcelonas hovedflyplass er El Prat, som ligger i El Prat de Llobregat, rundt 10 km fra Barcelona. Det er den nest største flyplassen i Spania, og den største flyplassen ved middelhavskysten. Den er hovedbase for flyselskaper som Vueling Airlines, og er også viktig for de større selskapene Air Europa og Iberia. De fleste flygningene går til andre europeiske destinasjoner, men noen selskaper flyr også til Asia og USA. En av de tre terminalene er satt av til det som kalles en «luftbru», som binder sammen Barcelona og Madrid med konstante flygninger hver time. Denne flystrekningen var i 2006 verdens travleste.[33] Flyplassen er forbundet med byen med motorvei, busser, undergrunnsbane og tog. I 2006 hadde flyplassen 30 008 152 passasjerer.[28]

Girona-Costa Brava lufthavn brukes særlig av lavprisselskaper som Ryanair og ligger i Girona, rundt 90 km nord for Barcelona. Det samme gjelder Reus lufthavn, som ligger 77 km sør for Barcelona i byen Reus. Sabadell lufthavn, som ligger i byen Sabadell nær Barcelona, har ingen kommersielle flygninger, men tillater flytrafikk og blir blant annet brukt til pilottrening og private flygninger.

Havner

[rediger | rediger kilde]
Bygninga til Barcelonas havnevesen ved Port Vell

Port de Barcelona («Barcelona havn») har en historie som strekker seg 2000 år tilbake i tid. Den er i dag Middelhavets viktigste havn for frakt av passasjerer og gods. Havna administreres av Barcelonas havnemyndigheter. Den har et areal på 7,86 km² og er delt inn i tre områder: Port Vell («Den gamle havna»), den kommersielle havna og logistikkhavna. Havna er for tida under utvidelse, og vil bli dobbelt så stor. Dette gjøres ved å flytte munninga til elva Llobregat to kilometer sørover.[34]

I Port Vell-området ligger også ligger også Maremàgnum-komplekset, kinoer og Akvariet i Barcelona. Port Vell brukes som småbåthavn. Port Olímpic og Port de Sant Adrià er to andre småbåthavner i byen.

Veier og motorveier

[rediger | rediger kilde]

Barcelona ligger mellom to store motorveier: Ronda de Dalt, som går langs fjellene, og Ronda del Litoral, som går langs kysten. Disse motorveiene har flere avkjøringer inn til byen.

En av byens hovedgjennomfartsårer er Avinguda Diagonal, som krysser byen på skrå. En annen er Avinguda Meridiana, som går fra Parc de la Ciutadella til den store rundkjøringa ved Plaça de les Glòries, hvor den møter Avinguda Diagonal samt Gran Via de les Corts Catalanes, som krysser byen fra nord til sør.

Offentlig transport

[rediger | rediger kilde]
En av Barcelonas trikker, Trambaix
Taxi i Barcelona
Foto: Sergi Larripa
Metroen i Barcelona

Barcelona har et stort nettverk av offentlig transport bestående av blant annet metro, busser, trikker og flere fjellbaner og kabelbaner. Barcelonas metro består av ni linjer, og er en viktig del av den offentlige transporten. Den ble åpna i 1924, og de fleste linjene administreres i dag av Transports Metropolitans de Barcelona (TMB).

TMB administrerer også byens to trikkenettverk, kjent som Trambaix og Trambesòs, bussrutene på dagtid, samt turistbussene. Selskapet Transports Ciutat Comtal har ansvaret for nattbussene Nitbus og flybussene. Andre selskaper har bussruter som knytter byen samme med forstedene.

Funicular de Montjuïc er en fjellbane som går opp til Montjuïc-høyden. Det går også to fjellbaner opp til Tibidabo. Barcelona har to kabelbaner: en som går opp til Montjuïc, og en annen som går over havna, mellom de to tårna Torre Jaume I og Torre Sant Sebastià.

Barcelona er et knutepunkt for RENFE, det statlige spanske jernbanenettet, og den viktigste stasjonen for utenbystrafikk er Barcelona Sants stasjon. Høyhastighetstoget AVE ble i 2007 forlenga til Barcelona, og kan tas både til Madrid og Sevilla. Renfe rodalies og Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya (FGC) driver Barcelonas lokal- og regiontog.

Estació del Nord, en tidligere togstasjon, ble renovert i forbindelse med de olympiske leker i 1992, og fungerer nå som terminal for langdistanse- og regionalbusser.

Barcelonas taxier er styrt av Institut Metropolità del Taxi (MTB). Det er over 10 000 taxier i byen. De fleste lisensene innehas av private sjåfører.[35] Lakkert i svart og gult er de lette å få øye på. FreeNow (tidligere MyTaxi) er den offisielle taxiappen for bestilling og betaling av taxi i Barcelona.

22. mars 2007[36] starta Barcelonas byråd «Bicing»-tilbudet. Har man et Bicing-kort, kan man ta en sykkel fra hvilken som helst av de 100 stasjonene rundt om i byen, bruke den hvor man vil innenfor byområdet, og sette den fra seg ved en annen stasjon.[37] Tilbudet har blitt en suksess, og hadde 50 000 registrerte brukere etter bare tre måneder.[38] I 2018 ble tilbudet utviklet til elektriske bysykler.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ katalansk: [bəɾsəˈlonə], spansk: [baɾθeˈlona]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.idescat.cat/pub/?id=aec&n=925&t=2016.
  2. ^ Instituto Nacional de Estadística (13. desember 2023), Padrón municipal de España de 2023, Wikidata Q123821811, https://www.ine.es/jaxi/Tabla.htm?tpx=61398&L=0 
  3. ^ Emerita: Revista de Lingüística y Filología clasica 11 (1943), s. 468
  4. ^ Klaudios Ptolemaios, ii. 6. § 8
  5. ^ Avienus Or. Mar.
  6. ^ Itin. Ant.
  7. ^ Societat Catalana de Genealogia – L'escut de Barcelona Arkivert 23. april 2009 hos Wayback Machine.
  8. ^ Oros. vii. 143; Miñano, Diccion. vol. i. p. 391; Auson. Epist. xxiv. 68, 69, Punica Barcino.
  9. ^ Inskr. ap. Gruter, s. 426, nos. 5, 6.
  10. ^ a b c Guies Estadístiques. Barcelona en Xifres. Novembre 2006. Arkivert 20. februar 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ Statistikk fra Barcelonas bystyre[død lenke]
  12. ^ Grup dels Sis: 2003: Un Estiu Infernal
  13. ^ Grup dels Sis: Climatologia de Catalunya
  14. ^ a b c d e f g h – Demografisk statistikk fra Barcelonas bystyre[død lenke]
  15. ^ Ajuntament de Barcelona: Coneixement de la llengua catalana per grans grups d'edat. 2001
  16. ^ Ajuntament de Barcelona: Religión Arkivert 2. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  17. ^ Ajuntament de Barcelona: Estadística: Evolució de la població. 1900-2005 Arkivert 21. desember 2007 hos Wayback Machine.
  18. ^ Gobierno de España Arkivert 25. oktober 2005 hos Wayback Machine.
  19. ^ Generalitat de Catalunya
  20. ^ Diputació de Barcelona
  21. ^ Ajuntament de Barcelona
  22. ^ Superfície dels districtes i barris
  23. ^ a b c d e f Barcelona Economia nr. 60 (2006) Arkivert 22. august 2006 hos Wayback Machine.
  24. ^ Barcelona Economia nr. 63 (2007) Arkivert 24. januar 2009 hos Wayback Machine.
  25. ^ Artikkel hos Barcelona-Home Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine.
  26. ^ Artikkel hos Indymedia Barcelona
  27. ^ «Spain.info: Negocios – Ferias». Arkivert fra originalen 29. oktober 2007. Besøkt 15. november 2007. 
  28. ^ a b AENA – Antall passasjerer ved spanske flyplasser Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
  29. ^ Artikkel hos 20 minutos
  30. ^ «Ajuntament de Barcelona: Llevant». Arkivert fra originalen 18. desember 2007. Besøkt 2. desember 2007. 
  31. ^ Parcs i Jardins > Els Parcs > Els Parcs de Barcelona Arkivert 5. januar 2010 hos Wayback Machine.
  32. ^ «European Museum Forum – The Winners». Arkivert fra originalen 18. september 2009. Besøkt 15. september 2009. 
  33. ^ ATW Daily News Arkivert 17. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  34. ^ Port de Barcelona Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  35. ^ L'Administració i la gestió del Taxi de Barcelona
  36. ^ «Bicing: Noticies: Data d'inici 22 de març a les 14:00 h. Pots realitzar l'alta al servei a partir del dia 16/03/07.». Arkivert fra originalen 29. oktober 2007. Besøkt 22. oktober 2007. 
  37. ^ Bicing: Què és Bicing? Arkivert 25. januar 2010 hos Wayback Machine.
  38. ^ «Bicing: Notícies: EL BICING JA TÉ MÉS DE 50.000 ABONATS.». Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 22. oktober 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barcelona&oldid=24748460»