Hopp til innhold

Aragónoffensiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aragónoffensiven
Konflikt: Den spanske borgerkrig

Situasjonen i forkant av offensiven. Slaget om Teruel sto om den blå utbuktingen og seieren her ble utgangspunktet for framrykkingen mot kysten
Dato7. mars - 19. april 1938
StedAragón i det nordøstlige Spania
ResultatNasjonalistisk seier
Stridende parter
Spanias flagg Den spanske republikk
De internasjonale brigadene Internasjonale brigader
Spanias flagg Nasjonalist-Spania
*Requetés Requetés
Italias flagg Corpo Truppe Volontarie
Tysklands flagg Legion Condor
Kommandanter og ledere
Spanias flagg Vicente Rojo Lluch
Spanias flagg Enrique Líster
De internasjonale brigadene General Walter
Spanias flagg Valentín González
Spanias flagg Fidel Dávila Arrondo
Spanias flaggJuan Vigón
Spanias flagg José Solchaga
Spanias flagg José Moscardó Ituarte
Spanias flagg Juan Yagüe
Spanias flagg José Enrique Varela
Spanias flagg Antonio Aranda
Italias flagg Mario Berti
Styrker
Mer enn 100 000100 000
Tap
Meget store tap av personell og materiellModerate nasjonalist-tap
Italienske tap:
731 døde
2 481 sårede
13 savnede
Guerra Civil Española
1936-1939
Guipúzcoa - Madrid - Málaga - Jarama - Guadalajara - Brunete - Belchite - Nord-Spania - Teruel - Kapp Palos - Aragón - Ebro - Catalonia

Aragónoffensiven var en vellykket offensiv våren 1938 av de nasjonalistiske styrkene i den spanske borgerkrig. Offensiven kom som en oppfølging av seieren i slaget om Teruel, og hadde til hensikt å dele det området som ble kontrollert av republikken i to ved å ta seg videre til Catalonia og middelhavskysten.

Offensiven endte i katastrofe for Den andre spanske republikk, da de nasjonalistiske styrkene slo ut de republikanske styrkene i området og sikret seg under offensiven kontroll over Aragón og deler av Catalonia og deler av kystområdene. Karlistiske styrker tok seg fram til Middelhavet 17. april, og dette medførte at de republikanske styrkene sør for denne delingen ble avskåret fra (de få) militære forsyningene som republikkens styrker fikk via Frankrike over Pyreneene. Slik kunne det øvrige av republikken kun få forsyninger sjøveien, og dette var svært sårbart og viste seg utilstrekkelig.

Etter dette nederlaget søkte den republikanske regjeringen i mai å få til en fredsavtale med Francisco Franco, men han forlangte fullstendig kapitulasjon, og krigen fortsatte. Til tross for at frontavsnittet lå helt åpent, valgte nasjonalistene å ikke gå mot Barcelona og innta hele Catalonia, men gikk i stedet langs kysten i retning av Valencia. Her ble de stoppet etter harde kamper langs byens forsvarslinje, kalt XYZ-linjen.

Senere på sommeren gikk da republikkens stryker til den siste motoffensiven, kalt slaget ved Ebro, som imidlertid endte med nederlag, og borgerkrigen gikk etter dette mot slutten.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Beevor, Antony. The Battle for Spain. The Spanish Civil War 1936-1939. Penguin Books. London. 2006
Autoritetsdata