Anna Margareta von Haugwitz
| Anna Margareta von Haugwitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. jan. 1622 Calbe | ||
| Død | 20. mars 1673 (51 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Ektefelle | Carl Gustaf Wrangel (1640–1673) | ||
| Far | Balthasar Joachim von Haugwitz | ||
| Barn | Augusta Wrangel[1] Margareta Juliana Wrangel[2] Carl Filip Wrangel af Salmis Hannibal Gustaf Wrangel af Salmis Eleonora Sofia Wrangel af Salmis | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Anna Margareta von Haugwitz (født 16. januar 1622 i Calbe (Saale) i Tyskland, død 20. mars 1673 i Stockholm) var en tysk adelsdame, gift med greve Carl Gustaf Wrangel.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Anna Margareta var datter av Balthasar Joachim von Haugwitz og hans hustru Sophie von Veltheim. Hennes far døde da hun var fire år gammel, og hun ble tidlig foreldreløs. I 1630 ble hun plassert i et cistercienserkloster i Egeln, og kom senere under grevinnen av Lowensteins omsorg, som gav henne en utdannelse. Gjennom sin verge ble hun i 1636 myndling til Johan Banér og kom til å omgås i de svenske militærleirer, der hun møtte Carl Gustav Wrangel, en av Sveriges ambisiøse og fremgangsrike militære ledere. [trenger referanse]
Gift med greve Wrangel
[rediger | rediger kilde]Paret forlovet seg i mai 1640 og giftet seg i juni i militærleiren ved Saalfeld i Thüringen. Anna Margareta von Haugwitz tilhørte lavadelen i Tyskland og hadde ingen inntekt da hun inngikk ekteskap med Wrangel.
Ekteskapet med C.G. Wrangel var trolig lykkelig og paret fikk elleve barn, fem sønner og seks døtre. Bare tre døtre overlevde til voksenalder. Etter trettiårskrigens slutt i 1648 levde hun en tid i Nürnberg og bosatte seg siden med ektemannen på hans gods i svensk Pommern. Anna Margareta von Haugwitz var aktiv og fungerte som godseier selv om ektemannen fortsatt var i live. Det ser ut til at hun fikk ansvaret for godsets økonomi og drift av ektemannen, noe som blir merkbart av at de underordnede på godset rettet søknader, klager og brev om forhold på godset til henne og ikke hennes mann. Hun behandlet spørsmål om hvem som skulle få leie forskjellige gårder under godset, men inngrep også i rettsanliggender, og klarte i 1665 å forhindre at en henrettelse av en dragon ble gjennomført i Kristianstad. Von Haugwitz tok også imot forespørsler om å anbefale søknader til ektemannen.
I Sverige levde paret vekselvis mellom Wrangelska palasset i Stockholm og på Skoklosters slott.
I sitt testamente donerte hun en sum penger til sin fødeby Calbe, som hvert år skulle deles ut til trengende på hennes fødselsdag. Hun døde etter langvarig sykdom. Anna Margareta von Haugwitz er begravd i det Wrangelske gravkoret i Skoklosters kirke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Swedish Musical Heritage ID wrangel-augusta[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svante Norrhem (2007). Kvinnor vid maktens sida 1632-1772. Falun: Nordic Academic Press. ISBN 978-91-89116-91-7.
- Ofredsår (på swe). Stockholm: Atlantis. 1997. ISBN 91-7486-349-5.
- Ansikten: Matthaeus Merian den yngres porträtt på Skokloster (på swe). Bålsta: Skoklosters slott. 1996. ISBN 91-972577-2-9.