Amerikansk bever

Amerikansk bever
	Nomenklatur
	Castor canadensis; Kuhl, 1820
	Synonymi
	Castor subauratus, ; Castor caecator
	Populærnavn
	amerikansk bever; (nordamerikansk bever, kanadabever)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Gnagere
Familie	Beverfamilien
Slekt	Bevere
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Fremmedartslista:
	HI — Høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, semi-akvatisk
Utbredelse:
	Nord-Amerika

Amerikansk bever (Castor canadensis), også kalt kanadabever, er én av kun to gjenlevende arter med gnagere (Rodentia) i slekten bevere (Castor), som er eneste slekt i beverfamilien (Castoridae) med nålevende arter. Arten er terrestrisk og semi-akvatisk, kjent for sin aktivitet med å demme opp vannløp (spesielt bekkefar og små elver) i naturen, til såkalte beverdammer som overflommer naturen. Det har vært uklart hvor mange underarter som aksepteres, om noen. Jenkins & Busher (1979) nevner 25,^[4] mens Tesky (1993) nevner 13.^[5] Integrated Taxonomic Information System (ITIS) aksepterer imidlertid ingen underarter og hevder dermed at arten er monotypisk.^[6] Amerikansk bever er nasjonalsymbol for Canada.^[7]

Taksonomi og spredning

Amerikansk bever og bever (C. fiber) er de to siste av sitt slag på kloden vår. Alle andre bevere er enten utryddet eller naturlig utdødd. De to skilte trolig lag for omkring 7,5 millioner år siden, da beveren koloniserte Nord-Amerika fra Asia, via landbroen som oppsto over Beringstredet.^[8]^[6]

Amerikansk bever skiller seg ikke vesentlig fra sin eurasiske slektning, hverken i utseende, størrelse eller levesett. Den regnes imidlertid som en dørstokkart i Norge og Sverige, der bever dominerer. Sju amerikanske bevere ble introdusert til Sørøst-Finland i 1937, der den har multiplisert seg.^[9] Rømte dyr koloniserte etter hvert Karelia allerede i 1940- og 1950-årene,^[9] og den finsk-karelske populasjonen talte i 2011 cirka 20 000 individer.^[9]

Amerikansk bever ble i 1964-1965 også forsøkt introdusert til Finnmark, men en undersøkelse i 2017 kunne ikke bekrefte at den fortsatt var tilstede der. Arten har siden også blitt introdusert til Belgia (1998), Frankrike (1977), Luxembourg (før 2006), Tyskland (1981), Østerrike (1953), Polen (1926) og Ungarn (1991), men populasjonene i Frankrike, Østerrike og Polen ser ut til å være utdødd, og i Ungarn er nåværende status ukjent.^[9]

Amerikansk bever ble i 1946 også introdusert til Ildlandet (nær Fagnano i Argentina), for pelsdyroppdrettsformål, men rømlinger etablerte seg og spredte seg til den delen av øya som ligger under Chile i løpet av 1950-tallet. På 1960-tallet klarte arten også å krysse over kanalen til de chilenske øyene Navarino og Hoste. Senere krysset også arten over Magellanstredet (som er cirka 2 km bredt på sitt smaleste) og etablerte seg på Brunswickhalvøya, på det chilenske fastlandet.^[9] I 2008 talte populasjonen på Tierra del Fuego cirka 100 000 individer.

I EU er innførsel for introduksjon i naturen ikke lenger aktuelt, men det er fortsatt en viss risiko for at arten kan spre seg fra zoologiske hager, dyreparker og lignende via rømninger.^[9] Likeledes kan den spre seg naturlig fra allerede introduserte populasjoner i EU.^[9] Det er mulig at amerikansk bever kan utkonkurrere den eurasiske beveren, siden den har en høyere forplantningsrate. Arten modnes nemlig raskere og får i snitt større kull.^[9] Hybridisering kan imidlertid ikke skje, siden disse artene har forskjellig antall kromosomer (bever har 48 kromosompar; amerikansk bever har 40 kromosompar).^[8]

Biologi

Beverne er de største gnagerne på den nordlige halvkule, og bare det søramerikanske flodsvinet (Hydrochoerus hydrochaeris) blir større.^[10]

Amerikansk bever ligner bever, men skiller seg fra den gjennom en litt forskjellig haleform (som er bredere og mer litt mer ovalformet) og subtile forskjeller i pelsen (som har litt tykkere, lengre og mørkere underull).^[8]^[9] Amerikansk bever er også litt mindre i snitt enn bever, og den har et litt rundere hode med mindre og rundere ører.^[9] Dessuten er skinnbenene noe lenger, noe som gjør amerikansk bever noe hurtigere på land.^[9] Snuten er dessuten litt kortere, men bredere.^[9] Det finnes også andre anatomiske forskjeller. Forskjellene er imidlertid så små at de er nærmest umulig å se med det blotte øye. Artene kan imidlertid klart skilles fra hverandre gjennom forskjeller i farge og viskositet i sekretet fra analkjertlene, men da må dyret håndteres.^[8]

Amerikansk bever reproduserer fra de er 1,5–3 år gamle, men de blir kjønnsmodne tidligere. Reproduksjonsraten er noe større enn for bever. De parer seg om vinteren og hunnen nedkommer sent på våren, avhengig av breddegrad og klimaforhold. Kullstørrelsen teller normalt 2–4 unger, men inntil seks er normalt noen steder og 1–9 regnes som normalt. Større kull assosieres gjerne med bedre tilgang på mat og større mødre.^[9]

Som bever ble også amerikansk bever nesten jaktet til utryddelse. Før innvandringen av europeere tok til, regner man med at den nordamerikanske populasjonen av amerikansk bever talte omkring 55 millioner individer. Pelsdyrfangsten tok til for fullt på 1700-tallet, for å dekke den enorme etterspørselen av beverskinn fra europeere, som brukte skinnet til å lage beverhatter. Reintroduksjon av amerikansk bever i den nordamerikanske naturen tok til på 1900-tallet. I dag har populasjonen tatt seg kraftig opp igjen, men ikke til gamle høyder. I 1988 regnet man med at den nordamerikanske bestanden var på omkring 6–12 millioner individer.^[6]

Inndeling

Inndelingen av amerikansk bever under følger Jenkins & Busher (1979) og teller 25 taxa,^[4] mens Tesky (1993) kun nevner 13 taxa.^[5] ITIS anerkjenner imidlertid ingen underarter.^[6] Norske navn er direkte oversettelse fra Engelsk og er uoffisielle.

Treliste

Rodentia, gnagere
- Castorimorpha, bevergruppen
  - Castoridae, beverfamilien
    - Castorinae,
      - Castor, bevere
        C. fiber, bever
        
        amerikansk bever C. canadensis, (monotypisk iflg. ITIS)^[6]
        C. c. canadensis (nominatformen), fra det nordlige Mexico gjennom USA med Alaska og det meste av Canada, men ikke arktisk Canada
        
        C. c. acadicus, acadiabeve, (invalid taxon)
        
        C. c. baileyi, humboldtbever, Humboldtvassdraget i Nevada (invalid taxon)
        
        C. c. belugae, alaskabever, Cook Inlet fra Alaskabukta til Anchorage i Alaska (invalid taxon)
        
        C. c. caecator, newfoundlandbever, (invalid taxon)
        
        C. c. carolinensis, carolinabever, det sørlige USA, nord til Virginia, det nordlige Ohio, Indiana, Illinois og vestover til det sørøstlige Iowa, østlige Missouri, østlige Arkansas og Louisiana (invalid taxon)
        
        C. c. concisor, coloradobever, (invalid taxon)
        
        C. c. duchesnei, duchesneerbever, (invalid taxon)
        
        C. c. frondator, sonorabever, fra Sonora River i det nordlige Mexico til Californiabukta (invalid taxon)
        
        C. c. idoneus, oregonbever, (invalid taxon)
        
        C. c. labradorensis, labradorbever, (invalid taxon)
        
        C. c. leucodontus, stillehavsbever, langs kysten mellom California og Alaska (invalid taxon)
        
        C. c. mexicanus, riograndebever, Rio Grande, spesielt Big Bend nasjonalpark i Texas (invalid taxon)
        
        C. c. michiganensis, woodsbever, Tahquamenon River i Michigan (invalid taxon)
        
        C. c. missouriensis, missourielvebever, (invalid taxon)
        
        C. c. pacificus, washingtonbever, Lake Keechelus, Cascade Mountains, Kittitas County, Washington (invalid taxon)
        
        C. c. pallidus, pallidbever, (invalid taxon)
        
        C. c. phaeus, admiraltybever, Admiralty Island, Alaska (invalid taxon)
        
        C. c. repentinus, coloradoelvebever, Coloradoelven (invalid taxon)
        
        C. c. rostralis, (elvesystemene øst av Store Saltsjø), (invalid taxon)
        
        C. c. sagittatus, caribubever, (Cariboo River, Britisk Columbia, Canada) (invalid taxon)
        
        C. c. shastensis, shastabever, Shasta River i det nordlige California (invalid taxon)
        
        C. c. subauratus, gyllenbever, Merced River (ved Snelling) og Tuolumne River (nedstrøms Lagrange) i Yosemite nasjonalpark, California (invalid taxon)
        
        C. c. taylori, nevadabever, det nordlige Nevada, Snake River vassdraget (invalid taxon)
        
        C. c. texensis, texasbever, det østlige Texas (invalid taxon)
        
        †C. californicus, kaliforniabever

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.
^ BirdLife International 2012. Castor canadensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: T4003A10308341. Besøkt 2015-10-05.
^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for amerikabever Castor canadensis som HI (SE i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
^ ^a ^b Jenkins S.H. & P.E. Busher, 1979. Castor canadensis. Technical Report Mammalian Species 120. American Society of Mammologists. Shippensburg (Pennsylvania). 8 pp.
^ ^a ^b Tesky, Julie L. 1993. Castor canadensis. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory (Producer).
^ ^a ^b ^c ^d ^e Pollock, M.M., G.M. Lewallen, K. Woodruff, C.E. Jordan and J.M. Castro (Editors) 2018. The Beaver Restoration Guidebook: Working with Beaver to Restore Streams, Wetlands, and Floodplains. Version 2.01. United States Fish and Wildlife Service, Portland, Oregon. 189 pp. Online at: http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp Arkivert 5. august 2019 hos Wayback Machine.
^ National Symbol of Canada Act (R.S.C., 1985, c. N-17). Minister of Justice, Canada, April 21, 2020
^ ^a ^b ^c ^d Roisin Campbell-Palmer, Derek Gow, Gerhard Schwab, Duncan Halley, John Gurnell, Simon Girling, Skip Lisle, Ruairidh Campbell, Helen Dickinson, Simon Jones, Howard Parker, Frank Rosell (2016). The Eurasian Beaver Handbook: Ecology and Management of Castor fiber. Pelagic Publishing Ltd. s. 214. ISBN 9781784271152.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Hollander, H.D., van Duinen, G. A., Branquart, E., Hoop, L.D., De Hullu, P.C., Matthews, J., ... & Leuven, R.S.E.W. (2017). Risk assessment of the alien North American beaver (Castor canadensis).
^ Christensen, Tor Bjarne (2013) Reddet i tolvte time Arkivert 5. juli 2022 hos Wayback Machine.. Natur & miljø, Naturvernforbundet, 22.03.2013.

Eksterne lenker

(en) amerikansk bever i Encyclopedia of Life
(en) amerikansk bever i Global Biodiversity Information Facility
(no) amerikansk bever hos Artsdatabanken
(sv) amerikansk bever hos Dyntaxa
(en) amerikansk bever hos Fauna Europaea
(en) amerikansk bever hos Fossilworks
(en) amerikansk bever hos ITIS
(en) amerikansk bever hos NCBI
(en) Kategori:Castor canadensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Castor canadensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Castor canadensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Castor canadensis (TSN 180212). Integrated Taxonomic Information System. Hentet ut 10. oktober 2015.

[adb_taxon_128147-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.

[2] BirdLife International 2012. Castor canadensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: T4003A10308341. Besøkt 2015-10-05.

[fremmedart-3] Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for amerikabever Castor canadensis som HI (SE i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.

[Jenkins_&_Busher_(1979)-4] Jenkins S.H. & P.E. Busher, 1979. Castor canadensis. Technical Report Mammalian Species 120. American Society of Mammologists. Shippensburg (Pennsylvania). 8 pp.

[Tesky_(1993)-5] Tesky, Julie L. 1993. Castor canadensis. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory (Producer).

[Pollock_et_al._(2018)-6] Pollock, M.M., G.M. Lewallen, K. Woodruff, C.E. Jordan and J.M. Castro (Editors) 2018. The Beaver Restoration Guidebook: Working with Beaver to Restore Streams, Wetlands, and Floodplains. Version 2.01. United States Fish and Wildlife Service, Portland, Oregon. 189 pp. Online at: http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp Arkivert 5. august 2019 hos Wayback Machine.

[Minister_of_Justice_(2020-04-21)-7] National Symbol of Canada Act (R.S.C., 1985, c. N-17). Minister of Justice, Canada, April 21, 2020

[Campbell-Palmer_et_al._(2016)-8] Roisin Campbell-Palmer, Derek Gow, Gerhard Schwab, Duncan Halley, John Gurnell, Simon Girling, Skip Lisle, Ruairidh Campbell, Helen Dickinson, Simon Jones, Howard Parker, Frank Rosell (2016). The Eurasian Beaver Handbook: Ecology and Management of Castor fiber. Pelagic Publishing Ltd. s. 214. ISBN 9781784271152.

[Hollander_et_al._(2017)-9] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Hollander, H.D., van Duinen, G. A., Branquart, E., Hoop, L.D., De Hullu, P.C., Matthews, J., ... & Leuven, R.S.E.W. (2017). Risk assessment of the alien North American beaver (Castor canadensis).

[Christensen_(2013)-10] Christensen, Tor Bjarne (2013) Reddet i tolvte time Arkivert 5. juli 2022 hos Wayback Machine.. Natur & miljø, Naturvernforbundet, 22.03.2013.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]