Aman Andom
| Aman Andom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aman Mikael Andom 21. juni 1924  Tsazega (Italian Eritrea, Kongedømmet Italia) | ||
| Død | 23. nov. 1974 (50 år) Addis Abeba (Derg) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Royal Military Academy Sandhurst | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Etiopia | ||
Aman Mikael Andom (født 1924, død 17. november 1974) var det første statsoverhodet i Etiopia etter keiserdømmets avskaffelse. Han var en eritreer. Aman var også den første formannen i Derg (Den samordnede komitéen for de væpnede styrkene, politiet og den territoriale hæren), den prosovjetiske, kommunistiske militærjuntaen som overtok makten i Etiopia etter at Keiserriket Etiopia under keiser Haile Selassie ble styrtet 12. september 1974. Han styrte fram til han ble drept i et attentat utført av hans egne tidligere tilhengere to måneder senere.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Aman Mikael Andom var født i landsbyen Tsazega i det daværende Italiensk Eritrea.[1] Han hadde fire søsken. Aman var lutheraner.[2]
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Han er utdannet i Sudan, men returnerte til Etiopia sammen med britiske styrker som kjempet mot de italienske og gjeninnsatte keiser Haile Selassie. Han utmerket seg med en fremragende militær karriere og hadde kommandoen over den etiopiske kontingenten i koreakrigen og kongokrisen.[3] I 1962 ble han utnevnt til generalmajor. Under den etiopisk-somaliske grensekrigen i 1964 fikk han tilnavnet «ørkenløven» etter en trefning med somaliske styrker i Ogaden.[2]
Statsoverhode
[rediger | rediger kilde]Amans offisielle tittel var Formann for det provisoriske militære administrasjonsråd (kjent som Derg), og han var fungerende statsoverhode da militærregimet utnevnte kronprins Amha Selassie til tronfølger, en utnevnelse som senere ble opphevet av Derg og som aldri ble akseptert som legitim av kronprinsen.[4]
Som eritreer var Aman litt på kant med majoriteten i Derg. Han ønsket en fredelig maktovertakelse, mens hans opponenter ønsket å knuse Den eritreiske frigjøringsfront militært. Aman gikk så langt som til å gjennomføre to personlige besøk i Eritrea, det første fra 25. august til 6. september 1974, og det andre i november 1974, hvor han slo fast i taler at keiserdømmets behandling av Eritrea var over og at de nye makthaverne ønsket nasjonal enhet og utvikling for Eritrea. Han sa også at han ville gjøre undersøkelser omkring de militæres kriminelle handlinger mot eritreerne og straffe de skyldige.[2]
Samtidig hadde Derg begynt å eliminere opponenter innenfor militæret. Den 7. oktober 1974 stormet Derg-lojale soldater en ingeniørbataljon og drepte fem, mens resten ble internert.[5]
General Aman søkte støtte utenfor Derg, blant andre i militæret og ellers i landet hvor han var populær. Den 15. november 1974 sendte han en melding til alle militære enheter om at han var sterkt kritisk til Derg. Under et toppmøte i Derg to dager senere ba Mengistu Haile Mariam om at det ble sendt 5000 soldater til Eritrea og seks fengslede utsendinger ble henrettet. Aman nektet, trakk seg fra alle offisielle verv og trakk seg tilbake til sin bolig.[6]
Dødsfall =
[rediger | rediger kilde]Den 23. november 1974 døde Aman i kamp mot soldater som var sendt til hans hjem for å arrestere ham. Samme kveld ble de politiske fangene som Derg hadde bedt om at ble henrettet, flyttet fra Menelik-febgslet til Akaki-fengslet hvor de ble henrettet og begravd i en massegrav.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Murtaza, Niaz (1998). The Pillage of Sustainablility in Eritrea, 1600s-1990s: Rural Communities and the Creeping Shadows of Hegemony. Greenwood Publishing Group. s. 78. ISBN 9780313306334.
- ^ a b c «Biography of General Aman Andom» (PDF). emnetu.com.
- ^ Akyeampong, Emmanuel Kwaku (2. februar 2012). Dictionary of African Biography Volumes 1-6. Oup USA. s. 199. ISBN 978-0-19-538207-5.
- ^ Ottaway, Marina; Ottaway, David (1978). Ethiopia: Empire in Revolution. Africana Publishing Company. s. 59f og 29. ISBN 9780841903630.
- ^ Zewde, Bahru (2001). A History of Modern Ethiopia, 1855–1991. James Currey. s. 238. ISBN 9780821414408.
- ^ Lefort, René (1983). Ethiopia, an Heretical Revolution?. London: Zed Press. s. 73. ISBN 9780862321543.
- ^ Ottaway, Marina; Ottaway, David (1978). Ethiopia: Empire in Revolution. Africana Publishing Company. s. 61. ISBN 9780841903630.