Hopp til innhold

Alprazolam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bildet ovenfor viser en pakke med (Alprazolam) Xanor tabletter.
Alprazolam
Systematisk (IUPAC)-navn
8-Kloro-1-metyl-6-fenyl-4H-[1,2,4]triazolo[4,3-a] [1,4]benzodiazepin
Identifikatorer
CAS-nummer28981-97-7
ATC-nummerN05BA12
PubChem2118
DrugBankDB00404
ChemSpider2034
Kjemiske data
FormelC₁₇H₁₃ClN₄
Molmasse308,083 g/mol
SMILESCC1=NN=C2N1C3=C(C=C(C=C3)Cl)C(=NC2)C4=CC=CC=C4
Farmakokinetiske data
MetabolismeLever
HalveringstidCa. 12 timer
UtskillingUrin
Terapeutiske data
Lovlig statusB-Preparat; vanedannende legemiddel (NO)
KlassifiseringBenzodiazepin
VirkningsmekanismeForsterker effekten av GABA
Xanax (alprazolam) 2 mg tri-score-tabletter (UTENLANDSK)

Alprazolam er et virkestoff innenfor legemiddelgruppen benzodiazepiner. I Norge markedsføres preparatet som Xanor, mens det i en del andre land er kjent som Xanax. Alprazolam virker dempende på sentralnervesystemet. Det benyttes ved behandling av panikksyndrom, når annen behandling ikke har ført frem eller av spesielle grunner anses som uegnet.

Farmakologiske egenskaper

[rediger | rediger kilde]

For virkningsmekanisme og bivirkninger se benzodiazepiner

Virkningsmekanismen for alprazolam tilsvarer andre benzodiazepiner. Medikamentet absorberes effektivt. Effekten av stoffet vil som regel inntre etter ca. 20 minutter. og gir maksimal konsentrasjon i blod etter 1–1,5 timer. Halveringstiden er ca. 12 timer.

I Norge finnes det to forskjellige typer Xanor.

  • Xanor
  • Xanor Depottabletter

Alprazolam/Xanor-tabletter blir i dag produsert av legemiddelfirmaet Pfizer

Langvarig bruk kan føre til fysisk og psykisk avhengighet. Risikoen for avhengighet er større når dosen og behandlingslengden økes, når man blander med andre typer benzodiazepiner, samt økt risiko hos misbrukere eller tidligere misbrukere av legemidler og alkohol.[1]

Potensen til alprazolam er ca. 40 ganger høyere enn potensen til oksazepam (Sobril, Alopam). Det vil si at 1 mg alprazolam tilsvarer 40 mg oksazepam.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2017. Besøkt 26. august 2017. 
  2. ^ «Vanedannende legemidler» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. mai 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]