Hopp til innhold

Ahmad ibn Fadlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ahmad ibn Fadlan
Fødtca. 879Rediger på Wikidata
Bagdad[1]
Dødca. 960Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, geograf, diplomat, reisende Rediger på Wikidata

Ahmad ibn Fadlān ibn al-Abbās ibn Rašīd ibn Hammād,[2] arabisk språk أحمد بن فضلان بن العباس بن رشيد بن حماد, var en arabisk reisende, krønikør og forfatter som levde på 900-tallet. Han er særlig kjent for sin reiseskildring som han skrev etter å ha deltatt i et diplomatisk oppdrag for kalifen i Bagdad til volga-protobulgarernes konger. I fortellingen finnes blant annet tidlige øyenvitneskildringer av det som kan være vikinger.[3] Dette er dog omstridt blant historikere.

Oppdraget

[rediger | rediger kilde]

Ibn Fadlan var medlem i en utsendt delegasjon fra Bagdad år 921 av kalifen al-Muqtadir til det Volgabulgarske riket. Volga-protobulgarerne hadde konvertert til islam700- og 800-tallet. Kalifen ville at de skulle anerkjenne hans overhøyhet; som motytelse skulle kalifen blant annet bekoste et fort til den volgabulgarske kongen. Til tross for at utsendingen nådde fram ble ikke oppdraget vellykket ettersom de ikke lyktes med finansieringen av bygget. At kongen ikke fikk de utlovede pengene førte til at volga-protobulgarerne beholdt malikiretningen som sin tro i stedet for å gå over til hanafiretningen som de fulgte i Bagdad.

Sendebudene forlot Bagdad den 21. juni 921 og kom fram til volga-protobulgarerne den 12. mai 922 etter en lang og krevende reise. Reisen gikk via Bukhara og Khoresm sør for Aralsjøen. De var lovet fri ferdsel gjennom Oghuzernes område av en krigsherre, en kudarkin, men de ble likevel overfalt av oghuzbanditter og tvunget til å betale en løsesum. De overvintret i Jurjaniya før de fortsatte nord over elva Ural. Deretter kom de fram til volga-protobulgarernes by ved de tre sjøene på Volga, nord for Samara.

Etter ankomsten foretok Ahmad ibn Faladin seg en reise lengre nord til en plass kalt Wisu, hvor han gjorde flere iakttagelser av handel mellom volga-protobulgarene og lokale finske komistammer.

Møtet med ruserne

[rediger | rediger kilde]

Brorparten av Ahmad ibn Fadlans reiseskildring er en beskrivelse av rusene, i teksten rūsiyyah eller روس. Disse pleier å bli identifisert som nordiske handelsreisende hvilket gjør det til en tidlig øyenvitneskildring av vikinger.[3]

Etter beskrivingen var ruserne et handelsfolk som oppretter en markedsplass i nærheten av volga-protobulgarenes leir. Deres kropper beskrives som like høye som palmer med rødmusset hud og blondt hår. Han beskriver også tatoveringer fra fingerneglene til halsen med mørkeblå eller grønne mønster som ligner tre eller andre figurer. Alle menn er bevæpnet med øks, kniv og sverd.

Ahmad ibn Fadlan beskriver og forskrekkes over deres morgenvask der alle vasker seg i samme vann:

Hver dag vasker de ansikt og hode i det mest skitne og eklest tenkbare vann. Det går til så at hver morgen kommer en slavekvinne med en vaskefat med vann. Hun gir det til sin herre, og han vasker hendene, ansiktet og håret og greier det med en kam i vaskefatet. Siden snyter han seg og spytter i vannet, ja det finnes ikke noe ekkelt som han ikke gjør i samme vann. Når han har gjort seg ferdig bærer slavekvinnen fatet videre til neste og han gjør det samme som kameraten. Og så bærer hun det videre fra den ene til den andre til det har gått rundt til alle i huset. Og en og hver snyter seg og spytter i vaskefatet og vasker ansiktet og håret i det.[4]

Han ble også vitne til en førkristen høvdingbegravelse som også er et av de få førkristne ritualer som har blitt beskrevet av et øyenvitne.[3]

Manuskriptene

[rediger | rediger kilde]

Skildringen var lenge bare kjent som et ufullstendig referat i den assyriske læremesteren Yaqut al-Hamawis geografiske verk under beskrivelsen av elva Volga. Året 1923 fant man en mer komplett utgave av en tyrkisk historiker på et museum i Mashhad i Iran. Manuskriptet er fra 1200-tallet og inneholder flere geografiske tekster hvorav en er et stort stykke fra Ahmad ibn Fadlans reisebeskrivelse. Det finnes ytterligere fragment i den persiske geografen Amin Razis verk Haft Iqlīm fra 1500-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016924061, besøkt 5. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Uttal Arkivert 12. mars 2014 hos Wayback Machine. Svenska Nationalencyklopedin
  3. ^ a b c Ohlmarks, Åke, Fornnordiskt lexikon (Stockholm 1994) s. 171f.
  4. ^ (OBS: Oversatt fra svensk sitat)Araber Vikingar Väringar, Stig Wikander, Svenska Humanistiska Förbundet, Lund 1978 ISBN 91-85158-07-0 s. 63

Les videre

[rediger | rediger kilde]
  • Ch. M. Fraehn, Die ältesten arabischen Nachrichten über die Wolga-Bulgaren aus Ibn-Foszlan's Reiseberichte. – «Memoires de L'Academie Imper. des Sciences.», VI serie, 1823.
  • Ibn Fadlan, Voyage chez les Bulgares de la Volga, trad. Marius Canard, Paris 1988.
  • Collection of Geographical Works by Ibn al-Faqih, Ibn Fadlan, Abu Dulaf Al-Khazraji, ed. Fuat Sezgin, Frankfurt am Main, 1987.
  • Gordon, Stewart, When Asia was the World: Traveling Merchants, Scholars, Warriors, and Monks who created the "Riches of the East" Da Capo Press, Perseus Books (2008). ISBN 0-306-81556-7.
  • Flowers, Stephen E. (introduktion och kommentar), Ibn Faldan's Travel-Report As it Concerns the Scandinavian Rûs, Rûna-Raven Press (1999)
  • Wikander, Stig, Araber Vikingar Väringar, Svenska Humanistiska Förbundet (Lund 1978) ISBN 91-85158-07-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]