Émile Picard

Émile Picard
Født	Charles Émile Picard; 24. juli 1856; Paris
Død	11. des. 1941 (85 år); Paris
Beskjeftigelse	Matematiker, universitetslærer
Embete	Stol nr. 1 i Académie française (1924–1941); président de la Société mathématique de France (1884–1884); president (Bureau des longitudes, 1923–1924); president (Det franske vitenskapsakademiet, 1910–1910) ;
Utdannet ved	École normale supérieure (1874–1877) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: matematikk); Lycée Henri IV (1868–1874); Lycée Michelet, Vanves (1864–1868)
Doktorgrads-; veileder	Gaston Darboux (first doctoral advisor); Charles Hermite
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Cimetière du Montparnasse
Medlem av	15 oppføringer Royal Society; Académie française (1924–1941) (erstatter: Charles de Freycinet, erstattet av: Louis de Broglie); Det franske vitenskapsakademiet; Sovjetunionens vitenskapsakademi; Vitenskapsakademiet i St. Petersburg; Ligue de la patrie française; Det prøyssiske vitenskapsakademiet; Det pavelige vitenskapsakademi; American Academy of Arts and Sciences; Det ungarske vitenskapsakademiet; Det russiske vitenskapsakademi; Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL; Académie internationale d’histoire des sciences; National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); Accademia delle Scienze di Torino (1897–)
Utmerkelser	Storkors av Æreslegionen (1932); Prix Poncelet (1886); Grand prix des sciences mathématiques (1888); Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow; Utenlandsk medlem av Royal Society (1909)
	Signatur
	Émile Picard på Commons

Charles Émile Picard (født 24. juli 1856 i Paris, død 11. desember 1941 samme sted) var en fransk matematiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av en silkefabrikksjef i Vauxbuin nær Soissons, som hadde utsalg i Rue du Faubourg Saint-Denis i Paris. Han fikk klassisk utdannelse ved Vanves 1864-1868, også ytterligere høyere utdannelse.

Karriere

Picard ble i 1877 maître de conférences og i 1886 professor ved universitetet i Paris. Hans fremste arbeider er innen matematisk analyse. Slik utviklet han Picard-satsen som sier at en hel analytisk funksjon tar alle komplekse verdier med høyst ett unntak. Picard skrev Traité d'analyse som kom ut i tre bind i flere utgaver og er blitt en av de mest brukte lærebøkene i funksjonsteori.

Videre oppdaget han visse funksjoner av to variabler, som er analoge med de av Henri Poincaré oppdagede Fuchsiske funksjoner. Undersøkelsene rundt disse nye funksjoner henger sammen med arbeider over algebraiske former og over transformasjonsgrupper.

Til teorien for differensialekvasjoner gav Picard viktige bidrag. Slik grunnla og utviklet han innen teorien for lineære differensialekvasjoner en teori analog med den Évariste Galois gav for algebraiske ekvasjoner. Videre utviklet han en metode til ved hjelp av suksessive approksimasjoner bevise eksistensen av integralen til en gitt differensialekvasjon og i visse tilfeller studere egenskapene hos den. Samme metode hadde han tidligere med stor framgang anvendt ved studiet av partielle differensialekvasjoner av andre orden.

Blant Picards øvrign arbeider merkes de som behandler teorien for algebraiske overflater og de til disse hørende integraler. Sammen med Max Noether skapte og till sine grunntrekk utviklet han her en teori som vel i visse tilfeller fremviser likheter med den for de algebraiske kurver og de dertil hørende abelske integraler, men som imidlertid i en mengde vesentlige deler er forskjellig fra denne og der enda større vanskeligheter fremtrer. Disse undersøkelser er av stor betydning også for teorien for differensialekvasjoner.

Picards arbeider over algebraiske overflater er sammenstilte i Théorie des fonctions algébriques de deux variables (1897). I Traité d'analyse (1891) gav han en mesterlig oversikt over oppdagelsene og fremskrittene innen analysen under de forugående tiårene.

Senere vendte han seg med iver mot utviklingen av teorien for lineære integralekvasjoner.

Han ble i 1889 medlem av Institut de France, og var også medlem av Bureau des longitudes, ble Det franske vitenskapsakademis stående sekretær (1917) og medlem av Det franske akademi (1924, etter Charles de Freycinet).

Verker

Picard, Émile (1891–1896). Traité d'Analyse. Paris: Gauthier-Villars et fils. OCLC 530823. ^[13]
Picard, Émile (1905). La science Moderne et son état Actuel. Paris: E. Flammarion. OCLC 43307396.
Picard, Émile (1922). La Théorie de la Relativité et ses Applications à l'astronomie. Paris: Gauthier-Villars. OCLC 1025334.
Picard, Émile (1922). Discours et Mélanges. Paris: Gauthier-Villars. OCLC 4855336.
Picard, Émile (1931). Éloges et Discours Académiques. Paris: s.n. OCLC 13473598.
Picard, Émile (1978–1981). Œuvres de Ch.-É. Picard. vol. I–IV. Paris: Centre National de la Recherche Scientifique. OCLC 4615520.

Referanser

^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Base biographique, oppført som Emile Picard, BIU Santé person ID 2733^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100247, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID charles-emile-picard, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пикар Эмиль, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, oppført som émile Picard, GeneaStar person-ID picardcharl^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 14. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID emile-picard, besøkt 6. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.pas.va^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Léonore LH//2144/15^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 282^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Craig, T. (1893). «Picard's Traité d'Analyse». Bull. Amer. Math. Soc. 3 (2): 39–65. doi:10.1090/s0002-9904-1893-00166-3.

[hash-a55983a6718680e7ff66b346619bae5edcbdd854-1] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-be545578d137b50b4964c049aec1259ac7ee8590-2] Base biographique, oppført som Emile Picard, BIU Santé person ID 2733^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6ff2cb72ec4d3761373e440e26df65f8167de520-3] uaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100247, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-11c98ee872ede14bf492d4abfe49156c44b0cebc-4] www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID charles-emile-picard, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ecd52012b6951622a8db6752a807939c688eedb2-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пикар Эмиль, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bb7d0ed0e6634cb8c52aae5166d2e4399d003b84-6] GeneaStar, oppført som émile Picard, GeneaStar person-ID picardcharl^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-84b8241a112daedaccb18d1af6d8e95859048660-7] Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 14. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1cfd4e3d05dcea91d69f6a808b52518fb8efa040-8] LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ef7d52b9382b0ad855d77c9b0e369423f6b5a5d3-9] -francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID emile-picard, besøkt 6. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a72338d689bca3ea01bde33712c24ad8f12aaab7-10] www.pas.va^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-117e4bc150f382962eedcef484a4cefe33c16eba-11] Léonore LH//2144/15^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5acce1c3d4219b1d1d7c4c7263a60af17fcaa6e0-12] Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 282^{[Hentet fra Wikidata]}

[13] Craig, T. (1893). «Picard's Traité d'Analyse». Bull. Amer. Math. Soc. 3 (2): 39–65. doi:10.1090/s0002-9904-1893-00166-3.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]