Hopp til innhold

Åpenbaring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gud

Konseptet Gud
Gud  · Gudsbevis  · Demiurg
Monisme  · Unitarisme  · Dualisme
Treenighet  · Teologi


Typer gudstro
Teisme  · Monoteisme  · Polyteisme
Panteisme  · Panenteisme  · Henoteisme
Deisme  · Pandeisme


Synet på Guds eksistens
Ateisme  · Agnostisisme
Ignostisisme  · Apateisme


Erfaring og praksis
Tro  · Bønn  · Åpenbaring
Mystikk  · Esoterikk


Beslektede temaer
Religion  · Filosofi  · Myte
Metafysikk  · Gnostisisme · Ontologi

«Åpenbarings-skrift», første utkast til en tavle av Bahá'u'lláh (1817–1892), grunnleggeren av bahaireligionen.

Åpenbaring er det som viser eller åpenbarer seg, særlig syner, visjoner og beskjeder fra guddommer, ånder eller forfedre.

Religiøse åpenbaringer

[rediger | rediger kilde]
Apostelen Johannes skrev angivelig ned sine profetiske endetidsspådommer i Johannes' åpenbaring etter religiøse åpenbaringer. Bibelfortellingene omtaler flere steder åpenbaringer fra jødenes gud, men også tegntydere som en naturlig del av oldtidskulturene.

Åpenbaring er et teologisk begrep som finnes i mange religioner. Dets innhold er derfor like forskjellig som det finnes religioner. I alminnelighet kan åpenbaring sies å være det hvor religionen framtrer som et virkelig, eller ektefølt, forhold fra Gud til mennesket. Et slikt forhold kan ikke bevises på en vitenskapelig måte, og åpenbaring kan derfor kun oppfattes og formidles som tro.

Åpenbaring handler om tro på at religiøse budbærere, helgener og profeter som åpenbarer en form for guddommelig budskap til menneskene. Åpenbaringen er ofte delt i to deler,[trenger referanse] den første er den viktigste og tilhører den evige verden og består av guddommelige sannheter og viktige grunnsetninger.

I naturreligioner var det som regel stammens eller gruppens sjaman som åpenbarte den høyeste viljen som naturens variasjoner, tid for seremonier, ofringer og lignende. Sjamanen var under selve åpenbaringen i en form for transelignende tilstand i kortere eller lengre varighet.

Innen jødedommen, islam og andre religioner med profeter er det ofte profetene som formidlet en åpenbaring fra Gud. Profetenes guddommelige åpenbaringer kan skje på flere måter, og beskrevet i mange religiøse tradisjoner. Selve åpenbaringen hvor profeten er i nærkontakt med Gud (bortenfor tid og rom), påvirket de som beskrev hendelsen.

Innen religioner med en hellig skrift, som eksempelvis Den hebraiske Bibelen, Det nye testamente, og Koranen, er det vanligvis skriften som formidler åpenbaringen. Ikke alle kristne mener at skriftene er åpenbaringer.

Eksempler på tidsbestemte åpenbaringer

[rediger | rediger kilde]
  • De mosaiske lovene, «øye for øye og tann for tann».
  • Muhammed åpenbarer at en mann kan gifte seg med fire kvinner om krig etterlater et underskudd av menn, og et overskudd av kvinner. På den måten kan samfunnet bestå grunnet nye samfunnsmedlemmer.
  • Bahá'u'lláh åpenbarer likestilling mellom mann og kvinne.
  • Papantzin forutser conquistadorenes ankomst