Hopp til innhold

«Mars» (1564)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Mars»
Skipet «Mars», Rekonstruksjon av admiral Jacob Hägg.
Karriere
LandSverige
FlaggstatSverige
SkipstypeStorskip som type gallion
Bygget ved Björkenäs ved Kalmar
Operativ1564
SkjebneEksplodert og senket under det første slaget ved Öland den 31. mai 1564
Tekniske data
Deplasement700 lester, oppgitt til 1800 tonn
LengdeUklart, oppgitt til 49 meter
BestykningSe tekst;
107 skyts fra de største til de minste (svensk opplysning)
168-173 skyts fra de største til de minste (dansk opplysning)
Mannskap800 mann, hvorav 350 sjømann og 450 knekter

«Mars», som er bedre kjent som «Makalös» i ettertiden, var i sin samtid et av de aller største krigsskipene i verden. Skipet ble bygget og sjøsatt ved orlogsverftet Björkenäs ved Kalmar by fram til det var ferdigstilt og levert til admiral Jakob Bagge. Den svenske kongen Erik XIV, som overtok den svenske flåten etter sin far Gustav Vasa, satset meget sterkt på en utbygging av flåteorganisasjonen og ønsket seg et nytt flaggskip med hans fars berømte «Stora Kraveln» som forbilde.

Det nye storskipet ble ansett for å være det største skipet som noensinne var sett på Østersjøen. Det var bygget som et artilleriskip med en bestykning på opptil 107 eller 173 stykker, fra minst 2 hele kartover, de største skipskanonene den gang, til de mindre falkenettene for kamp på nært hold. Listene over bestykningen viser minst 15 større kartoverskyts og 53 vanlige slanger, langløpede kanoner som var et vanlig skipsartilleri på 1500- og 1600-tallet. Resten var mindre skyts av metall som kobber og jern for forsvarsinnsats som under entringskamp når fienden entret skipet for bitre og blodige nærkamper.

I likhet med forgjengeren «Stora Kraveln» hadde «Makalös», som har blitt legendarisk etter sitt eksplosive endelikt under slaget ved Öland, noenlunde like stor deplasement, minst 700 lester eller opptil 1800 tonn. Hvordan skipet så ut er ikke kjent, men det var en stor todekker med to kanondekk og en besetning på rundt 800 sjømenn og knekter. Det var ikke bygget som et tradisjonelt krigsskip i sin samtid med hovedvekt på å ha flest mulig menn ombord for entring av andre skip, men som et rent artilleriskip kunne det ha 15 % av den samlede krigsflåtens ildkraft.

De lübeckske skipene som etter meget hard kamp hadde klart å nedkjempe den svenske giganten, tok tre flagg med seg fra åstedet for å henge dem opp i byens kirker som et bevis på sine bragder. Flaggene eksisterte ikke lenge etter herjingene under den andre verdenskrigen. I Lübeck var man så stolt over erobringen og ødeleggelsen av det svenske krigsskipet at det kom flere hyllingsberetninger av propagandaverdi. Det ble sagt at «Mars», som ble kalt «Makalös» senere, skulle være ti fot lengre enn St. Peterskirken i Lübeck, som fremdeles eksisterer den dag i dag. Et vrakfunn etter det som formodentlig er «Mars», ble offentliggjort den 19. august 2011.

Historisk bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Den svenske kongen Gustav Vasa som grunnla den svenske flåten i 1522, utbygde det svenske flåtevesenets kapasitet til å bygge, sjøsette og bemanne fartøyer i løpet av sin regjeringstid, som en følge av erfaringene under sjøtogene i krigene fram til 1536. De fleste skipene var innkjøpt og oppbrakte fra utlandet i begynnelsen med etterfølgende defekter.[1] Den statlige skipsbyggingen begynte å ta form under ledelse av svenskekongen etter slutten på Grevefeiden i 1536, men det var ikke bygd mange skip på de nye orlogsverftene i Stockholm, Västervik, Kalmar og Åbo fram til 1550-årene.

I 1558 ble Kalmar, Kronobergs län og Öland gitt bort som len til kongens eldste sønn, hertug Erik som flyttet landets neste viktigste orlogsverft fra Kalmars skeppsgård under Kalmar slott til Björkenäs ettersom landhevingen gjorde vannet under slottet grunnere med tiden.[2] Det første storskipet som ble bygd på det nye orlogsverftet skal være «Sankt Erik», sjøsatt i 1560. I det samme året døde Gustav Vasa, og ble etterfulgt av sin sønn som ble kronet i juni 1561 som Erik XIV av Sverige. Den unge regenten arvet over tretti skip etter sin far, deriblant det nye storskipet «Elefanten» som erstattet det gamle flaggskipet med det samme navnet.

En russisk-svensk konfrontasjon oppsto etter storfyrstedømmet Moskva underla seg republikken Novgorod i 1478 og Pskov-republikken i 1510, og kom fram til Finskebukta og Livland med den viktige handelshavnen Reval. Denne konfrontasjonen førte til åpen krig under den store russiske krig i 1554 til 1557 mellom Vasa og Ivan den grusomme. Denne ble bare avløst av en ny krig, Livlandskrigen, på den andre siden av Finskebukta, da man sloss om kontrollen over Livland som i 1558 kom under angrep av russerne. Denne konflikten skulle i sin tur lede til konflikter mellom svenskene og andre maritime makter om handelen på Østersjøen i begynnelsen på 1560-årene.[3]

Den nye kongen av Danmark, Frederik II som etterfulgte sin far i 1559, kunne ikke tolerere den svenske ekspansjonen på Østersjøområdet på toppen av et spent forhold mellom hans kongedømme og det svenske kongedømmet, og innledet deretter samtaler med Polen og hansastaden Lübeck i 1562.[4] Den dansk-svenske fiendskapen førte til utbruddet av den nordiske syvårskrigen sommeren 1563.

Ved dette tidspunktet hadde Erik XIV besluttet å bygge et nytt storskip som skulle overgå farens nyeste flaggskip, og etter to års bygging ble det nye skipet sjøsatt mellom januar og august 1563. Sjøsettingen skjedde under ledelse av skipsbyggmester Hollinger (Holger) Olsson som hadde fått storskipet «Sankt Erik» sjøsatt og var med på å bygge «Elefanten» i Stockholm sammen med de andre skipsbyggmestre.[5][6] Det nye skipet måtte til Stockholm for utbedringer og utrustning så det kunne komme i tjeneste som flaggskip. Det er meget lite skriftlig materiale om byggingen, bare at kjølstrekkingen kan ha foregått i 1561 og at skipet var sjøsatt senest 29. august 1563, for deretter å tilbringe vinteren 1563-1564 i Stockholm.[5]

Bestykning

[rediger | rediger kilde]

To nesten samtidige dokumenter fra våren 1564 sto mot hverandre om bestykningen om bord på storskipet «Mars». Nesten alle kanoner var støpt i kanonbronse, en meget kostbar anskaffelse i samme størrelsesklasse som selve byggingen av krigsfartøyet. Med basis i de bevarte dokumentene om skipets bestykningen er det antatt at den totale vekten på alle bronsekanonene var på 72 tonn.[7]. I sammenligning hadde regalskipet «Vasa» i året 1621 en bestykning på 70 tonn.[8] De eneste jernkanoner på skipet var skjermbrekker eller stenbössar med steinammunisjon. Skjermbrekkere var sværkalibrerte kanoner av smijern eller støpejern med omhyggelige bearbeidede steinkuler som ammunisjon.[9][10]

Den svenske opplysningen fra bevarte arkliräkningar for den totale bestykningen oppgir 107 skyts for flaggskipet; 2 hele kartoger (40-pds), 2 tre kvarts kartoger (30-pds), 2 notslangor (20-pds), 7 halve kartoger (20-pds), 10 fältslangor (10-pds), 4 tre kvarts slangor (7-pds), 20 halve slangor (3-pds), 6 dubbla falkonetter (2-pds), 50 falkonetter (½ pds) og 4 stenbössar eller skjermbrekkere.[A 1] To av steinkanonene var på 8 tum (24,75 mm per tum), en på 7 tum og en på 5 tum.[11]

Den danske opplysningen kom fra admiral Herluf Trolle i et brev sendt til stattholderen i København etter sjøslaget hvor den allierte flåten møtte storskipet «Mars» i kamp; den oppgir 168 til 173 skyts for flaggskipet; 2 hele kartover, 3 trekvart kartover, 8 halve kartover, 16 feltslanger, 3 notslanger, 14 trekvart slanger, 20 halve slanger, 18 dobbelte falkoner, 60 falkoner, 24 falkenetter foruten 4 jernskærmbrækkere.[A 2] Trolle personlig hadde observerte det svenske krigsskipet på nær hold fra om bord på sitt flaggskip «Fortuna» som ble meget skadet under kampene.

«Mars» var det eneste krigsskipet i den svenske flåten i året 1564 som hadde mer enn halvparten av sin ildkraft fra tyngre skyts på 40 til 20 punds, og hadde som et prestisjeskip nesten bare bronsekanoner som bestykning. Ifølge en liste over utrustede skip i året 1562 hadde skipene bare 41,5 % av sine kanoner av bronse.[12]

Hovedmotstanderen under sjøslaget, det danske storskipet «Fortuna», hadde 48 tyngre skyts fra 2 halve kartoger (20-pds) til 6 kvarter slanger (3-pds) ifølge en bestykningsliste fra 1555.[13] Sammenligningen mellom de to storskipene viste også en viktig forskjell mellom Danmark-Norge og Sverige; mens svenskene foretrukket bronsekanoner som deres bestykning med større slagkraft, hadde ikke danskene mange tyngre bronsekanoner og stort sett hadde smijern- og støpejernkanoner. Under sjøkampene sloss svenskene med artilleriet mens danskene forsøkt å komme på kloss hold for å entre fiendens skip.[14]

Makalös i kamp

[rediger | rediger kilde]
Maleri av «Mars» i kamp, malt av Hans Bohrdt i året 1901. Maleriet viser det lybske flaggskipet «Der Engel» angrepet det svenske flaggskipet. Henger nå i Roter Saal, rådehuset i Lübeck.

Den svenske admiralen Jakob Bagge dro til sjøs fra Dalarö, etter å ha fått de kongelige instruksjoner for det svenske sjøtoget for året, den 29. mai. Erik XIV ønsket at den svenske flåten skulle til Øresund for å ta opp toll og deretter herje brutalt på de danske småøyene. Deretter skulle Bagge støtte den svenske armeen som sommeren 1564 skulle innta Blekinge. Om danskene med deres allierte fra Lübeck ville angripe Kalmar, måtte Bagge hjelpe til med forsvaret ved å engasjere den allierte flåten med sin flåte på 35 skip med 3 400 sjømenn og 1 700 knekter ombord.

Den allierte krigsflåten, under kommando av den danske admiralen Herluf Trolle og den lübeckske admiralen Fredrik Knebel, på 38 skip med et ukjent antall mann, hvorav den lübeckske avdelingen på ti skip hadde 2000 sjømenn og knekter alene, kom fram til nord for Öland den 30. mai. Der kom Trolle og Knebel inn i et meget voldsomt sjøslag med den svenske krigsflåten i løpet av to dager. Det svenske flaggskipet «Mars» gikk svært voldsomt ut mot det danske flaggskipet «Fortuna» og klarte ved hjelp av kraftige bjelker stukket ut gjennom kanonporter å holde danskene på avstand. Deretter pepret svenskene løs med alt de hadde mot de danske krigsskipene, som gang på gang måtte bryte av.

Neste dag gikk Bagge dristig til angrep med flaggskipet og bare seks andre skip i et forsøk på å presse lübeckerne inn i Kalmarsundet mellom fastlandet og Öland. Men vinden slo om, og lübeckerne dro straks fordel av dette ved å ta en posisjon i lovart mens danskene på nytt ble slått vekk med meget store skader. «Fortuna» var blitt så sterkt skadet at det måtte trekkes ut av sjøstridighetene. I lasterommet var vannet stiget til to og en halv meter. Anført av flaggskipet «Der Engel» gikk lübeckerne til angrep med hjelp av vinden og klarte å omringe den store giganten, som kort tid etterpå ble oppgitt av de andre svenske krigsskipene.

Entringskampene ble meget destruktive og blodige etter hvert som de allierte skipene kom til og hjalp hverandre mot det overlegne krigsskipet som kjempet for sitt liv. Under skarp beskytelse fra alle kanter ble de åpne dekkene på «Mars» ryddet rene i et blodbad. Det var mer enn tre hundre drepte og sårede ombord da de tyske leieknektene stormet skipet over relingene. Bagge, som var tvunget til å forskanse seg på kubryggen mellom for- og akterkastellene, måtte se hvordan Lübecks flagg i rødt og hvitt ble heist i akterstevnen mens kampene pågikk.

Ombord på «Mars» eksploderte en av de store kanonene, en såkalt «apostel», i kanondekket og ødela kubryggen der Bagge sloss sammen med sine menn. Det brøt ut ukontrollert brann, og Bagge måtte innse at det ikke var mulig å slåss videre særlig lenge. Fra «Fortuna», som hadde vendt tilbake, ropte Trolle ut til Bagge om å overgi seg mens det var mulig å unnslippe med livet i behold. Dette rådet ble fulgt av Bagge, som klatret over til «Der Engel» sammen med over ett hundre andre som rømte skipet.

Mens de gjenværende svenskene som fremdeles kunne stå på beina rømte skipet som hadde kommet i brann, strømmet flere hundre leieknekter, sjømenn og befalhavende om bord på «Mars» på utkikk etter plyndringsgods. Det var kjent at den svenske giganten var et stort skattkammer med kostbarheter, blant annet penger, og fristelsen var for stor tross brannen som etter hvert hadde spredt seg til riggingen med master og seil. Skipperne på de allierte krigsskipene innså faren og forsøkte å komme seg vekk fra det brennende storskipet.

Først kom en meget kraftig eksplosjon i batteridekkene der mye ammunisjon var lagret, deretter eksploderte selve kruttkammeret som opprinnelig hadde over to og et halvt tonn krutt lagret under vannlinjen. Den siste eksplosjonen enten brøt skroget i to eller ødela styrbordssiden, og fokkemasten skjøt rett opp i luften som en pil. De to siste eksplosjonene ombord på det svenske storskipet «Mars» forårsaket store skader på «Der Engel» og «Fuchsen», som med et nødskrik klarte å unngå å dele samme skjebne, og tok livet av over 700 svensker og 400 lübeckere. Rundt ett tusen mennesker ble med «Mars» til havets bunn.

Makalös i ettertiden

[rediger | rediger kilde]

Etter at storskipet ble sendt til havets bunn, dro de allierte tilbake på sine sterkt maltrakterte skip videre til Gotland for å fylle opp forrådene og foreta reparasjoner, samt telle opp gjenværende mannskap etter sjøslaget og ekspedisjonen i mai 1564. Herluf Trolle måtte meddele kongen at en tredjedel av besetningen i den allierte flåten hadde omkommet eller blitt skadet. Bare halvparten av den opprinnelige styrken på 2 018 mann i den lübeckske avdelingen var tilbake. De skadde måtte settes på land.

Den danske admiralen var inne på tanken om å berge kanonene fra det svenske storskipet, men under en intensiv korrespondanse med danskekongens stattholder i København måtte han innrømme at dybden der slaget stod var oppgitt til førti favner eller omkring sytti meter. Dessuten var det ikke mulig å stadfeste hvor skipet sank. Den allierte flåten dro fra Gotland den 24. juni 1564 til Bornholm. Der kunne han hente inn nytt mannskap og ekstra forråd i mellomtiden.

Tapet av flaggskipet kom som et hardt slag på svenskekongen, som ble rasende og deretter sendte sin fremste anklager, den beryktede Jöran Persson, til Dalarö for å forhøre de svenske befalhavende. Viseadmiral Clas Fleming ble beordret av anklageren til å oppgi et par lister over skip som deltok under kampene og disse som ikke deltok med heder, det vist seg at 17 skip, deriblant «Elefanten», hadde deltatt i kampene mens 19 andre skip holdt seg unna. Persson var nidkjær i sitt arbeid, nesten alle befalhavende deriblant viseadmiralen selv ble kritisert. Flere ble dømt, deriblant til døden. Det som reddet disse fra galgen var det dramatiske behovet for sjøfolk under krigen.[15]

Claes Fleming dro på nytt til sjøs, denne gang som admiral ombord på «Elefanten». Men svenskekongen stolte ikke på den nye admiralen man hadde utskjemte under anklagerprosessen, og beordret ham om å dele sitt ansvar med to andre admiraler. Dette triumviratet fungerte ikke, og en ny admiral den 12. august 1564 måtte overta kommandoen som flåtesjef utenfor Öland.[16]

Forbannelsen

[rediger | rediger kilde]

Nyhetene om tapet av det nye storskipet bare uker etter det kom i tjeneste for den svenske flåten, fulgt til rykter om hvordan en slik ulykke kunne være mulig. Gustav Vasa i 1531 innførte skatt på kirkeklokker som var gjort i bronse og kobber, i alle kirker og kapeller skulle den største klokken tars vekk og smeltes ned for å bringe viktige inntekter til statskassen. Dette statlige tvangstiltaket var upopulært for det svenske folket.

Disse ryktene skulle lede til en seig myte om at «Mars» hadde blitt senket som Guds straff for farens ugjerninger, ettersom årsaken til brannen på skipet skyldes en kanon som eksploderte. Det hviskes blant svenskene om at kanonen som forårsaket storskipets undergang, hadde blitt støpt av nedsmeltede kirkeklokker. Kirkebronsen har et for høyt tinninnhold opptil 25 %, uegnet for kanonstøping. Det vil gjør kanonene skjøre.[17] Bruk av nedsmeltede kirkeklokker for kanonstøping var ikke enestående i 1500-tallet, ved to anledninger var kirkeklokker beslaglagt i Danmark for kanonfremstilling, i 1526 og 1565. Det finnes forskjellige bronsesammensetning for produksjon av bronsegjenstander, kanonbronse som også betegnes som kanonmetall, gjerne inneholder 8-11 % tinn i forholdet 9:1 mellom kobber og tinn. Klokkemetall inneholder som regel 20-22 % tinn og er ikke så sterk i sammenligning med kanonbronsen. Allikevel er det historiske dokumenter om bruk av klokkebronse for kanonstøping.[18]

Navnet på kanonen som eksploderte om bord på «Mars» er sagt å være «apostel», en vanlig betegnelse på svære kanonstykker i 1500-tallet. Det danske motstykket som også kalles «apostler», var såkalte halve kartover med kaliber på 16 til 20 pund.[19] Andre opplysninger mente dog det var en jernkanon som hadde eksplodert.[20][21]

For ettertiden mente myten at skipet var under en forbannelse da det senket.

Makalös som vrak

[rediger | rediger kilde]

Den 19. august 2011 ble nyheten om et vrakfunn på 75 meters dybde ved Ölands norra udde omlagt 10 nautiske mil (18.5 km) ute på havet, offentliggjorde av en dykkergruppe i samarbeid med myndighetene. Det ble deretter lagt ned dykke-, fiske- og ankringsforbud på funnstedet.[22] Siden 1960-tallet hadde vrakletere deriblant Anders Franzén forsøkt å finne vraket etter «Mars» ved Ölands nordre ende. Først i sommeren 2011 ble et vrak oppdaget 10 nautiske mil (18.5 km) nord for Ölands nordre ende. Identifiseringen av vraket ved dette tidspunktet var ikke bekreftet, men undersøkelsene avslørte meget store dimensjoner på vraket og flere større kanoner. Beliggenheten av funnstedet, størrelsen på vraket og bronsekanonene indikerte at det trolig er «Mars» som har blitt oppdaget for første gang på 447 år. På en av bronsekanonene er et emblem med det svenske våpensymbolet etter huset Vasa, en risknippe, oppdaget. Undersøkelsene så langt har vist at store deler av vraket er stort sett intakt.[23]

Det endelige beviset på vrakets identitet kom i november 2011 da krigshistorikeren Ingvar Sjöblom på Försvarshögskolan røpte under et radiointervju funn av stempler på bergede kanoner tatt fra vrakstedet. Stemplene på kanonene samsvarte med opplysninger om liknende stempler i skriftlige materiale fra begynnelsen på 1560-tallet.[24] Kanonstøperiene på det europeiske kontinentet i flere århundrer produserte kanoner med lette identifiserte avskrifter og stempler som skulle vise tidspunktet når disse var ferdigstøpt og levert, hvorfra disse var kommet og heraldikk ofte ble brukt for å dokumentere våpenets tilhørighet.[25] Den aktuelle kanonen som hadde blitt identifisert, var støpt av kanonmakeren Thomas Mattson i Stockholm den 1. mai 1564 og levert til «Mars» ifølge regnskapene av arklimesteren Esbjörn Staffansson.[26] Den var en notslange på 20 punds kaliber med stykkvekt på 3 333 kg, det var to dokumenterte eksempler om bord på det svenske storskipet.

Vrakplassen hvor krigsskipet hviler har et gjennomsnittlig dybde på omtrent 72 meter ettersom det grunneste punktet er 66 meter, og det dypeste punktet på 75 meter. Det er varierte bunnforhold på vrakplassen, på babord side består materialet av grus, småstein og leire mens bunnen utenfor styrbord side består av siltsedimenter.[27]

To tredjedeler av det opprinnelige skroget gjenstår på vrakplassen, brutt opp i tre sammenhengende biter - bunnseksjonen, babordssiden og styrbordssiden.[28] Nesten hele babordssiden som er vendt oppover, er intakt mens styrbordssiden har falt ut, dels med den intakte babordssiden ovenpå seg. Bunnseksjonen ligger dels under babordssiden, de nedfalte vrakdeler og dypt ned i sedimentene som den største bevarte skrogdelen på vrakplassen. Det er mulig å komme til kjølen i den forreste delen av seksjonen, hvor den sluttet mot forskipet. Bare fragmenter av forskipet med baugen, forkastellet og de forreste deler av skroget var funnet på vrakplassen eller spredt bort på havbunnen. En del av forstevnen fra baugen var funnet 60 meter utenfor vrakplassen. En mulig hypotese mente «Mars» hadde brutt sammen i tre større deler allerede på havnivået under den siste eksplosjonen.[29]

Den synlige og meste iøynefallende delen av skroget på vrakplassen, babordssiden, hadde skilte seg fra bunnseksjonen ved slaget og falt inn mot styrbord, med to rekker kanonporter og en meget velbevarte bordlegging som sluttet mot akterskipet som vist seg å være i bedre fatning enn resten av vraket. Babordssiden og styrbordssiden av akterskipet har ikke blitt deformert eller ødelagt, med tilgjengelige konstruksjonsdetaljer som gjør en beskrivelse av akterkastellet realistisk.[30] Styrbordssiden hadde kollapset under nedfalte dekksnivåer og mindre løse vrakdeler, men deler av bordleggingen er fremdeles tilgjengelig på den forreste delen som dels reist seg over bunnen. Det hadde blitt mulig å studere konstruksjonselementer på innsiden av vraket og å komme fram til skipsartilleriet. Minst femti kanoner har blitt funnet utspredt på vrakplassen, noen av disse var massivt skadet som et resultat av eksplosjonen som senket krigsskipet.

Minst tre mynter ble funnet på stybordssiden ikke langt fra gangspillet ovenpå bjelkene som stakk ned i sedimentene. Det vist seg å være to sølvdaler og en klipping, på fremsiden av sølvdalene kan man lese avbildningen av kongen med krone, rikseple og sverd med hans valgspråk rundt seg - «Deus dat cui vult», som betyr «Gud gir den han vil». Sølvdalene var stemplet i 1563 for Erik XIV som fikk «Mars» bygd og sjøsatt.[31]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Swedish, Glete s. 534, Arkliräkningar 1564/14, 1564/15, Krigsarkivet
  2. ^ Barfod, s. 187, Herluf Trolles Breve nr. 67 d. 28. juni 1564, nr. 69 d. 29. juni 1564, Danske Samlinger II, 2 si. 188 30/5 1564

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Svenska Flottans Historia Bind 1 s. 48-50
  2. ^ «Björkenäshistorik» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 6. juli 2014. 
  3. ^ Det Första Stora Kriget s. 12-35
  4. ^ Det Första Stora Kriget s. 42
  5. ^ a b Glete - SvenskaOrlogsfartyg 1561-1570, s. 8
  6. ^ Svenska Flottans Historia Bind 1, s. 106
  7. ^ Swedish, Glete, s. 534
  8. ^ Kronans kroner, s. 13
  9. ^ Dansk Artilleri indtil 1600, s. 196-200
  10. ^ Swedish, Glete, s. 513, 534
  11. ^ Swedish, Glete s. xxii, s. 534
  12. ^ Swedish, Glete s. 535
  13. ^ Artilleri indtil 1600, s. 333
  14. ^ Swedish, Glete s. 536-537
  15. ^ Det Första Stora Kriget s. 109-110
  16. ^ Stora Första Kriget s. 118
  17. ^ Stora Första Kriget s. 109
  18. ^ Dansk Artilleri indtil 1600, s,164-169
  19. ^ Dansk Artilleri indtil 1600, s. 184
  20. ^ Dansk Artilleri indtil 1600, s. 364
  21. ^ Christian 3.s flåde, s. 184
  22. ^ Bergfeldt, Carina (19. august 2011). Sensasjonell vrak funnet i Østersjøen Aftonbladet Lest 19. august 2011.
  23. ^ TT (19. august 2011). Sensasjonell vrakfunn i Østersjøen Svenska Dagbladet Lest 19. august 2011.
  24. ^ http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=86&artikel=4781747
  25. ^ Dansk Artilleri indtil 1600 af Midchael H. Mortensen, s. 175
  26. ^ Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp I 2011 s. 18-20
  27. ^ Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II 2012 s. 7
  28. ^ Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II s. 12-14
  29. ^ Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II 2012 s. 14
  30. ^ Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II s. 15-16
  31. ^ Skeppet Mars 2012 etapp II s. 23-25

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Swedish Naval Administration 1521-1721; Resource Flows and Organisational Capabilities; Jan Glete, 2010 ISBN 978-90-04-17916-5
  • Det Första Stora Kriget, Alexej Smirnov, 2009 ISBN 978-91-7329-020-3
  • Svenska Flottans Historia bind 1 1521-1679, Malmö 1942
  • Dansk Artilleri indtil 1600, Michael H. Mortensen, 1999 ISBN 87-89022-38-6
  • Kronans kanoner, Linar Einarsson, Kalmar läns museum, 2008 ISBN 978-91-85926-69-5
  • Den danske flådes Historie 1533-1588, Christian 3.s flåde, Jørgen H. Barfod, 1995 ISBN 87-00-24526-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Mars»_(1564)&oldid=22829475»